I Norge er alkydmaling og lakk fremstilt siden 1930 årene, men det er først fra 50-tallet at malingen konkurrerte ut tradisjonelle malingstyper. Tidligere ble alkydmaling ofte tynnet ut med løsemidler, i dag finnes det alkydmaling som har vann som fortynningsmiddel.
Plast, lateks eller akrylmaling dekker en stor produktgruppe som er utviklet til forskjellige bruksområder, både ved innvendige og utvendige arbeider. Felles for de fleste typer er at bindemiddelet er en oppløsning av mikroskopiske plastkuler i vann.
Limfarge kan sies å være en fellesbetegnelse på malinger som er fremstilt med lim som bindemiddel. Limet er som regel fremstilt fra pattedyr, fisk eller planter.
Komposisjonsmaling er i utgangspunktet et naturprodukt som har vært fremstilt i utallige varianter rundt om i landet. Frem til 1950-tallet var malingen vanlig på låver, uthus og enkelte våningshus.
Linoljemaling kom i bruk i Norge fra 1600-tallet og ble brukt på tre, puss, jern og stål både innvendig og utvendig frem til 1960-tallet. De siste årene har linoljemalingen fått en renessanse, særlig i antikvariske sammenhenger.
Kalk har en flere tusen år lang historie som bindemiddel i maling og til bruk i mur og puss. Til Norden kom kalken i bruk gjennom kirkebyggingen i middelalderen.
Silikatmaling er en uorganisk mineralsk maling utviklet i Tyskland sent på 1800-tallet. Den består av ulike pigment og bindemiddelet vannglass.