Organiseringen av Den norske kirke – en oversikt for utførende

Den norske kirke er det største trossamfunnet i Norge, med over 3 millioner medlemmer. I 2012 ble Statskirkeordningen avskaffet, men Den norske kirke har fortsatt en særstilling fremfor andre trossamfunn. I Grunnloven omtales den som "Norges folkekirke".

Kirken er et landsdekkende trossamfunn og er organisert i flere nivåer-lokalt, regionalt og nasjonalt. Den grunnleggende enheten i kirken er soknet, som er en geografisk og en rettslig ramme for menigheten.  Soknet inngår i et prosti, som igjen inngår i ett av landets elleve bispedømmer.

Kirken på lokalt nivå

Sokn, menighetsråd og kirkelig fellesråd

Utgangspunktet for den virksomheten som skjer i de enkelte kirkene er soknet. Vanligvis er også soknet eier av sin lokale kirke. I 2025 er det over 1100 sokn i Norge. Soknet har to folkevalgte organer som representerer dem. Det er:

Menighetsrådet som består av valgte medlemmer og som regel soknepresten. Rådet har ansvar for å ha tilsyn med kirkene og for oppgaver som ligger utenfor prestenes ansvar, eksempelvis sosialt arbeid, undervisning, kirkemusikk m.m. Det kan være flere menighetsråd i en kommune, oslo har eksempelvis over 30.

Kirkelig fellesråd er et samarbeidsorgan mellom kommune og menigheter. Fellesrådet er lovpålagt i alle kommuner med mer enn en menighet. Fellesrådet er sammensatt av representanter fra de ulike menighetsrådene i kommunen, en prost og en kommunal representant. Fellesrådene ledes av en kirkeverge, eller kirkesjef. Fellesrådet har ansvar for økonomi, drift, vedlikehold, personalforvaltning og eiendommer, inkludert kirkebygg. Fellesrådet og kirkevergen er dermed den sentrale instansen for utførende, da det er arbeidsgiver og oppdragsgiver for de fleste bygge- og restaureringstiltak.

Kirken på regionalt nivå

Prostier og bispedømmer

Et prosti består av ett eller flere sokn. Prostiet ledes av prosten, som har ansvar for prestetjenesten i området. Prestetjenesten er ofte organisert i større geografiske enheter enn de kommunale fellesrådene.

Prostiene er alltid en del av et bispedømme, i alt er det elleve bispedømmer i Norge. Bispedømmene ledes av en biskop, som har tilsynsansvar og leder prestetjenesten. For byggeprosjekter kan bispedømmet være involvert når ett tiltak berører kulturhistoriske særverdier eller fredede og listeførte bygg i samarbeid med Riksantikvaren.

Kirken på nasjonalt nivå

Kirkemøtet og Kirkerådet

På nasjonalt nivå finner vi tre sentrale organer:

• Kirkemøtet – Den norske kirkes øverste organ, som vedtar kirkeordningen og overordnede rammer.
• Kirkerådet – Forbereder og iverksetter Kirkemøtets vedtak og arbeider med strategier, regelverk og samordning på tvers av landet.
• Bispemøtet – Består av landets biskoper og ledes av preses.

Eierskap og beslutningslinjer i byggeprosjekter

Når det skal gjøres et tiltak på et kirkebygg er det for utførende viktig å kjenne til følgende organisasjoner og kontakter:

Hvem eier kirkebyggene?

I de aller fleste tilfeller er det soknet som er juridisk eier av kirken. Forvaltningen utøves av kirkelig fellesråd.

 Hvem beslutter tiltak i kirkebygg?

• Kirkelig fellesråd har beslutningsmyndighet i saker som gjelder vedlikehold, reparasjoner og investeringer. Kontaktopplysninger finnes på kommunens nettsider eller via Den norske kirke
• Menighetsrådet kan gi innspill til behov og prioriteringer, særlig ved tiltak som berører menighetens virksomhet.
• Biskopen involveres ved tiltak som eksempelvis ved tiltak på listeførte kirker. Kontakt er via Bispedømmekontoret
• Bispedømmerådet kan være høringsinstans ved større prosjekter.
• Riksantikvaren involveres dersom byggene er fredet eller listeførte