Kirkebevaringsfondet - tilskudd til bevaring av kulturhistoriske kirkebygg

Kulturhistoriske kirkebygg er blant Norges viktigste kulturminner. Mange av dem har stort behov for vedlikehold og istandsetting etter år med slitasje og manglende ressurser til vedlikehold. Kirkebevaringsfondet, tilskuddsordningene for kulturhistorisk verdifulle kirker, er en historisk og langsiktig satsing på bevaring av Norges kirkebygg. Etableringen av den statlige tilskuddsordningen sikrer at kirkene bevares, fortsatt kan brukes og oppleves av lokalsamfunn og kommende generasjoner.

Ordningene gir støtte til:

• istandsetting og vedlikehold av kirkebygg
• kompetanse og kunnskapsutvikling om istandsetting av kirkebygg
• formidling, opplevelse og lokalt engasjement

Denne artikkelen gir en samlet oversikt over hvilke støtteordninger som finnes, hva Kirkebevaringsfondet er, og hvem som kan søke om tilskudd.

Hva er Kirkebevaringsfondet?

Kirkebevaringsfondet er en nasjonal, statlig satsing for å ta vare på kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge. Fondet ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 2023 som en del av en langsiktig bevaringsstrategi for om lag 1000 kirker over hele landet.

Fondet har en ramme på 10 milliarder kroner, og det skal deles ut ca 500 millioner årlig. etter en gradvis opptrapping. Opptrappingen skal sikre at det er nok kapasitet og kompetanse i markedet for å gjennomføre planlagte prosjekt.  

Det er Barne- og familiedepartementet som er ansvarlig for Kirkebevaringsfondet. Fondet forvaltes i samarbeid mellom:

• Riksantikvaren
• Den norske kirke
• KA – Kirkenes hovedorganisasjon

Departementet har utpekt et programstyre som har ansvaret for forvaltninga av Kirkebevaringsfondet. Den norske kirke leder programstyret, mens Riksantikvaren og Hovedorganisasjonen KA har representanter i styret.  

Hvor kommer pengene fra?

Midlene som inngår i Kirkebevaringsfondet stammer i stor grad fra det som tidligere het Opplysningsvesenets fond  (et fond med eiendommer, skog, næringseiendommer og investeringer som bidro til kirkelig virksomhet). Statlig myndigheter har overtatt en del av verdiene fra dette fondet, som en del av prosessen med å skille kirke og stat. Verdiene som staten tok over, er estimert til å være rundt 10 milliarder kroner og er grunnlaget for Kirkebevaringsfondet.

Allstad AS ble etablert 1. september 2024, og er et statlig eid aksjeselskap. Det er i praksis en videreføring av den statlige delen av det tidligere Opplysningsvesenets fond, som ble omdannet til et aksjeselskap etter vedtak i Stortinget. Allstad eier og forvalter store eiendommer, blant annet prestegårder, skog- og landbruksarealer og næringseiendommer over hele landet

Allstad er en vesentlig finansieringskilde for Kirkebevaringsfondet. Det er vedtatt at alt utbytte fra Allstad skal gå direkte til å bygge opp og finansiere Kirkebevaringsfondet, som igjen skal gi tilskudd til vedlikehold og restaurering av kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge. Dette betyr at Allstad ikke bare er et eiendomsselskap, men også en finansiell motor i bevaringsstrategien,

Grunnkapitalen kom altså fra statens overtakelse av deler av Opplysningsvesenets fond. De midlene er plassert på en konto i Norges Bank og forvaltes i statlig regi. Grunnkapitalen og utbytte fra Allstad gir årlig utbytte/avkastning som skal finansiere kirkebevaringsprogrammet. Dersom utbytte ikke skulle sikre behovet for tilskudd har staten forpliktet seg til å dekke opp inntil 500 mill årlig gjennom bevilgninger i statsbudsjettet.

Tilskuddsmidler

Tilskuddsmidlene bygger på Kirkebevaringsstrategien og de føringer og prioriteringer som er gitt der. 

Bevaringsstrategien omfatter tre bevaringsprogrammer, de er:

• Middelalderkirker
• Kirker oppført mellom 1537-1850
• Kirker oppført etter 1850

Tilskuddene skal bidra til at kirkene:

• sikre forsvarlig istandsetting og vedlikehold av kirkebygg slik at kirkene bevares i teknisk og kulturhistorisk god stand
• styrke fagkompetanse og håndverk knyttet til kirkebevaring og rehabilitering
• fortsatt kan brukes som kirker og kulturarenaer for publikum gjennom formidling og opplevelse
• legge til rette for aktiv bruk i sine lokalsamfunn gjennom å mobilisere formidling og engasjement hos frivillige og besøkende

Hvem kan søke om tilskudd?

Hvem som kan søke, varierer noe mellom de ulike ordningene, men typiske søkere er:

• kirkeeiere og kirkelige fellesråd
• kommuner og fylkeskommuner
• museer og kulturinstitusjoner
• universiteter, høyskoler og fagmiljøer og andre organisasjoner

På bakgrunn av tildelingene vil de som har fått støtte utlyse oppdrag. Kirkeeiere vil legge ut  oppdrag med istandsetting av kirkebygg på Doffin og forholde seg til Lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Lovdata

Tilskuddene er viktige for kirkene, men også for håndverket

Behovet for istandsetting av norske kirkebygg er stort. Mange kirker er gamle, teknisk komplekse og kostbare å vedlikeholde. Kirkebevaringsfondet kan hindre fortsatt forfall og dermed risiko for at verdifulle kirkebygg går tapt. Dette bidrar ikke bare til å ta vare på bygningene, men også til å styrke lokal identitet, kulturarv og bruk av kirkene i samfunnet.

En tilskuddsordning med 500 mill årlig over minst 10 år gir også mulighet for oppdrag til håndverkere over hele landet. Arbeidet på kirkene vil gi betydelig økt kunnskap i form av erfaring og læring, men også forskning og faglig utvikling.  Faglige interessante oppdrag vil kunne styrke lokal og regional håndverkskompetanse, og små håndverksfag innen tradisjonshåndverk.