Artikkel

10 ting du bør vite om hus som er over 50 år

At et hus har passert 50 år, trenger ikke å bety store utgifter og store tiltak. Godt vedlikeholdte bygg og bygningsdeler kan fortsatt fungere godt i mange nye år. Men dårlig vedlikehold eller skader som følge av alder, klima, dårlige materialer eller feil utførelse kan få store konsekvenser.

  

Det er stor variasjon i kvaliteten på hus. Ikke minst varierer kvaliteten på vedlikeholdet som er utført, eller ikke utført, gjennom årene. Er bygningen godt vedlikeholdt, kreves kanskje ingen tiltak, uavhengig av alder. Er huset derimot dårlig vedlikeholdt, kan det kreves tiltak bare etter få år.

Den viktigste oppgaven som huseier, eller håndverker som skal ta vare på eller gjøre tiltak på et hus, er å bli kjent med bygningen. Hvordan er det bygget? Hva er endret underveis? Hva fungerer fortsatt godt, og hvor finnes de sårbare punktene?

Hva bør du undersøke før du setter i gang med vedlikehold eller oppussing av et eldre hus? Her er ti ting du bør vite om hus som er over 50 år.

 

Finn ut hvordan huset ditt er bygget 

  • Undersøk om huset over terreng er oppført i trekonstruksjon, tegl, betong, lecamur, gassbetongkonstruksjon eller tømmer. 

  • Undersøk om kjellerveggene i huset er oppført i murt granitt, støpt betong, lecablokker eller betongblokker.  

  • Forsøk å finn ut hvilke materialer som er benyttet på innsiden av kjellerveggene og om denne siden av kjellerveggen er isolert. 

  • Hvis huset ikke har kjeller, undersøk hvilke materialer grunnmuren er bygget av og om den har lufteventiler. 

  • Undersøk om det er inspeksjonsluker til kryprom under huset og om det i kryprom er synlige lufteventiler. 

  • Ofte er det luke til loft, kneloft eller kaldtloft i himling i øverste etasje hvor man kan titte inn. Her kan man ofte se hvordan loftet er isolert og luftet. 

  • Sjekk om det er luke til loft fra utvendig fasade i møne. 

 

Ill: Lars Hammarlin, Svensk Byggnadsvård

Bli kjent med huset ditt

Her finner du artikler som beskriver vanlige konstruksjoner og materialbruk i trehus, murhus og konstruksjoner i betong.

Slik er huset bygget opp

Sjekk taket før lekkasjer oppstår 

  • Undersøk om alle taksteinene er hele og ligger rett, skift manglende eller skadet takstein. 

  • Undersøk at taktekkingen er hel og uten synlige skader, hvis huset har torvtak, fjern mindre trær hvis slike har begynt å gro. 

  • Undersøk takbelegg for skader i overgang mot takterrassekonstruksjoner. 

  • Sjekk at det ikke er skader i pipebeslag, kontroller beslagoverganger. 

  • Løv samler seg ofte rundt pipebeslag og takvinduer, fjern dette etter løvnedfall, før vinteren. 

  • Undersøk om det er morkent treverk i vindskier/islister. 

  • Løv og nedfall fra trær som blåser inn under islist ved vindskiene skaper lekkasjer over tid og må fjernes jevnlig. 

  • På flate tak må du jevnlig kontrollere at løvnedfall ikke stenger taknedløp.  

  

Sjekk takrenner, nedløp og dreneringsforhold 

  • Løv og nedfall fra trær samler seg ofte i takrennene og rundt åpning for taknedløp og må jevnlig fjernes. 

  • Kontroller at det ikke er lekkasje i takrenneskjøter. 

  • Sjekk at takrennene ikke har nedbøy på midten, men fall mot taknedløp. 

  • Sjekk at taknedløpene ikke har glidd fra hverandre i skjøtene. 

  • Undersøk at de vertikale skjøtene på taknedløpene ikke har åpnet seg på grunn av frostsprengning. 

  • Sjekk at taknedløpene har utkast som vender bort fra muren. 

  • Monter tett slange på utkastene slik at takvann føres bort fra grunnmuren. Dette reduserer fuktbelastningen på grunnmur, kjellervegg mot terreng og drenering. 

Finn ut hvor vannet tar veien rundt huset 

  • Det er forbundet med risiko for vanninntrengning i kjeller hvis vann samler seg på terrenget inntil huset.  

  • Slanger fra taknedløpenes utkast må jevnlig kontrolleres at ikke er tette. 

  • Sjekk at vann fra asfaltert innkjøring renner bort fra huset. 

  • Vann som renner på asfalterte innkjøringer og gangveier får høy fart. 

  • Singlete overflater bremser hastigheten på vannet. 

  • For å lede vannet bort fra huset på asfalterte overflater kan det stedvis legges kaldasfalt som kjøpes i sekker hos byggvareforretninger. 

  • Sjekk at vann ikke kan renne inn ved kjellerinngang i bunnen av trapp til kjeller. 

  

Hvordan oppdager du fukt, råte og skadedyr?

  • For å redusere sannsynligheten for å få stygge sorte prikker (svertesopp) og mugg på innvendige overflater anbefales å;  

  • øke innetemperaturen,  

  • øke hastighet på ventilasjonsvifte i badet,  

  • flytte møbler noen centimeter inn fra yttervegger. 

  • Se etter fargeforandring på innvendige himlingsoverflater, fukt i konstruksjoner starter ofte i det små med svake skjolder. 

  • «Kjellerlukt» kan være tegn på fuktskader i for eksempel oppforet kjellergulv, innvendig isolerte kjellervegger mot terreng eller baderomsvegger. 

  • Skadedyr trives ofte best der det er fuktig. 

  • Hvis du ser små biller er det sannsynlig at det er fuktig konstruksjon i nærheten.  Små biller beveger seg ikke langt. 

  

Se ekstra nøye på grunnmur og kjeller 

  • Sjekk kjellervegger mot terreng på innsiden for fuktskjolder på steder du vet at utvendige taknedløp kommer ned. 

  • Kjellervegger mot terreng som er utforet og isolert på innsiden kan være en risikokonstruksjon. 

  • Sjekk om du kjenner «kjellerlukt», ser fuktskjolder eller mugg bak møbler som er plassert inntil veggen. 

  • Se etter mugg under tepper eller gulvbelegg på kjellergulv. 

  • Sjekk innsiden av kjellervegg mot terreng i området du vet det på utsiden er trapp til kjeller. 

  • Synlig utvendig grunnmursplast er ingen garanti for «tett» grunnmur. 

  • Fukt i grunnmur kan være forårsaket av at muren trekker til seg fukt fra terrenget rundt, kondens eller gammel drenering. 

  • Se etter sprekker utvendig og innvendig på grunnmuren og om disse endrer større. 

  • Sjekk at vann ikke kan komme inn rundt kjellervinduer. 

  

Hvorfor bør du finne årsaken til skaden før du reparerer?

  • Fukt og mugg som oppdages inne i huset kommer oftest fra kondens eller lekkasje. 

  • Der hvor vannlekkasjen oppdages kan være et annet sted enn der vannlekkasjen oppstår. 

  • Pipeoverganger på tak er ofte årsak til lekkasjer. 

  • Overganger mellom tak og takvindu er ofte årsak til lekkasjer. 

  • Flate tak har ofte en oppkant med toppbeslag på ende mot vegg. Sjekk under toppbeslaget at takmembranen er trukket over og på utsiden av veggen. 

  • Røttene til trær som vokser inntil kjellerveggen på utsiden kan være årsak til sprekker. 

  • Rengjør baderomssluk jevnlig. 

  • Åpninger i utvendige konstruksjoner kan være årsak til at mus finner veien inn i huset. 

Isolering

Energieffektivisering av eksisterende bygg

Her finner du artikler om hvordan du kan senke strømforbruket og få et varmere og mer komfortabelt hus. Du finner tips om hvor du bør begynne og hvordan du kan redusere risikoen for skader 

Tips til energieffektivisering

Må gamle bygningsdeler skiftes ut?

  • Tegl og betongtakstein har ofte meget lang levetid ved normalt godt vedlikehold. 

  • Stålplater, båndtekking og torvtak har ofte lang levetid ved normalt godt vedlikehold. 

  • Takmembraner har ofte middels lang levetid ved normalt godt vedlikehold. 

  • Asfalttakbelegg og shingelpapp har ofte litt kortere levetid enn takmembraner ved normalt godt vedlikehold. 

  • Vinduer fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er ofte laget i tre av høy kvalitet, og har ofte meget lang levetid. 

  • Baderom som er i lite bruk har ofte lenger levetid enn baderom som brukes mye. 

  • Ved riktig behandling av utvendig trekledning kan denne ha meget lang levetid. 

  • Hus kan være fundamentert på godt drenerende masser hvor utskiftning av drenering ikke er nødvendig. 

Tenk på hvordan endringer påvirker huset 

  • Etterisolering mot loftet kan hvis det ikke blir gjort fagmessig, redusere lufting og skape kondens med utvikling av sopp og råte. 

  • Tilleggsisolering av yttervegger kan skape kondens og bør prinsipielt utføres på husets utside.  

  • Etterisolering av kjellervegger på innsiden mot terreng kan skape kondens med utvikling av sopp og råte. 

  • Nyere vinduer og ytterdør i kjellervegg mot terreng kan ha feil på vannbrett som fører regnvann inn i veggen. 

  • Nyere vinduer i fasadene kan være montert med utvendige vinduslister tett til vannbrett med fare for utvikling av råte. 

  • Ved oppussing av kjellervegger mot terreng er det viktig at det blir brukt maling som ikke stenger fuktighet inne i veggen. 

  • Terrengoppfylling rundt huset vil «sette seg» i løpet av 1-2år og kan gjøre at terrenget heller inn mot bygningen. 

Når du først gjør tiltak, vurder energieffektivisering 

  • Hvis du skal skifte vinduer, velg vinduer med høy energieffektivitet. 

  • Hvis du skal etterisolere, prioriter etterisolering mot loft hvor mye innvendig varme forsvinner. 

  • Hvis du planlegger å skifte ut gamle elektriske panelovner, vurder installering av varmepumpe eller andre energieffektive tiltak. 

  • Hvis du planlegger å foreta innvendige ombygging, vurder romløsning med færre store åpne løsninger slik at innetemperaturen i rommene kan reduseres individuelt. 

  • Vurder etablering av balansert ventilasjon med varmegjenvinning. 

Bildetekst
Arne Martin Hoel

Arne Martin Hoel er fagskoleingeniør, bygg-/tømrermester, har studert bedriftsøkonomi/markedsføring ved BI og har erfaring fra bygge- og eiendomsbransjen siden 1982, med tilstandsanalyser, byggeledelse og forvaltning av boliger som sentrale arbeidsoppgaver. Han hadde autorisasjon for boligsalgsrapportering og tilstandsvurderinger fra Det Norske Veritas (DNV) fra 2009 frem til avviklingen av autorisasjonsordningen 01.01.2025 og er medlem av NITO. I tillegg til taksering og tilstandsanalyser arbeider han med befaring og rådgivning/kvalitetssikring ved kjøp/salg av boliger/fritidseiendommer og er også mye benyttet som sakkyndig vitne i norske domstoler.