)
Postmodernismen vokste fram internasjonalt på slutten av 1960‑tallet som en reaksjon mot modernismens strenge og rene formspråk. Modernismen hadde gjennom flere tiår vært preget av funksjonalisme, enkelhet og lite dekor, men nå ønsket mange arkitekter å hente frem igjen historiske referanser, lekenhet og variasjon i form og uttrykk.
Selve merkelappen og tankeretningene som omfattes av begrepet "postmodernisme" er omstridt. Arkitektonisk gjør postmodernismen opprør mot den modernistiske internasjonale stilen. Robert Venturis bok Complexity and Contradiction in Arcitecture fra 1966 blir trukket frem som et manifest mot modernismen. Kjernen i kritikken mot modernismen er at den ved å fornekte historien ser bort fra arkitektur som et uttrykk for verdier og holdninger.
I Norge fikk postmodernismen særlig fotfeste fra rundt 1980 og under jappetiden, men bevegelsen ble mindre omfattende her enn i mange andre land. Likevel satte perioden sitt preg på en del bygg – særlig i byene.
Kjennetegn ved postmodernistisk arkitektur
Selv om postmodernismen ikke er én bestemt stil, finnes noen fellestrekk som går igjen:
Historiske referanser
Arkitektene hentet ofte inspirasjon fra tidligere stilarter – klassisisme, barokk, gotikk – og satte disse sammen på nye og utradisjonelle måter. Det kunne innebære buer, søyler, gesimser eller dekorative elementer brukt på moderne bygg.
Lekne og sammensatte fasader
Fasader kunne få uventede former, brudd i geometri, asymmetri eller sterke farger. Målet var å skape variasjon, mening og visuell interesse – en motvekt til modernismens rene flater og rette linjer.
Stilblanding og ironi
Mange bygg blandet ulike stilarter bevisst. Noen arkitekter brukte humor og ironi – en arkitektonisk kommentar til både historien og samtiden.
Reaksjon mot modernisme
Kjernen var et oppgjør med tanken om at «form følger funksjon». Postmodernismen ønsket et rikere formspråk og større frihet.
Postmodernistiske bygninger i Norge
Karl Johans gate 7- Arkaden, Oslo – et av de tydeligste norske eksemplene på postmoderne arkitektur i bybildet. Bygget bruker klassiske elementer i en moderne sammenstilling.
Hus Normann på Jessheim (1981) av Jan G. Digerud og Jon Lundberg – en tidlig norsk representant for stilen.
Holmia stasjon og vognhall i Lodalen av Arne Henriksen – to prosjekter som begge vant Houens fonds diplom og viser hvordan stilens uttrykk fant plass også i infrastruktur.
Rådhusgata 23b i Oslo – en klassisk bygård fra 1917, som i 1986 fikk et postmodernistisk påbygg i høyden. Tegnet av Platou arkitekter ved Digerud, Finckenhagen og Pande-Rolfsen
