Skadet bjelke i etasjeskillet. Foto: Solvorn Laft og Bygg.jpg

Etterisolering av gulv mot kald kjeller

Erfaring fra østlandet - Rodeløkka

Etterisolering av etasjeskillet mot kald kjeller. Erfaring med trefiberplater.

Hvorfor isolere etasjeskillet mot kald kjeller? 

  • Forhindre at varme forsvinner ned i kjelleren
  • Høyere overflatetemperatur på gulvet
  • Relativt enkelt å utføre
  • Et inngrep som er lite synlig

Hva kan man isolere med? 

  • Mineralull i form av plater, løsull eller rullprodukt
  • Celluloseisolasjon, trefiber, hamp, lin e.l. i form av løsull, plater eller rullprodukter
Rodeløkka Etasjeskillet Mot Kald Kjeller

Hvordan kan du etterisolere etasjeskillet mot kald kjeller? 

  1. I denne erfaringen ble bare deler av etasjeskillet mot kald kjeller isolert. Tiltaket ble utført der hvor gulvet allikevel måtte byttes. Når bjelkelaget ble åpnet kunne man legge ned isolasjon. Det øvrige gulvet var i god stand og man ønsket ikke å risikere å ødelegge det ved demontering. Gulvet var dessuten fylt med leire som gir en isolering.
  2. Det ble gjort en grundig tilstandsvurdering av gulvet og forholdene i den kalde kjelleren.  Skader ble utbedret og årsakene kartlagt.
  3. Kjelleren var tørr og risikoen for skadelig fukt som følge av kaldere temperatur ble vurdert som liten. Himlingen i deler av kjelleren var en fritthengende Rabitz-puss, en gips/kalkpuss på sivmatte, som ble utbedret på samme måte som den var laget originalt.
  4. I partiene hvor det gamle gulvet ble fjernet avdekket man leire. Denne ble fjernet.
  5. Fjerning av leire kan føre til at man mister den lyddempende effekten leiren har. Det ble imidlertid brukt trefiberplater med høy tetthet og egenvekt. Dette materialet har relativt gode lydisolerende egenskaper. Isolasjonstykkelsen var ca. 150 mm.
  6. Nytt gulv ble deretter lagt. Det ble ikke montert dampsperre eller dampbrems. 
  7. Det ble heller ikke montert vindtetting på kald side av isolasjonen. Grunnmuren av naturstein ble derimot spekket med kalkmørtel og fikk god tetting.

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Etterisolering av hulrom i konstruksjonen er som regel enkelt. Det kan gi stor effekt dersom hulrommet er stort nok. Et alternativ for å få mer plass til isolasjon vil være å demontere deler av gulvet eller deler av stubbeloft og suge ut det eksisterende stubbeloftsfyllet.

Noe av den ufrivillige ventilasjonen kan skyldes at kald uteluft kommer inn gjennom ytterveggene i hulrommet over stubbeloftsfyllet. Da vil den kalde luften kjøle ned hele gulvet. Det er derfor viktig å stanse lekkasjen av kald luft inn i bjelkelaget. Å isolere hulrommet i etasjeskillet bare ut mot ytterveggen vil kunne ha stor betydning.

Eldre kjellermurer er gjerne tykke slik at det er vanskelig å komme til for etterisolering fra nedsiden over kjellermuren. Da er det et godt alternativ å sprøyte inn isolasjon, men vær oppmerksom på at isolasjon ikke må komme i kontakt med fuktig kjellermur slik at den trekker opp fukt.

Risiko:

Når man etterisolerer etasjeskillet mot kjelleren vil kjelleren bli kaldere. Kald luft har mindre evne til å holde på fukt enn varm luft. Når temperaturen senkes, stiger derfor den relative fuktigheten. Med lavere temperatur vil også uttørkingen reduseres. Etterisolering fører også gjerne til økt tetthet slik at utluftingen av kjelleren blir redusert. Når kjelleren på denne måten blir fuktigere, kan det føre til mugg og råtevekst og skader på konstruksjonene. Det kan også øke behovet for frostsikring i kjelleren. Sørg derfor for at kjelleren er ventilert og har en viss varmetilførsel.

Innblåsing av isolasjon i hulrom gjøres gjerne uten at man åpner opp og kontrollerer den tekniske tilstanden. Det anbefales å åpne opp på kritiske steder for kontroll før innblåsing. Dersom man finner skader bør disse repareres og man bør vurdere nøye om innblåsing vil medføre risiko for ytterligere skader.

Fjerning av stubbeloftsfyllet vil gjøre bjelkelaget lettere og lydisolasjonen kan bli dårligere. Når man fjerner stubbeloftsfyllet fjerner man originalmateriale som kan ha kulturhistorisk verdi