Fra rønne til kåk

Med en kjeller rigget for flo og hengekøyer klare for overnattingsgjester, er laftehuset på Kvitsøy, bygget tidlig på 1830-tallet, blitt et fritidssted i fred og fordragelighet.

Førsteinntrykket var ikke det beste - det var ikke snakk om å kjøpe! I dag er det gamle huset ved fjorden familiens ferieparadis. 

Da forespørselen om det rivningsklare laftehuset på Haua i Sirevåg ble tilbudt Johnny Nesvåg, var han ikke sen om å melde sin interesse. Stokk for stokk ble huset tatt ned, flyttet til Nesvåg og satt opp.

Ved å hente frem de opprinnelige fargene og materialene i fasadene til Villa Christoffersen, ønsket eierne å løfte frem arkitekturen i et funkishus hvor formspråket med årene hadde blitt kamuflert bak lag med grå og hvit maling. Samtidig hadde de et ønske om å formidle kunnskap om funksjonalismens fargesetting, og å inspirere til økt bruk av farger i Drammens villabebyggelse. Funkisvillaen fra 1937 har en rik og ekspressiv fargepalett, som man ikke lenger ser mange eksempler på i dag.

For oss som liker gamle hus nytter det nesten ikke hvor fint og flott det kan være med et nytt hus. For det er noe med husets sjel, levd liv og at huset kommer med en historie, slik det gjorde i Bennetters gate på Byhaugen i Stavanger.

Et gammelt hus til nedfalls, en tilfeldighet, en begavet arkitekt og en iherdig dame med Feda-røtter er de viktigste ingrediensene til smykket av et hus som i dag har fått sin renessanse.

Huset var avertert som kondemnabelt. Da de nye eierne flyttet inn med en unge på trekvart år, var det ikke vann innlagt. Rent vann fikk de i en slange fra en nabo til en dunk utenfor kjøkkendøren. Og det var bare kaggedo i huset, som ble tømt annenhver uke. Ingenting var strøkent inne, og ute var det mye å ta tak i.

Et av landets tidlige bygg i sveitserstil ligger på Nærbø på Jæren og ble bygget av den velstående Johan Mandius Køhler i 1860. I 2009 ble hagepaviljongen hedret med Olavsrosa etter et omfattende restaureringsarbeid, og på ny er hagehuset blitt et sted for hygge og forlystelse.

Den svarte og hvite hunden ønsker velkommen til gårds og viser veien til døra, der Ingvild Hovind og Stein Olav Fattnes tar imot. Vi har tatt turen til Fattnes i Suldal for å få historien om det mer enn 200 år gamle huset ekteparet har restaurert, og arbeidet de to har gjort for å føre denne perla tilbake til fordums glans.

Bygningene er en viktig del av vår kulturarv. Bygningene tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Faren er ofte større for at man gjør for mye - enn for lite med dem - i en istandsettingsprosess. I beste mening. Men av og til får det uopprettelige konsekvenser.  Gamle hus er ikke en fornybar ressurs!

Å flytte et gammelt hus kan høres ut som et håpløst prosjekt for de fleste, men har man først forelsket seg i et hus, som kanskje ellers er dødsdømt, er det utrolig hva man kan få til. Skal man ha det som egen bolig er min erfaring at man kan komme veldig godt ut av det økonomisk. Husk at verneverdige hus kun bør flyttes dersom det ikke er andre muligheter for bevaring. I mitt tilfelle var det ikke noe annet alternativ.

Hans Andreas Lien er tømrer, tradisjonshåndverker og skogeier. Som tradisjonshåndverker starter han gjerne jobben i skogen. Hjemgården Seval drives uten å tenke så mye på volum eller dekar. Hans Andreas er opptatt av å håndplukke kvalitetstømmer til restaureringsjobber. Vi ble med til skogs! 

Byggmeister Inge Kolås sin bergingsaksjon for «gamlestova» i Erkegarden på Åkre har vekt mykje åtgaum både i media og i ålmenta. Dette underlege huset var barndomsheimen min, og det er sett fram ynskje om at eg skal fortelje eitt og anna frå livet på innsida.

Rokoberget i Løten kommune, Innlandet. En liten grend med fire bostander, noen helårs, andre fritidsboliger. Her ligger Nordengen som ikke har vært fast bebodd siden 1990 – tallet. For mange var huset verdt en fyrstikk – intet mer. Nå er plassen uvurderlig

Far hadde eit lidenskapleg forhold til flaggstenger, og truleg var broren Jakob skoren av same stokk. Eit tun med respekt for seg sjølv måtte ha ei ruvande flaggstong, så Erkegarden hadde ei mektig flaggstong. På tidlege bilete kan ein sjå at flaggstonga er på plass alt før huset er halvferdig.

I eine helvta av huset budde Gommer og Gofar. Syver-Anna, tenestetausa frå Kalneset, hadde bite på den snedige planen til Gofar, og vorte Gommer. Ei klart billegare ordning for Gofar, vil eg tru.

I vår ende budde me også på kjøkenet, og det var staden for alle slags gjeremål. Koking, eting, lekselesing, kroppsvask og til dels klesvask og klesturk. Når far kvilte middag, velte kan seg i koll på kjøkengolvet og sovna med det same han la hovudet på trøa til mor si Singer symaskin.

Husvener frå barndomen - fargerike gjestar i Erkegarden. Ivar Mork minnast mange gjestar frå Erkegarden, ikkje minst sigarettrøyken og motorsyklane deira.

Slik var livet i Erkegarden. Ein ustanseleg straum av menneske, gamle og unge, nære og fjerne, høge og låge, som sessa seg rundt kjøkenbordet til mor Andrea, og om kvelden fann seg ei lege under ei raft einkvan staden i det mangfaldige huset.

Tre tiår ubebodd og uten vedlikehold setter sine spor. Erkestova eldes på en verdig måte, men ingenting varer evig. I 2015 kjøpte byggmester Inge Kolås det særegne huset og nå skal storheten gjenreises. Gode håndverkere sørger for det.

Eitt av dei eldste trehusa i Drøbak vart øydelagt av brann 8. november 2015. Andre etasje og det heilvalma taket i åskonstruksjonen vart totalskadd. Første etasje slapp stort sett unna brannen - med store vass-skader. Restaureringa av "Telegrafen" etter brannen er nå i full gang hos firmaet Stokk & Stein i Lom

Gjenoppbyggingen av "Telegrafen" i Drøbak er i full gang. Underveis i arbeidet har håndverkere og rådgivere gjort mange spennende funn som fyller ut bildet av en bygning som har mange hendelsesrike historier å fortelle

Takket være en bestemt eier, med glødende interesse for vakre gamle bygninger, så er den flotte bygningen oppe og står igjen! Det har tatt tid, og det har kostet! En fantastisk læringsarena for håndverkere i mange fag har det også vært!

Hus har en større dimensjon enn antall kvadratmetere, sier ByggvernLosen Fredrik Jensen. Med bakgrunn som håndverker og med tre år med studier i bygningsvern fra den svenske middelalderøya Gotland er han en ridder for gamle hus. Tro ikke det er noe alderdommelig over Fredrik - han har sansen for å leve moderne liv i gamle hus. Og er det ikke nettopp da vi trenger en som kan veilede i restaureringsprosjektet? Når vi skal bygge moderne komfort i gamle bygninger. Når noe skal forandres.