Fra Molde til Brønnøysund
Fra kysten i vakre Nordmøre, gjennom skogene i Trøndelag og til verdensarven på Vega. Dette er en flott kjøretur som har mye å by på!
Det er flere muligheter for avstikkere på denne turen. Er du interessert i fjell og friluftsliv kan du også stoppe og ta noen dager i Trollheimen som en omvei, eller nyte fjell og friluftsliv på Helgelandskysten når du når målet.
Orkanger er også verdt et stopp. Her finner du i tillegg til herskapelige Bårdshaug herregård, trehusmiljøet på Nerøra som er stort og vel bevart.
Er du interessert i trehusmiljøer, har du flere muligheter på denne turen. Levanger har et stort og godt ivaretatt sentrum som speiler særpreget fra rundt år 1900, og hvis du tar en avstikker litt lenger nord for Brønnøysund så finner du Sjøgata i Mosjøen.
Kjøreturen kan også sprites opp ved å ta avstikkeren fra E6 utenfor Stjørdal og mot Namsos. Da får du muligheten til å utforske Trøndelagskysten på småveier og se fantastiske gårder og bygg på veien.
Når du kommer frem til Vega er det også verdt å sette av noen dager til å oppleve den fantastiske naturen, besøke Verdensarvsenteret og kanskje padle litt kajakk i det dramatiske landskapet.
Kulturminner og opplevelser på veien
Thamspaviljongen, også kjent som «The Norway Building», var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter «ferdighusmetoden», som M.Thams & Co på Orkanger var pionerer for, og fraktet til Amerika med skip som la ut fra Orkedalsøren.
Dette var starten på en eventyrlig reise for paviljongen, som etter 123 år i USA kom tilbake til Orkanger ved hjelp av ildsjelene bak «Prosjekt Heimatt».
Levanger sentrum er et tradisjonsrikt handelssted som har bevart småbyens sjarm. Her finner du trivelig trehusbebyggelse, grønne lunger, trivelige bakgårder og parkanlegg. Bykjernen er omkranset av Levangerelva og det idylliske Levangersundet. I 2018 ble 157 eiendommer i trehusbyen helt eller delvis fredet som kulturmiljø.
Levanger sentrum kom på plass så tidlig som på 1500-tallet da Jämtene fra Sverige trakk hit for å bytte varer med Trønderne. Man kan si at hovedtrekkene i Levangers historie forteller om utstrakt handelsvirksomhet.
Bygårdene i Levanger sentrum ble bygd etter siste bybrann i 1897 og er godt bevart fram til i dag. De gir trehusbyen sitt særpreg med ulike stilarter som sveitser, ny-gotikk og jugend. Sykehuset Levanger ble bygget og tatt i bruk i 1843.
Olavsstøtta, også kalt St. Olavs støtte, Olafstøtten, Olavsstytta, Stiklestad-støtten og annet, ble reist i 1807 til minne om slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og kong Olav, (Olav den hellige), som døde der. Den er det tredje minnesmerket på samme sted.
Olavsmonumentet er plassert på Olavshaugen på Øvre Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der Stiklestad kirke fra 1180 ligger mot vest og museet ligger mellom støtten og kirken. Ifølge tradisjonen er monumentet reist på stedet der skuret som Olav ble lagt i natta etter at han falt, skal ha ligget.
Minnesmerket er et av de eldste bevarte, offentlige monumentene i Norge og et av få fra før 1814. Støtta og grunnen har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1856.
Austrått ligger vakkert til ved Trondheimsfjorden, øst i Ørland kommune. Det hvitkalkede borganlegget har en nærmest kvadratisk grunnplan, rammet inn av tre bygninger og lukket med murer mellom. Omkring borgen er det først og fremst jordbruksområder og mindre skogområder. Mellom Austråttborgen og sjøen ligger de gjenværende delene av hagen (borgparken), med høye trær og plen. Austråttborgen er oppført på en knaus, og løfter seg over sine omgivelser i et ellers relativt flatt landskap.
Austrått hovedgård var tidligere en eiendom med svært stor utstrekning, og dekket omtrent 1/7 av Ørlands areal. Vi finner spor etter herregårdslandskapet flere steder på Ørlandet: enkesetet Balsnes, Austråttlunden (jaktparken), rester etter allésystemer med mer. Fra sørvest ledet kirkeveien opp til borggården.
Herregårdens sekundærbygninger ble flyttet og delvis revet på slutten av 1800-tallet. Ruinene til murene av noen av disse bygningene finnes i hagen. Veisystemet i borgens nærområde har til dels blitt lagt om på 18- og 1900-tallet, blant annet under 2. verdenskrig. Nord for borgen ligger Austrått gård, den er nå i kommunal eie.
Foto: Jørgen Holten Jørgensen, Riksantikvaren.
Da de første menneskene kom ut til Vega i sine skinnbåter for 10 000 - 11 000 år siden, stakk bare tre bratte fjelltopper opp fra havet. Her, langt ute i havet, etablerte de fangststasjoner rundt på de bratte øyene og med Åsgarden lengst mot vest som hovedbosetting. Havnivået lå da 80-85 meter høyere enn i dag. Vega var et av de første isfrie områdene på kysten og her var det rikelig med fisk og vilt. Da isen smeltet etter siste istid for
13 000 år siden, minket trykket fra iskappen. Langsomt begynte landet å heve seg.
Den eldste bosettingen var et fangst- og samlersamfunn. Gradvis utviklet det seg til et samfunn der husdyrhold og jordbruk også ble viktig.
Øyherrene har skiftet gjennom tidene: Rundt 1000-tallet hadde vikinghøvdinger kontroll over øyene. Senere ble kirke- og statsmakt eiere av jordområdene på Helgeland. Den katolske kirka var den største jordeieren fram til reformasjonen i 1537. Etter reformasjonen konfiskerte staten det meste av eiendommene. For å betale krigsgjeld måtte Fredrik III pantsette store jordeiendommer i Norge. Dermed fikk Joachim Irgens utlagt alt krongodset i Nordland. Lorentz M. Angell tok over store deler av Helgeland etter han. Rundt 1700 er det knapt én selveier i øyene, de var leilendinger og husmenn alle sammen. Leilendingene leide vanligvis jorden og hadde inntekten av den. Husmennene hadde også arbeidsplikt. Jordleien ble ofte betalt med råvarer som egg og dun. Rundt 1860 kom storsilda inn til Helgelandskysten og skapte arbeid og optimisme. Etter 15 års tid forsvant den fra området. Da husmannsvesenet opphørte i 1928, fikk flere øyværinger anledning til å kjøpe plassene sine. Vega kommune er på sin høyde rundt 1900 når det gjelder folketall og aktivitet i fiskeri.
I løpet av de siste årene har det skjedd mye positivt i de gamle øyværene på grunn av de nye mulighetene verdensarvstatusen har gitt Vegaøyan. Øyene har fått en høythengende internasjonal status, noe som har ført til økt stolthet og oppmerksomhet. Økonomiske tilskuddsordninger til ærfugldrift, skjøtsel av kulturlandskapet og restaurering av bygninger er kommet på plass. Hus settes i stand, og i dunværene drar grunneiere ut til øyene i mai – juni for å opprettholde den gamle tradisjonen med ærfuglen som husdyr. Antall fuglevoktere er tredoblet fra seks-syv noen år tilbake til 18 i 2016. Andre driver næringsvirksomhet gjennom fiske og turisme i området. Fra øyværinger, lokale og sentrale myndigheter jobbes det aktivt for å bevare og videreutvikle kulturlandskap, liv og virke i havlandet.
Kilde: verdensarvvega.no
Mosjøen er litt forbi Brønnøsynd, men verdt en tur. Her finner du ett pittoreskt gammelt trehusmiljø i Sjøgata.
Gata består av Nord-Norges lengste rekke av trehus og -brygger fra 1800-tallet, og er en av byens mest kjente severdigheter. I det historiske bymiljøet finnes det boliger så vel som restauranter, gallerier, museer og forskjellige forretninger. Like nedenfor Sjøgata renner en av landets beste sjøørretelver, det 16 mil lange Vefsna-vassdraget, ut i Vefsnfjorden.
Mye av bebyggelsen i Sjøgata er fredet, og det er lagt vekt på riktig bruk av gamle byggeteknikker, redskaper, detaljer og farger.
I 1970-årene stod det en stor kamp for bevaring av trehusene i Sjøgata. Denne kan du høre mer om i denne podkastepisoden!
Overnatting med historie
Foto: Classic Norway Hotels.
Angvik Gamle Handelssted har røtter tilbake til 1500-tallet, da hollandske seilskuter ankret opp i bukta for å kjøpe tømmer. Handelsstedet ble drevet av John og Gurianna Angvik. Paret fikk 14 barn, hvor 12 av disse startet egne bedrifter med utgangspunkt i bygda. En unik familiesaga startet, og femte generasjon er fortsatt engasjert i driften.
I dag fremstår hotellet fullt restaurert, med et eget særpreg omgitt av vakker natur. 37 rom, hyggelige stuer, peisild, utsøkt mat av lokale råvarer og et hjelpsomt personale står klar for å ønske deg velkommen.
Hotellet har også et eget museum hvor du kan få et innblikk i Angvik-familiens historie og et kunstgalleri, hvor du kan titte på mer en 75 verk av Tore Bjørn Skjølsvik.
Foto: Classicnorwayhotels
En tur til Håholmen krever en avstikker fra ruta. Litt sør for Kristiansund ligger holmen som før var et samlingspunkt for fiskere, sjøfolk, kremmere og farmenn.
Historien og beliggenheten ved et av de mest utsatte strekningene på Norskekysten, gjør Håholmen unik. Bygningene, mange av dem fra 17- og 18-hundretallet, utgjør i stor grad fiskeværet slik det en gang var.
Håholmen har i dag 47 rom fordelt i små hus på holmen i et tett miljø.
Herskapelige Bårdshaug Herregård står sentralt i småbyen Orkanger, kun en kort kjøretur fra Trondheim.
Opprinnelig var den majestetiske herregården hjemmet til gründeren og verdensmannen Christian Thams – arkitekt, minister, godseier og generalkonsul. Dagens Bårdshaug består av herregården, flere sjarmerende bygg fra 1890-årene og moderne hotellbygg fra 1980.
Etter en lang dag kan du slappe av i en av salongene i hotellets lobby, eller i Jaktbaren, som er smykket med trofeer, våpen og fotografier fra Christian Thams mange reiser i Afrika.
Bårdshaug Herregårds historie er som et eventyr fra virkeligheten – en slektshistorie om særlig én mann, som ikke lot småligheten råde, men som ved hjelp av visjoner og virketrang bygde opp en rekke vellykkede virksomheter.
Med storslått utsikt over det eldgamle kulturlandskapet ved Levanger, ligger gården Munkeby Søndre. Her har det hvert bosetting fra den gang isen trakk seg tilbake etter siste istid, og etterlot seg moreneryggen som ga grunnlaget for et særdeles fruktbart jordsmonn.
Munkeby Søndre, som en gang var en del av tidligere By Gård, har røtter tilbake til før vikingtid, noe arkeologiske funn bekrefter. Det finnes flere gravhauger på eiendommen, tillegg til andre spor etter menneskers liv og levnet gjennom tusener av år.
I dag fremstår gården som et vakkert Trøndersk firkanttun , hvor stabburet fra 1681 , Massua fra 1827, låna 1823 , gamle fjøset fra 1860, nye fra 1927 og bolighus fra 1986.dette gjør Munkeby Søndre til den eldste i Munkeby grenda, der klyngehus og gårderhvor historien sitter i veggene, og tradisjoner holdes levende.
I tidligere tider var ikke få tauser og drenger som hadde sitt arbeide på Munkeby Søndre, og da særlig i onnene. Treska stod på låven hvor kornband ble tresket, og halmen lagret til mat og strø for dyra.
I dag kan du overnatte på gården, og få et unikt innblikk i det trøndersk kulturlandskap og byggeskikk.
Rundt 1920 hadde Skogsholmen nesten 100 fastboende. I storhetstiden var det dampskipskai, postkontor, bedehus og to butikker på øya. I dag har Skogsholmen ingen gjenværende fastboende. I dag kan du bo her og få en unik opplevelse på Helgelandskysten.
Gjestehuset er fra 1940 og ble bygget som skolehus og internat for barn fra de omkringliggende øyværene. Her kan du bo i de gamle soverommene, og frokosten serveres i den gamle spisesalen.
Tar du turen litt lenger nord fra Brønnøysund, kommer du til Mosjøen.
Fru Haugans hotell har tatt imot gjester siden 1794, og er Nord-Norges eldste hotell. I den eldste delen av hotellet finner du også Ellen-stuen som fremstår slik den stod i 1866.
Hotellet ligger rett ved bredden av Vefsn, og den sjarmerende Sjøgata som står bevart med små trehus fra 1800-tallet.