Snart 60 år og stadig like funksjonelt
Helt siden Arne Næsheim var liten gutt har Stokkabrautene betydd noe spesielt. Det gjør det fortsatt.
Velkommen, sier Arne Næsheim hjertelig. Han står i døråpningen, i et hus som ligger i enden av et flott boligstrøk, vendt mot Stokkavannet.
Vi er i Stavanger der 36 like, karakteristiske hus med rød takstein skiller seg ut fra bydelen ellers. Kledningen er svart, vinduslister og magebelte hvitt og på akkurat dette huset er husnummeret rødt. Akkurat slik arkitekt Eyvind Retzius selv hadde det da han bodde her.
Kom med livsløpsstandard
Eyvind Retzius, som har tegnet husene, kirken og en hel del rekkehus i området som ligger i bydelen Stokka i Stavanger, satte virkelig sitt preg på det som dagens eiere, Arne Næsheim og Guri Haarr nå verdsetter høyt.
Stokkabrautene stod ferdig i 1967 og var et oppdrag som ble gjort i regi av Retzius og kollega Bjolands nyopprettede arkitektkontor, «Retzius og Bjoland».
Typisk for denne tidsperioden var enkle, funksjonalistiske hus, og dette var ikke et unntak. Likevel var det en stil som skulle bli lett gjenkjennelig for Retzius arbeid.
De karakteristiske trekkene ved dette boligområdet kjennetegnes blant annet av de spisse takene som ser ut som de svever litt. Og «magebeltet» som deler stående fra liggende kledning.
Vinduer plassert høyt oppe slipper lys inn, men hindrer innsikt. Store vinduer i begge retninger gir både lys og utsikt. I gaten står store, frodige trær og når bladene har falt kan Næsheim se til Ryfylke i øst og mot Stokkavannet og retning havet i vest.
Sosial boligbygging
Stavanger boligbyggelag stod for utvikling av tomtene. Utbyggingsområdet var en del av Stavanger kommunes sosiale boligbygging og skulle bidra til at folk kom seg inn på boligmarkedet i hus som funksjonelle og til en pris som var akseptabel. Ideen var selveier hus med det som opprinnelig var husbankstandard. Området ligger bynært, og med nærhet til friluftsområder. Ideelt på alle vis, synes Næsheim.
– Det har blitt et boligområde få flytter fra og som dermed få får tilgang på. Han er veldig godt fornøyd med å bo her. – Flere ganger i året møtes naboene rundt langbordet i gaten. Det er veldig koselig.
Da dagens eiere i 2000 flyttet hjem til Stavanger og kjøpte huset, tok Arne kontakt med Eyvind igjen, etter 18 år.
– Eyvind ble da engasjert i rehabiliteringen av huset og det som ble et betydelig arbeid for å ta vare på og oppgradere huset i Retzius´ ånd. Utvendig tegnet han hage, terrasser og trapper. Ny nedgang til kjelleren fra hagesiden slik at kjelleren fikk vindu fra gulv til tak. Innvendig ble hele første etasje renovert med gulv på et plan, reparasjon av gammel mur og muring av ny mur. Det har aldri vært tanken at det skal være et museum, men et godt hus å bo i. Og det er det, akkurat slik det fremstår i dag.
Da Arne og Guri fikk hjelp av Retzius på 2000-tallet, var det blant annet en hensikt å kunne bruke kjelleren mer. En utvidelse av vindusflaten var ett av tiltakene, og den halvsirkelformede trappeoppgangen gjør at betydelig mer lys slipper ned og inn i kjelleren. Foto: Lise Bjelland
Minne fra Retzius
Retzius selv var en som kledde seg elegant med touch av fransk og britisk klassisk eleganse. Han var ofte å se med silketørkle og raffinerte slips. Han hadde både stil og klasse og det vises også igjen i prosjektene han og Bjoland utrettet da de var veldig aktive fra 1950-tallet og utover.
I Nasjonalmuseets årbok fra 2007 står det om Retzius og Bjoland at de utgjorde det største arkitektkontoret i Stavanger på 1960-tallet. Og særlig var de kjent for de modernistiske rekkehusene. Disse ble også anerkjent som noe av det beste innen sosial boligbygging i landet. Retzius og Bjoland arbeidet mest med bolig, men er også kjent for å ha tegnet det som var Stavanger Aftenblads redaksjon, og det som var Stavanger Politikammer, blant annet.
Arne og Guri på terrassen sammen med hunden Harry. – Vi har som regel vært både to- og firbeinte som har bodd her, sier Næsheim. Foto: Lise Bjelland
Kafé på kjøkken
Retzius tanke om hvordan etasjene skulle organiseres fungerer akkurat like bra i dag som før. For oss er det ideelt, sier Næsheim. Han bodde her som ungdom da Retzius var gift med moren, og har selv bodd her i mange år som familiefar.
- Det er et enkelt hus som har vært ideelt for både fire 2-beinte og to 4-beinte. Nå når jeg og Guri i en periode har bodd her uten barna, har huset verken føltes for stort eller for lite.
På første plan er det sosial sone. Entre, stue og kjøkken. Alt plassert rundt trappeavsatsen som ligger i midten. Stort kjøkken med romslig spiseplass og utgang til lun og avskjermet uteplass. – Vi føler vi er på kafe når vi sitter her, sier Arne.
