Hvorfor etterisolere ytterveggene?

• Redusere fyringsutgifter
• Varmetapet gjennom ytterveggene kan utgjøre så mye som 25-40 % av det totale varmetapet gjennom ytterkonstruksjonen.
• Kan være lønnsomt dersom kledningen allikevel skal utbedres

Hva kan man isolere med?

• Innblåsing med mineralull, trefiber eller celluloseisolasjon
• Plater eller matter av mineralull, trefiber, lin, hamp og celluloseisolasjon

Hvordan isolerer man?

1. Først ble den utvendige staffpanelkledningen tatt forsiktig ned. De av bordene som var mulige å gjenbruke, ble tatt vare på.
2. Huset var bygget uten vindsperre, så når kledningen var fjernet var tømmerveggen eksponert. Mellom tømmerstokkene var det tettet med husmose for å hindre trekk.
3. Det ble gjort en grundig tilstandsanalyse av tømmerveggen. På grunn av råteskader var man nødt til å skifte ut enkelte stokker.
4. Ettersom veggen skulle etterisoleres på utvendig side, ble grunnmuren bygd noe ut. På denne måten ble det opprinnelige nivået mellom vegg og grunnmur beholdt. 
5. Da skadene i veggen var utbedret og årsaken til dem kartlagt ble det montert nye spikerslag i samme dimensjon som isolasjonstykkelsen.
6. Det ble deretter montert 50 mm trefiberplater rett mot tømmerveggen. Utenpå isolasjonssjiktet ble detsatt opp asfaltsplater som vindtetting. Det ble gjort omhyggelig tetting med vindsperren, særlig i overgangen ved svillen. Her er det viktig å brette duken fra veggen og rundt svillen og feste på baksiden av vindsperreplatene.

Ved etterisolering er det viktig å sørge for at kledningen luftes. Ettersom varmetapet innenfra minskes, vil kledningen bli noe kaldere. For å sikre at kledningen tørker opp, lages en luftespalte på baksiden av kledningen ved å montere lekter.  

Etter lektingen ble kledningen montert. Bordene som var gode nok for gjenbruk ble satt på gavlveggen, som er uten vinduer. Dermed blir det lettere å skifte dem ut senere hvis det skulle blir nødvendig. Nye bord ble laget etter samme spesifikasjoner som de gamle. De samme dimensjonene, samme tettvokste kvalitet og høvlet med samme profil.

For en bedre teknisk- og estetisk løsning ble vinduene flyttet ut tilsvarende utforingen av veggen.

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhistoriske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomiske svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.

Vegger i eldre hus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få gode løsninger i trehus enn i murgårder.

Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temperatur og fuktforhold er gunstige. for eldre trekonstruksjoner som har stått i mange år under "naturlige" trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den naturlige luftingen av konstruksjonen blir hindret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.

Ved etterisolering av yttervegg må man vurdere om det er behov for spesielle tiltak for å sikre god regnskjerming i overgangen mellom bygningsdeler.

Den utvendige kledningen, listverk, nedløp, hjørnemarkeringer, vannbord ned mor grunnmuren og gesimsdetaljer vil som regel gå tapt. De blir i beste fall erstattet av kopier, men i praksis er dette vanskelig fordi forholdet mellom bygningsdelene endres.

Laftevegger uten eksisterende utvendig panel vil endre karakter sterkt ved utvendig etterisolering.

Når vindussmygene blir dypere, vil det komme mindre dagslys inn i rommene.