Etterisolering av hus fra 1860
Eieren av en arbeiderbolig fra 1860 ønsket et varmere hus. Samtidig var hun opptatt av å bevare husets karakter og stil. For å gjøre riktige utbedringer må arbeidet planlegges godt. Aller først er det viktig å bli kjent med huset sitt.
Husets historie
Huset har empirestil med sveitserdetaljer og konstruksjonen er panelt tømmerkasse. Huset ble flyttet til sin nåværende adresse på Rodeløkka i Oslo i 1860. Gjennom årene er det gjort en rekke ulike tiltak på huset. Flere vinduer er byttet ut, det er bygget en utvendig trapp og diverse skader er utbedret med ulikt hell. Den utvendige kledningen, deler av interiøret og selve bygningskonstruksjonen var original da byggmester Sjur Jøkling Eriksen tok på seg oppdraget.
Husets tilstand
For å kartlegge husets tilstand ble en bygningsvernsrådgiver, Byggvernlosen Fredrik Jensen, leid inn.
Hans rapport viste at:
- Den utvendige kledningen var montert direkte på den tømrede veggen.
- Det var ingen vindtetting bortsett fra husmose mellom laftestokkene.
- Huset hadde setningsskader.
- På grunn av vannlekkasjer fra renner og nedløp og manglede vedlikehold var deler av kledningen ødelagt.
- Deler av tømmeret i veggen var angrepet av råtesopp.
- En del av skadene skyldtes en senere montert trapp. Vannet fra trappereposet rant mot ytterveggen og skadet tømmer og kledning.
Fire tiltak
Det ble utført fire tiltak for å bedre bokomfort og redusere energibruken i huset. Byggmesteren ønsket å gjøre mindre tiltak som i liten grad påvirket husets utseende og den byggtekniske virkemåten.
Siden råteskadene på tømmeret måtte utbedres og kledningen allikevel måtte ned, ble det aktuelt med en utvendig isolering av tømmerveggen.
Det ble isolert med kun fem cm av flere grunner:
- Effekten av de første fem cm isolasjon er stor. De neste fem har ikke tilsvarende virkning.
- Proposjonene til huset skulle være de samme. Grunnmuren og takutspringet ble flyttet noe ut for å kompensere veggens økte tykkelse
Les mer om tiltaket utvendig isolering her
En stor andel av varmetap i eldre boliger skyldes gjerne manglende isolering i takkonstruksjonen eller loftsbjelkelaget. Huset på Rodeløkka hadde et kaldt loft. Derfor ble loftsbjelkelaget etterisolert med 20 cm isolasjon. Dette tiltaket påvirker ikke husets utseende.
Huset er plassert i et skrånende terreng og deler av kjellerveggene er eksponert. Romhøyden varierer noe, men hele kjelleren er kald. For å redusere varmetapet til kjelleren og gi gulvene en varmere overflate ble også bjelkelaget her isolert.
Les mer tiltaket etterisolering av etasjeskille mot kald kjeller.
Enkelte vinduer var byttet ut tidligere og da prosjektet startet opp var kun tre av vinduene originale. Disse ble restaurert mens det ble laget kopier for de øvrige vindusplasseringene. For å bedre varmeisolasjonsevnen ble det montert innvendige varevinduer med energiglass. Tettingen rundt vinduene ble gjort med linstry.
Les mer om tiltaket varmeisolering av gamle vinduer.
Valg av materialer
Under hele rehabilitering ble det brukt materialer av tre. Et av målene med prosjektet var at nye produkter skulle ha de samme egenskapene som materialene huset var bygget av.
Kledning
Siden deler av kledningen var råteskadet kunne ikke alt gjenbrukes. For å opprettholde husets stil ble det kjøpt inn kledning med lignende profil og samme kvalitet. De nye materialene har tilsvarende egenskaper som de eksisterende. Huset skal i hovedsak fungere som tidligere ved at fukten kan gå gjennom veggene og ut av bygningen uten bremsende plastlag. Det vil fortsatt være noe varmetap gjennom konstruksjonen, som bidrar til opptørking av eventuell fuktighet.
Isolasjon
Som isolasjon ble det brukt trefiber i plateform på både yttervegger og i etasjeskiller. Som vindtetting ble det brukt et produkt i plateform laget av trefliser. Konstruksjonen ble ikke bygget med dampsperre eller dampbrems. Det ble derimot gjort tiltak for å unngå at varm og fuktig inneluft lekker inn i konstruksjonen. blant annet ble det tettet i overganger mellom vegger og tak, samt vegger og gulv. Tapet og malingslag bidrar også til tetting. Overflatene er imidlertid ikke diffusjonstette, men byggmesteren mener at egenskapene i trefiberisolasjonen og vindsperren bidrar til sikring mot fuktskader. Materialene har evnen til å ta opp og avgi fuktighet etter endringer i omgivelsene.
Viktig å tenke på
Etterisolering av yttervegger medfører gjerne kostnader knyttet til utflytting av vinduer, takutspring og i noen tilfeller grunnmur. Kledningen vil bli kaldere. Derfor er det viktig med god lufting. Ellers risikerer man malingsavflassing og i verste fall råteskader. Før man velger et slikt tiltak bør man derfor først erfare om mindre tiltak kan være tilstrekkelig. Det kan være utbedring av eksisterende vinduer, tetting mot ufrivillige luftlekkasjer, isolering av etasjeskillet mot kaldt loft eller kald kjeller.
Ekspertens kommentar
Marte Boro, Riksantikvaren
Det er svært viktig å sørge for at bygningskroppen er i god stand og at «værhuden» fungerer som den skal. Flott at det her ble gjort skrittvise tilstandsvurderinger. Når man gjennomfører etterisoleringstiltak vil man endre de bygningsfysiske forholdene i bygningen. Latente eller små skader kan utvikle seg svært raskt dersom de ikke blir reparert. Råte er sopp som angriper treet når den får gode forhold, slik som fukt og litt høyere temperatur.
Utvendig etterisolering er effektivt, men fører gjerne til at man mister originale bygningsdeler slik at noe av de kulturhistoriske verdiene blir borte. Dersom all panel må av for å få en god nok oversikt over den tekniske tilstanden eller den er si så dårlig stand at den må skiftes, er det et svært effektivt tiltak å kle huset med papp før man setter på ny luftet panel. Dette bidrar til et tett bygg. I dette tilfelle valgte man å isolere med 5 cm utvendig. Dette er ikke noe vi normalt anbefaler fordi selv bare 5 cm vil endre forholdet mellom de ulike bygningsdelene. Vegglivet kommer lengre fram enn kjellermuren g takskjegget blir kortere, vinduene blir sittende lengre inn i veggen. I dette tilfelle ble alle disse forholdene rettet opp, men normalt vil det føre til at man mister mange originale bygningsdeler.
Et så omfattende prosjekt som dette vil det som regel også omfatte nye installasjoner. Det gir mulighet for å vurdere installasjon av vannbåren varme, pellets- eller vedovn, moderne elektriske apparater og energieffektiv varmtvannsberedere mm. Her kan det ligge et stor potensial for energibesparelser.
