Det gamle trehusmiljøet i Levanger fredes

– Med fredningen tar vi vare på et trehusmiljø av nasjonal verdi. Det er et eksempel på urbane trehusmiljø slik de fremsto ved inngangen til 1900-tallet, og det er godt bevart. Fredningen kan også få stor betydning for Levanger, med økt aktivitet og turisme, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Området som fredes utgjør 175 dekar. Totalt er 157 eiendommer helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen. Dette er en av de få gjenværende trebebyggelsene i Midt-Norge fra årene rundt 1900. 

– Kulturmiljøfredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne utvikles som en levende by med handel og annen næringsvirksomhet. Men med fredningen gjør vi det klart at denne helt spesielle trehusbebyggelsen skal bevares, og det blir selvsagt restriksjoner på hva som kan gjøres av endringer, sier Elvestuen.

–Levanger har fått en flott status som fredet kulturmiljø av nasjonal verdi. Nå er det om å gjøre å ta i bruk mulighetene som statusen gir til verdiskaping og utvikling, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Levanger kulturmiljø

Trehusene i Levanger ble bygget i den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904.  Murtvangsloven ble innført etter bybrannen i Ålesund i 1904 og forbød oppføring av trehus innenfor bygrensen i alle byer i Norge. Bygningsmiljøet i Levanger er variert. Det er karakteristisk for tidsrommet rundt 1900, da industrielt framstilte bygninger var i ferd med å erstatte den håndverksbaserte byggetradisjonen.

Enkelte bygninger har blitt modernisert og ombygd, men mange av bygningene står slik de var opprinnelig. Siden 2010 er mange bygg istandsatt i Levanger. Levanger har fått 11,8 millioner kroner i tilskudd fra Riksantikvaren i årene 2010-2018.

– Det vakre Levanger sentrum har bevart mye av særpreget som treby fra tiden rundt 1900. Dette har vært en opplagt kandidat til ny kulturmiljøfredning i Norge. Vi må takke alle som har bodd i Levanger for at de har tatt så godt vare på trehusene, slik at vi fortsatt kan oppleve den spesielle byggeskikken. Jeg håper nå mange tar turen til byen for å se hvordan den ble utformet for godt over hundre år siden, sier Elvestuen.

Når et kulturmiljø fredes, er det for å ta vare på sammenhengen og helheten i miljøet. En kulturmiljøfredning omfatter utearealene og det utvendige av bygningene, ikke interiør.

– Det flotte med Levanger er også at byen har godt bevarte bakgårdsmiljøer. Det er fortsatt igjen noen av de typiske uthusene, som har høy kulturhistorisk verdi. Bakgårdene og uthusene sier mye om hvordan folk levde, sier Elvestuen.

Levanger blir den ellevte kulturmiljøfredningen i Norge etter kulturminneloven. Fra før har vi blant annet Bygdøy i Oslo og Ny-Hellesund i Vest-Agder. Levanger blir den andre kulturmiljøfredningen i Trøndelag, den første var Sør-Gjæslingan.

– Jeg gleder meg veldig til å delta på Marsimartnan i Levanger 2. mars 2019 for å feire fredningen. Dette håper jeg blir en stor folkefest, for jeg har registrert at kulturmiljøfredningen har stor oppslutning lokalt, sier Elvestuen.

Riksantikvaren har utarbeidet et forslag til forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø. Det er i tillegg utarbeidet en veileder, Byggeskikk og estetikk i Levanger (pdf). Den skal være et hjelpemiddel til å ta vare på byens arkitektoniske egenart. I arbeidet med fredningen har det vært gjennomført folkemøter, høringer, kostnadsanalyser og ringvirkningsanalyser.

Les mer på Klima- og miljødepartementets nettsider