Kartverket gir kunnskap om gamle hus
Kart, bilder og eiendomsdata
Når man jobber med gamle bygg, dukker det ofte opp mange spørsmål. Når ble det bygd? Har det blitt flyttet? Hvordan så området ut tidligere? Og hvis det er et gammelt, forlatt hus, hvem er det som faktisk eier det?
Å finne frem til eiendomshistorien kan være til stor nytte både for eieren, håndverkeren, historikeren og andre som har interesse av akkurat den eiendommen. Eiendomshistorien kan blant annet fortelle om når eiendommen ble opprettet, og når det kom bygg på eiendommen.
Å ha slike opplysninger tilgjengelige, er til hjelp både for å forstå de håndverksmessige kvalitetene, men også fordi de gir liv til et bygg slik at bygget igjen kan fortelle sin historie. Enten du driver med bygningsvern eller restaurering kan eiendomshistorien også fortelle hvem som var eiere da bygningen ble oppført eller reparert. Dette igjen kan underbygge sammenfallende opplysninger med de verktøysporene som er å finne i bygget.
Kartverket har mange opplysninger om eiendom og eiendomshistorie, og best av alt: Dette er kilder og data som er tilgjengelig for alle! Her gir vi en guide til noen av stedene der du enkelt finner informasjon fra Kartverket. Finner du ikke det du leter etter – ta kontakt, så hjelper vi deg så godt vi kan.
Se eiendom
På seeiendom.no kan du finne informasjon om en eiendom og hvilke gårds- og bruksnummer den har. Du kan slå opp i grunnboka, der du ser hvem som er nåværende hjemmelshaver (formell eier) og hvilke heftelser som er registrert. Du finner også grunndata om når eiendommen er fradelt, og om det har skjedd andre endringer.
Panteboka er arkivet for de tinglyste dokumentene som er registrert i grunnboka. Her er det mulig å bestille kopi av dokumenter som er tinglyst etter 1.1.1951, mens eldre dokumenter finnes i Digitalarkivet.
På seeiendom.no er det i tillegg informasjon fra matrikkelen. Dette er Norges offisielle eiendomsregister, og Kartverket er sentral matrikkelmyndighet. I tillegg til gårds- og bruksnummer samt areal, kan du blant annet se om det er registrert bruksnavn for eiendommen, eller om bygningene er fredet eller registrert i SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge).
Eksempel utsnitt av kart fra 1826, Buskerud. Her ser man hvor det var gårder og mindre plasser på den tiden. Kilde: kartverket
Norgeskart
På norgeskart.no kan du finne eiendommen du leter etter i kartet, og se gårds- og bruksnummer, grenser og bygg inntegnet. Det er koblet sammen med Se eiendom, slik at du kan finne ytterligere eiendomsinformasjonen for akkurat denne eiendommen.
På norgeskart.no kan du også finne informasjon om stedsnavn. Sentralt stedsnavnregister (SSR) er nemlig en av oppgavene til Kartverket.
Stedsnavn kan kaste lys over opprinnelsen til eiendommen. Bruksnavnet Ødegård kan hinte om at dette bruket lå øde etter svartedauden. Eller kanskje kan det finnes en indikasjon i et stedsnavn som viser at dette en gang var et svedjebruk, fra den gang skogfinnene slo seg ned der.
Historiske kart
Kartverkets historiske arkiv inneholder over 20 000 historiske kart helt fra 1500-tallet. Store deler av dette er fritt tilgjengelig, og kan både leses og lastes ned på Kartverkets nettsider.
De historiske kartene er en kulturarv som sier mye om utviklingen i Norge, bruken av landskapet, stedsnavn, samferdsel, kommunikasjon og ikke minst bosetninger.
Av de historiske kartene er det mulig å finne gamle navn på eiendommen din eller andre plasser. I enkelte tilfeller er bygninger avtegnet på kartet, fortrinnsvis på kartene i stor målestokk. Det kan være til hjelp for å tidfeste en bygning, ved å se på når den er inntegnet i kartet.
Historiske kart kan gi informasjon både om sin tids topografi og om landskapsforståelse. Bruksnavn og andre stedsnavn er i stor grad den kilden som blir brukt for å forstå eiendommens historiske utvikling.
Mange av de historiske kartene er håndtegnet og rikt dekorerte. Disse er unike, og finnes oftest i bare et eksemplar. Trykte kart som kobberstikk og litografier er en skattekiste av informasjon i seg selv, selv om de finnes i flere eksemplarer.
Christine er utdannet agronom, og har senere gått studiet bygningsvern I ved Fagskolen Innlandet. Hun har tatt emnet Sirkulærøkonomi ved Universitetet i Sørøst Norge og har deltatt på en rekke kurs innenfor bygningsvern. Christine har jobbet deltid med restaurering av vinduer og har arbeidet i Kartverket, siden 2008. Hun starter nå i ombruksselskapet Omtre
250 år til nytte for samfunnet
- I 2023 er det 250 år siden Kartverket ble etablert. Det begynte som Norges Grændsers Oppmaaling, som ble stiftet 14. desember 1773 av Heinrich Wilhelm von Huth.
- Forkortelsen ble opprettholdt da navnet ble endret til Norges geografiske oppmåling (NGO). Siden 1986 har navnet vært Statens kartverk, med kortversjonen Kartverket (utenom juridisk sammenheng) fra 2012.
- Formålet opprinnelig var å kartlegge Norge, et arbeid som tidligere hadde vært gjort sporadisk. Først med NGO i 1773 kom dette inn i faste former.
- Gjennom 250 år har Kartverket samlet inn, systematisert og videreformidlet geografisk informasjon. Det gjør Kartverket også til en viktig historisk kilde gjennom tidene, til nytte for samfunnet.
Ole Andreas Wangensteens kart fra 1761 – et av de første trykte kartene over Norge tegnet av en norsk kartograf. Kilde: Kartverket
Norge i bilder
Norgeibilder.no viser flyfoto og historiske flybilder fra flere tiår tilbake. Her er det lett å sammenligne hvordan eiendommen har utviklet seg over tid. Du kan se hvor det tidligere sto bygg som nå kanskje er revet, eller når det kom til nye bygg. Kanskje kan du også se konturene av tidligere grunnmurer som ikke er like lett å se i marka?
Det er mye å lære av historien. Hos Kartverket som nå fyller 250 år, kan du finne mye av den geografiske historien samlet og dokumentert. For å ta vare på et bygg på best mulig måte, er det nyttig å finne eiendomshistorien slik at den kan hjelpe deg med ditt bygg. For jo mer kunnskap du har om bygget – jo bedre kan du ta vare på det for ettertiden.
Nyttige lenker
https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart
https://www.kartverket.no/til-lands/flyfoto
