Strømmen Trævarefabrik

Med rundt 1000 bygningsprosjekter representerer bygningene fra Strømmen Trævarefabrik et bredt spekter av trehusarkitektur fra perioden der bygninger i sveitserstil, dragestil, jugendstil og nyklassisisme hadde sin storhetstid.

Oppstarten

Sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860 og industrier knyttet til bruk av skogsvirke og sagbruk blomstret opp. Strømmen Trævarefabrik ble startet i 1884 av ingeniørene Christian Arentz Segelcke og Gabriel Kielland Hauge, begge utdannet i Dresden. På det meste hadde fabrikken 400 ansatte og leverte moduler til ferdighus til alle verdensdeler, totalt til 28 land.

Framveksten av villaforstedene utenfor de store byene var et viktig marked for ferdighusfabrikkene. Med ferdighus menes fabrikkframstilte, monteringsferdige hus, som er tegnet, prissatt og som oftest presentert i kataloger. Typehus, men også spesialtegnede og -tilpassede hus for kundene.

Verdensutstillingene

Som en del av markedsføringen av produksjonen på fabrikken, ble utstillinger en anledning til å vise seg fram for verden og da særlig med dragestilen som var populær på denne tiden. Den første fasen av ferdighusproduksjon forbindes gjerne med bygninger i sveitserstil og dragestil. 

Kataloger

Strømmen Trævarefabrik ansatte en fast arkitekt, Holger Sinding-Larsen, som var en tidligere elev av Herman Major Schirmer ved Den kongelige Tegneskole i Christiania. Det var den eldre norske trearkitekturen som stod i sentrum i Schirmers undervisning, og Sinding-Larsen deltok på Schirmers studiereiser i blant annet Gudbrandsdalen. Les om Herman Major Schirmer

Utbygging av jernbane

Fabrikken leverte stasjonsbygninger i tre til utbyggingen av jernbanen i Norge allerede fra 1892. Jernbanens bygninger ble tegnet av samtidens fremste arkitekter. Stasjonene ble oftest bygget etter typetegninger langs de forskjellige strekningene. Strømmen Trævarefabrik leverte stasjonsbygninger til Hovedbanen, Hamar-Selbanen, Gjøvikbanen, Kongsvinger-Flisabanen, Setesdalsbanen, Treungenbanen og Holmenkollbanen. Fabrikken produserte også bygninger etter oppdrag fra arkitekter utenom ferdighusproduksjonen.

Av tegningene fra fabrikken finner man også utforming og fargesetting av interiøret på stasjonsbygningene, som en «ventesal» på Strømmen stasjon". Strømmen stasjonen er tegnet av arkitekt Finn Knutsen 1901.

Langs Holmenkollbanen

Holmenkollbanen i Kristiania åpnet i 1898. Tomter ble lagt ut for salg og det ble planlagt villabebyggelse fra Gaustad og opp til Skådalen stasjon. Til dette tomtebeltet leverte Strømmen Trævarefabrik åtte ulike hustyper, både sommerhus og helårsboliger.

Fritid

Friluftslivet sto også dengang sterkt i norsk bevissthet, noe som også gjenspeiles i tegningene. Typetegningene av hytter og jaktstuer har ofte innslag av norsk natur der fjell og trær er en del av omgivelsene. Også utenlandsk aristokrati hadde fra midten av 1800-tallet oppdaget Norge som arena for fiske og fjellvandring, og bestilte flere hytter i «Norsk stil» levert til blant annet Tyskland.

Hans Hagerup Krag som etablerte Den Norske Turistforening (DNT) i 1868 var opptatt av å fremme flere aspekter ved friluftslivet. Han ønsket å bygge hospits som ga "Billigt rekreasjonsophold, fortrinsvis for anstrengte åndsarbeidere".

Hjelp til jordskjelvrammede Italia

I Norge var det tradisjon å lafte hus, ta dem ned og frakte dem til nytt oppføringssted. Strømmen Trævarefabrik utviklet tidlig hustyper som var enkle å transportere og å sette opp, langt utenfor Norges grenser. 

Tropehus 

Arkitektene hos Strømmen Trævarefabrik tegnet og leverte også hustyper beregnet på tropene og varme strøk. Konstruksjonen hadde laftevegger med ytterkledning festet ca 5 cm utenfor laftveggen med lufterom oppe og nede for sirkulasjon av luft i det varme klimaet.

Interiør

Kirker og kapeller

Fabrikken leverte flere "byggesett " til kirker, kapeller og menighetshus i inn- og utland. 

Strømmenhus i Antarktis

Fabrikken leverte de første bygninger som ble satt opp på det antarktiske kontinentet. De to hyttene i Antarktis var ferdighus i laftet tømmer fra Strømmen trevarefabrikk til bruk for en ekspedisjon på 10 mann som var ledet av Carsten Egeberg Borchgrevink. De overvintret på Kapp Adare i 1899 - 1900. Begge Borchgrevink-hyttene står fortsatt. Dette skyldes både solide byggkonstruksjoner og gode materialer.

I katalogen ble det anbefalt prefabrikkerte bolighus som lett lot seg oppføre, men med veggkonstruksjoner med reisverk i 5 x 6"eller 6 x 6" tømmer. Utvendig ble husene kledd med 1" faspanel, og på begge sider av reisverket ble det lagt ekstra isolerende lag med papp. I veggkonstruksjon, mellom grunnmur og svillstokker ble det lagt asfaltpapp for ekstra isolering, gulvet i bolighytta hadde dobbelt gulv.

Riksantikvaren har gitt tilskudd til bevaring av disse hyttene, og sammen med New Zealands Antarctic Heritage Trust sørget for at det viktige internasjonale kulturminnet fortsatt står der i dag.

Epilog

Riksantikvaren er svært glad for at dette unike tegningsmaterialet fra Strømmen Trævarefabrik nå er ferdig registrert og digitalisert. For noen av tegningene har det hastet med konservering og digitalisering. Disse tegningene har vært utsatt for langvarig bruk og lagring som har tæret på materialet. 

Det er en stor gevinst for Riksantikvarens arkiv at alt Strømmenmaterialet er tilgjengelig for kulturminneforvaltningen, for praktisk bygningsvern, lokalhistorikere og forskning.

Fortid — å tilegne seg kunnskap og søke å forstå fortiden ved hjelp av eksisterende dokumentasjon, litteratur og arkivmateriale.

Se flere tegninger fra Strømmen Trævarefabrik på Kulturminnebilder

Kilder:

• Hartmann, Eivind. Mangset, Øistein. Reisegg, Øyvind. Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie. Gyldendal, 1997.
• Anderson, Berit. Ferdighuseventyret på Strømmen. I: Framtid for fortiden, nr.2. 2003
• Hvidsten, Ingeborg. Strømmen trævarefabrik. I: Årbok 2005 Fortidsminneforeningen
• Amundsen, Kari. Anderson, Berit. Hvidsten, Ingeborg. Stefferud, Alf. Complet færdige Huse. Bonytt forlag, 2002
• Borchgrevink, Carsten E. «Nærmest Sydpolen : Aaret 1900», Gyldendal, 1905 Zorić, Suzana. Diplomoppgave, Møllehaugen 3. 2017

Første gang publisert hos Riksantikvaren 13.03.2019