#

Strømmen Trævarefabrik

En husleverandør med verdensry

Tegningene fra Strømmen Trævarefabrik er en helt unik og bortimot komplett samling fra den tidligste produksjonen av ferdighus i Norge. Fabrikken ble rammet av brann i 1919. Brannen tok med seg mye av arkivmaterialet, men noen protokoller, noe korrespondanse og en stor del av tegningsmaterialet ble reddet. 

Med rundt 1000 bygningsprosjekter representerer bygningene fra Strømmen Trævarefabrik et bredt spekter av trehusarkitektur fra perioden der bygninger i sveitserstil, dragestil, jugendstil og nyklassisisme hadde sin storhetstid.

 

Oppstarten

Sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860 og industrier knyttet til bruk av skogsvirke og sagbruk blomstret opp. Strømmen Trævarefabrik ble startet i 1884 av ingeniørene Christian Arentz Segelcke og Gabriel Kielland Hauge, begge utdannet i Dresden. På det meste hadde fabrikken 400 ansatte og leverte moduler til ferdighus til alle verdensdeler, totalt til 28 land.

Framveksten av villaforstedene utenfor de store byene var et viktig marked for ferdighusfabrikkene. Med ferdighus menes fabrikkframstilte, monteringsferdige hus, som er tegnet, prissatt og som oftest presentert i kataloger. Typehus, men også spesialtegnede og -tilpassede hus for kundene.

 

Verdensutstillingene

Som en del av markedsføringen av produksjonen på fabrikken, ble utstillinger en anledning til å vise seg fram for verden og da særlig med dragestilen som var populær på denne tiden. Den første fasen av ferdighusproduksjon forbindes gjerne med bygninger i sveitserstil og dragestil. 

2 strommen trevare.JPG

Strømmen Trævarefabrik deltok på flere av de store internasjonale verdensutstillingen som fant sted rundt århundreskiftet. Paris i 1889 og 1900, Chicago i 1893 og 1902, og Liège i Belgia i 1905. På verdensutstillingen i Paris i 1889 deltok fabrikken med et stabbur som vist på denne tegningen. "Herr E. Egebergs Stabbur for Pariserudstillingen 1898". Tegnet av Carl Wilhelm von Hanno (1860-1912). Foto: Riksantikvaren

Kataloger

Strømmen Trævarefabrik ansatte en fast arkitekt, Holger Sinding-Larsen, som var en tidligere elev av Herman Major Schirmer ved Den kongelige Tegneskole i Christiania. Det var den eldre norske trearkitekturen som stod i sentrum i Schirmers undervisning, og Sinding-Larsen deltok på Schirmers studiereiser i blant annet Gudbrandsdalen. Les om Herman Major Schirmer

3 strommen trevare.JPG

Husene som ble produserte kunne tilpasses kundenes behov. Tegningsmaterialet viser at forespørsler som kom inn til fabrikken kunne bli utgangspunkt for nye typetegninger i katalogene. Ofte har tegningene påtegninger som viser dette. Selv om det var den engelske villaen som var mal for hus i sveitser- og dragestil hos ferdighusprodusentene fra denne tiden, var husene i ulik grad ferdigstilt fra fabrikken, slik kunden ønsket. Illustrasjonen viser forside av huskatalog for det tyske markededet, på tysk. Foto: Riksantikvaren

Utbygging av jernbane

Fabrikken leverte stasjonsbygninger i tre til utbyggingen av jernbanen i Norge allerede fra 1892. Jernbanens bygninger ble tegnet av samtidens fremste arkitekter. Stasjonene ble oftest bygget etter typetegninger langs de forskjellige strekningene. Strømmen Trævarefabrik leverte stasjonsbygninger til Hovedbanen, Hamar-Selbanen, Gjøvikbanen, Kongsvinger-Flisabanen, Setesdalsbanen, Treungenbanen og Holmenkollbanen. Fabrikken produserte også bygninger etter oppdrag fra arkitekter utenom ferdighusproduksjonen.

4 strommen trevare.JPG

"Vaktstyrke fra 1905" fotografert foran fredete Roverud stasjon på Solørbanen, også et Strømmen-produkt. Foto: Olga Kristoffersen, Riksantikvarens arkiv.

Av tegningene fra fabrikken finner man også utforming og fargesetting av interiøret på stasjonsbygningene, som en «ventesal» på Strømmen stasjon". Strømmen stasjonen er tegnet av arkitekt Finn Knutsen 1901.

 

Langs Holmenkollbanen

Holmenkollbanen i Kristiania åpnet i 1898. Tomter ble lagt ut for salg og det ble planlagt villabebyggelse fra Gaustad og opp til Skådalen stasjon. Til dette tomtebeltet leverte Strømmen Trævarefabrik åtte ulike hustyper, både sommerhus og helårsboliger.

Stroemmen trevarefabrik.jpg

Enkel og elegant er bolig tegnet for "Frøkenerne Jensen, bebyggelse ved Slemdal" tegnet av Olav Olson i 1901. Foto: Riksantikvaren

5 strommen trevare.JPG

Til mange av bygningne ble det også levert detaljerte tegninger som utforming av fasader, innramming av vinduer og dører. "Frøkenerne Jensen Bebyggelse ved Slemdal" tegnet av Olav Olson i 1901 - "Bagfasade" detaljer. Foto: Riksantikvaren

6 strommen trevare.JPG

Typetegning av Holger Sinding-Larsen med påtegning Typehus no 3. 1985. På baksiden av tegningen er påført "Kapt. Friis's villa ved Holmenkollbanen". Sinding-Larsen tegnet ofte bygningene for fabrikken i en enkel sveitserstil i to etasjer med asymmetrisk grunnplan og utstyrt med veranda. Foto: Riksantikvaren

7 strommen trevare.JPG

Strømmen Trvævarefabrik leverte boliger i alle størrelser, som denne store villaen til "Herr Kand real Gunnar Holmsen", Situasjonsskisse over tomt ved Skådalen. Tegnet av Olav Olson i 1910. Foto: Riksantikvaren

Fritid

Friluftslivet sto også dengang sterkt i norsk bevissthet, noe som også gjenspeiles i tegningene. Typetegningene av hytter og jaktstuer har ofte innslag av norsk natur der fjell og trær er en del av omgivelsene. Også utenlandsk aristokrati hadde fra midten av 1800-tallet oppdaget Norge som arena for fiske og fjellvandring, og bestilte flere hytter i «Norsk stil» levert til blant annet Tyskland.

8 strommen trevare.JPG

Sunnhetsidealet sto sterkt rundt århundreskiftet og man søkte til naturen for bedret helse for kropp og sinn. Strømmen trevare fulgte opp med å produsere hoteller, kuranstalter, - og badehus. Fabrikken startet med produksjon av sommerhus før de produserte helårsboliger, først i området rundt indre Oslofjord. Til sommerhusene ble det også produsert uthus, båthus, badehus og brygger. Her er badehus med brygge for Værkseier Jens Berg. Arkitekten er ukjent, tegningen er usignert. Foto: Riksantikvaren

Hans Hagerup Krag som etablerte Den Norske Turistforening (DNT) i 1868 var opptatt av å fremme flere aspekter ved friluftslivet. Han ønsket å bygge hospits som ga "Billigt rekreasjonsophold, fortrinsvis for anstrengte åndsarbeidere".

9 strommen trevare.JPG

Strømmen Trævarefabrik fulgte opp tidsånden for sunnhet og god helse med å produsere både hoteller og kuranstalter. Detter er østfasaden på Voksenåsen hospits, tegnet av Halvdan Berle (1861-1927) i 1901. Foto: Riksantikvaren

Hjelp til jordskjelvrammede Italia

I Norge var det tradisjon å lafte hus, ta dem ned og frakte dem til nytt oppføringssted. Strømmen Trævarefabrik utviklet tidlig hustyper som var enkle å transportere og å sette opp, langt utenfor Norges grenser. 

10 strommen trevare.JPG

Byene Messina på Sicilia og Reggio på fastlandet i Italia ble rammet av jordskjelv i 1908. Der satte trevarefabrikken opp 90 småhus, et sykehus og et hotell. Småhusene ble bygget opp av seksjoner uten bruk av spiker eller skruer. Bygningene var konstruerte slik at to mann kunne sette opp et ett-roms hus på under en time. Et helt arbeidslag reiste ned for på sette opp bygningene. Bygningene var ment for midlertidig bruk og skulle senere kunne tas ned og lagres. Tegningen fra 1909 viser hotellet som ble satt opp i Messina, "Proposta al Alborgo a messina". Foto: Bygg og Bevar

Tropehus 

Arkitektene hos Strømmen Trævarefabrik tegnet og leverte også hustyper beregnet på tropene og varme strøk. Konstruksjonen hadde laftevegger med ytterkledning festet ca 5 cm utenfor laftveggen med lufterom oppe og nede for sirkulasjon av luft i det varme klimaet.

 

Interiør

11 strommen trevare.JPG

Strømmen Trævarefabrik startet tidlig opp med møbelproduksjon. Snekkerne på fabrikken behersket også finere møbelsnekring. Ofte ble møblene produsert etter bestilling, og de hadde trolig en permanent utstilling av møbler i fabrikkens lokaler. Allerede i 1909 leverte fabrikken sin første møbelkatalog, og produskjonen av møbler økte utover på 1900-tallet. Detaljerte tegninger av møbler og interiør til husene fantes også. Her "Noteringspult med Rum under Skraaflaten" er tegnet av Herman Major Backer i 1837. Foto: Riksantikvaren

Kirker og kapeller

Fabrikken leverte flere "byggesett " til kirker, kapeller og menighetshus i inn- og utland. 

12 strommen trevare.JPG

Fabrikken leverte flere kirker, kapeller og menighetshus i inn- og utland. Kirker fra Strømmen Trævare ble levert til både Zanzibar og til Grytviken på Syd-Georgia. Tegninger viser "Sketch for a Wooden church for Madagaskar" Plan, snitt og fasade, 250 sitteplasser. Tegnet av Henrik Thrap-Meyer (1833-1910). Tegningen er datert 1886. Foto: Riksantikvaren

Strømmenhus i Antarktis

Fabrikken leverte de første bygninger som ble satt opp på det antarktiske kontinentet. De to hyttene i Antarktis var ferdighus i laftet tømmer fra Strømmen trevarefabrikk til bruk for en ekspedisjon på 10 mann som var ledet av Carsten Egeberg Borchgrevink. De overvintret på Kapp Adare i 1899 - 1900. Begge Borchgrevink-hyttene står fortsatt. Dette skyldes både solide byggkonstruksjoner og gode materialer.

13 strommen trevare.JPG

Tegning av Borchgrevinks enkle bolighytte i Antarktis. Foto: Riksantikvaren

I katalogen ble det anbefalt prefabrikkerte bolighus som lett lot seg oppføre, men med veggkonstruksjoner med reisverk i 5 x 6"eller 6 x 6" tømmer. Utvendig ble husene kledd med 1" faspanel, og på begge sider av reisverket ble det lagt ekstra isolerende lag med papp. I veggkonstruksjon, mellom grunnmur og svillstokker ble det lagt asfaltpapp for ekstra isolering, gulvet i bolighytta hadde dobbelt gulv.

14 strommen trevare.JPG

8 mann og en hund på taket av sitt antarktiske kvarter fotografert den første dagen i et nytt århundre, 01.01.1900. I sin beretning "Nærmest Sydpolen" skriver Borchgrevink: "De to smaa Træhuse vi skal bo i var hver 15 Fod i kvadrat, og fra Golv til Loft 8 Fod høie". "Da Hytterne var fuldstændig opbyggede, valgte jeg den nordligste til Beboelseshus og den sydlige til Oplagshus for Proviant og Udstyr". "De laa 12 Fod fra hverandre, i lige Linie fra Nord til Syd". De konstruerte et skråtak mellom hyttene for lagring av utstyr og som beskyttelse mot vær og vind. Foto: Norsk Polarinstitutt. 

15 strommen trevare.JPG

Borchgrevink og to av hans menn i bolighytten. Innvendig er den i dag bortimot slik det ble etterlatt i januar 1900. Hyttene er de eldste, norske kulturminnene i Antarktis. Foto: "En hyggelig Stund i Hytten" fotografert av Carsten Borchrevink. Norsk Polarinstitutt. 

Riksantikvaren har gitt tilskudd til bevaring av disse hyttene, og sammen med New Zealands Antarctic Heritage Trust sørget for at det viktige internasjonale kulturminnet fortsatt står der i dag.

 

Epilog

Riksantikvaren er svært glad for at dette unike tegningsmaterialet fra Strømmen Trævarefabrik nå er ferdig registrert og digitalisert. For noen av tegningene har det hastet med konservering og digitalisering. Disse tegningene har vært utsatt for langvarig bruk og lagring som har tæret på materialet. 

Det er en stor gevinst for Riksantikvarens arkiv at alt Strømmenmaterialet er tilgjengelig for kulturminneforvaltningen, for praktisk bygningsvern, lokalhistorikere og forskning.

Fortid — å tilegne seg kunnskap og søke å forstå fortiden ved hjelp av eksisterende dokumentasjon, litteratur og arkivmateriale.

Se flere tegninger fra Strømmen Trævarefabrik på Kulturminnebilder

 

Kilder:

  • Hartmann, Eivind. Mangset, Øistein. Reisegg, Øyvind. Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie. Gyldendal, 1997.
  • Anderson, Berit. Ferdighuseventyret på Strømmen. I: Framtid for fortiden, nr.2. 2003
  • Hvidsten, Ingeborg. Strømmen trævarefabrik. I: Årbok 2005 Fortidsminneforeningen
  • Amundsen, Kari. Anderson, Berit. Hvidsten, Ingeborg. Stefferud, Alf. Complet færdige Huse. Bonytt forlag, 2002
  • Borchgrevink, Carsten E. «Nærmest Sydpolen : Aaret 1900», Gyldendal, 1905 Zorić, Suzana. Diplomoppgave, Møllehaugen 3. 2017

 

Første gang publisert hos Riksantikvaren 13.03.2019 

Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside