Nytt liv til gammelt handelssted
Ja, eg e med! Utbrøt Gro Lavold da hun så hva mannen hadde lokket henne med på. Foran dem i bukten ved Førresfjorden lå et slitent, gammelt handelssted som bønnfalt om hjelp.
Gro sitt entusiastiske «ja» skulle vise seg å endre livet for alltid for de to som frem til da hadde bosted i Stavanger hvor hun arbeidet som arkitekt, mens mannen Brynjulf Hovland hadde jobb som ingeniør. De traff hverandre da begge var involvert i restaureringen av St. Petri kirke for en del år tilbake.
- Vi hadde en stund lett etter noe vi kunne kjøpe sammen, og det var kjærlighet ved første blikk da vi kom hit i 2012. Vi så bare hvor fint det var, ikke hvor råttent og makkspiste bygningene var. Vi så bare hvor fint det lå ved fjorden, ikke hvor vanskelig det var å frakte ting til eller fra. Vi så bare den solfylte bukta, ikke at det manglet strøm, vann og avløp, mimrer Gro der hun sitter i en lun og koselig spisestue med utsikt mot fjorden.
13 år har gått siden de overtok handelsstedet fra 1905 som siden midten av 60-tallet hadde stått forlatt. En gang i tiden var det her et yrende liv av tilreisende som kom sjøveien for å kjøpe og selge varer i butikken. I dag er det på nytt liv i de gamle bygningene, takket være to personer med pågangsmot, erfaring og innsikt i hva som måtte til for å redde de staselige bygningene. Både Tysvær kommune og lokalbefolkningen er takknemlige for at det var nettopp de to som fikk hånd om stedet.
- I starten pendlet vi fra Stavanger hver eneste helg og hadde en lang liste med ting vi skulle gjøre hver gang vi kom hit. Vi har prøvd å ikke stresse for mye, men heller gått på «flyten». Jeg tror vi har sovet i hvert eneste rom her i huset, og lenge fungerte sjøhuset som kjøkken hvor vi satt i døråpningen med en bålpanne til komfyr. Men vi har aldri angret, dette prosjektet er snop for oss. Spørsmål og utfordringer dukker hele tiden opp. Hvordan skal vi løse den og den detaljen? Jeg tror resultatet hadde blitt annerledes om vi skulle gått i gang og prosjektert alt på forhånd, nå har løsningene blitt til underveis, mener arkitekten.
Da de overtok bestod bygningene av et hovedhus som tidligere hadde butikk og lager i første etasje, med en boligdel i andre etasje. I tillegg lå det et sjøhus like ved, mens det lenger bak på den tolv mål store eiendommen stod en falleferdig løe, uthus og jordkjeller. På de gamle fjøsmurene står i dag et høyst nødvendig maskinhus/verksted for å få plass til maskiner og redskaper de har behov for underveis. Et hønsehus og et drivhus har kommet til. Det er høy grad av gjenbruk av gamle materialer og vinduer fra skoler og Finn.no.
Heldigvis har kommunen vært positiv og vi har kunnet gjøre mindre endringer som har vært nødvendige for å bosette seg her. I ettertid ser vi jo at vi visste ikke hva vi gjorde, vi visste ikke hvor ille det var, men vi hadde gjort det igjen, ler arkitekten.
Det var mye som måtte rives, faktisk det meste når det kom til hovedhuset. Rotte- og fiskekadavere deiste i hodene på dem og gjorde ikke riveprosessen noe lettere. Den gamle butikkinnredningen som så sånn noenlunde ut, hadde de håp om å kunne beholde, men da de stakk neglen inn bak malingen, raste makkmelet ut. Oppover i huset var det store skader etter lekkasjer fra vinduer og dører, på vegger og i golv. En vegg var slått inn i en storm. En annen vegg stod inntil en fjellvegg hvor det rant vann nedover. Alt var pill råttent av fukt. Denne veggen står i dag åpen mot fjellet og er et blikkfang i kjøkkenet.
- Heldigvis har vi på hovedhuset hatt fantastisk god hjelp av bygningskyndige folk i Tysvær Byggservice som hadde kompetanse på restaurering av gamle hus. Jeg husker at jeg helt i starten prøvde å få byggmester Kåre Odland til å si noe om hva han syntes om prosjektet. Jeg fikk aldri svar, og det var kanskje svar nok.
For å kunne bo i huset måtte planløsningen gjøres om. De trengte blant annet tilgang til andre etasje fra første etasje, tidligere måtte man ut for å komme inn oppe. Nå ble huset sydd sammen til én enhet. En trapp mellom etasjene ble lagt mellom skillevegg nede og en vegg oppe, dermed henger spisestue og stue sammen, men ligger i hver sin etasje. En morsom detalj er de nederste trappetrinnene som er tre avsagde trekubber, en kreativ løsning som sparer plass og er et dekorelement i seg selv. Med å flytte pipa to meter, kunne de også frigjøre plass til et baderom i 2. etasje der det tidligere var kjøkken. Like inn fra badet, i tilbygget der det en gang var et eldhus, er det i dag et lekkert velværebad med kobberbadekar og gjenbruksvinduer fra gulv til tak.
- I løpet av alle disse årene har vi lært mye om historien her. Folk titter innom og har noe de vil fortelle oss, det er tydelig at mange har et forhold til plassen. Vi har aldri angret en dag på beslutningen vi tok, og hadde gjort det igjen. Solstrand holder oss aktive og gir oss så mye glede, vi koser oss med dette prosjektet. Jeg husker spesielt godt en kveld da vi hadde lagt oss, vi hadde jobbet i sikkert 16 timer den dagen og var dautrøtte. Like fullt ligger Brynjulf der med smil om munnen og sier «i mårå e det bånn gass igjen», ler Gro.
