#

Hampisolasjon i tømmerbygning

Arkitekt Ragnhild Dietrichson deler i denne artikkelen sin erfaring med etterisolering av en tømmerbygning på Sunnmøre med hampisolasjon.

  • Bolighus, Sunndal kommune, Nordmøre.
  • Byggeår: ca 1890.
  • Arkitekt: ukjent.
  • Stil: Nordmørslån med sveitserdetaljer. 
  • Konstruksjon: Laftet tømmerkasse av gammelt tømmer. Utvendig stående kledning. Murt kjeller og grunnmur.
  • Prosjekt: Etterisolering med hampisolasjon.
  • Omfang: Tak: Hele himlingen over 2. etg mot mørkloft ble isolert. Golv : hele 1.etg untatt ett rom ble isolert.  (Noe ovenfra, noe fra kjeller) Vegger:  Store deler av 1. etg. ble isolert.   I andre etg. ble kun ett rom som var i bindingsverk isolert.

Jeg vil fortelle litt om våre erfaringer med hamp som isolasjon og hvordan vi har brukt det.
Håper våre erfaringer kan komme andre til nytte!

Huset som er omtalt her ligger i Naustbukta i Sunndal kommune. 
Vi har brukt hamp som isolasjon i oppussing i flere faser og vi har lært etter hvert. Hvert rom har sin løsning. (Det har forøvrig nettop fått tilbake de gamle vinduene i 1. etasje som har stått lagra i 60 år i kjelleren, men det er en annen historie.)

Naustbukta i Sundal kommune. Foto: Ragnhild Dietrichson
Naustbukta i Sundal kommune. Foto: Ragnhild Dietrichson

I 2009 la vi hamp over himlingen i 2.etasje.  Mellom hamp og himling (bord ca 30mm) la vi papp i et rom, plast i et annet for å teste ut dette.  
Veggene er kun tømmer innvendig med kledning rett på utvendig.
Siden vi ikke har noen dampsperre i vegger, merker vi ikke forskjell på luftkvaliteten i disse rommene i 2.etg. Vi bare syntes det var fantastiskt godt og varmt i fohold til tidligere.

Denne dampsperren skulle vi sjølvsagt ha droppa. Det er lufting over himlingen. Foto: Ragnhild Dietrichson
Denne dampsperren skulle vi sjølvsagt ha droppa. Det er lufting over himlingen. Foto: Ragnhild Dietrichson

I neste oppussingsfase hadde vi mer kunnskap. 

Da pusset vi opp 1. etasje. Der var deler av stua i reisverk som skulle isoleres.

Ferdig isolert. Foto: Ragnhild Dietrichson
Ferdig isolert. Foto: Ragnhild Dietrichson

Her prøvde vi så godt vi kunne å få lufting mellom kledning og vindsperre så vi la diffusjonsåpen vindsperre ytterst, hamp og så la vi faktisk diffusjonsåpen vindsperre på innsida også, deretter panel.

Huset vårt er ganske vindutsatt, derfor denne utstrakte bruken av vindsperre.

Det gamle golvet blir lagt tilbake oppå 50mm hamp. Den diffusjonsåpne vindsperren ligger under hampen. Grunnen til at golvplankene ligger ulike retninger er at det opprinnelig har vært to rom her. Foto: Ragnhild Dietrichson
Det gamle golvet blir lagt tilbake oppå 50mm hamp. Den diffusjonsåpne vindsperren ligger under hampen. Grunnen til at golvplankene ligger ulike retninger er at det opprinnelig har vært to rom her. Foto: Ragnhild Dietrichson

Vi la også hamp i golvet. Under vinyl og sponplater, lå det gamle golvet inntakt.  Det ble nennsomt tatt opp.  Under lå et tynt stubbloft med mose. Den lot vi bare ligge før vi la vindsperre og 50 mm hamp.  Det gamle golvet la vi rett oppå dette.

Panelet er satt på plass igjen. Foto: Ragnhild Dietrichson
Panelet er satt på plass igjen. Foto: Ragnhild Dietrichson

Vi hadde et rom mot hovedvindretningen som var ganske kaldt når det blåste, og det gjør det ofte!  Her la vi diffusjonsåpen vindsperre på innsida av tømmerveggen, isolerte 50 mm med hamp, så vindsperre og satt det gamle panelet på plass igjen. 

Alt måtte skje fra innsida, siden vi ikke ville lekte ut utvendig, noe som hadde ført med seg endret takutstikk, flytting av vinduer mm.


Vi er svært fornøyde med denne løsningen!

Ragnhild Dietrichson Siv.ark, utdannet ved NTNU. Hun startet sin yrkeskarriere på Valdres folkemuseum med bøker om gammelbyggeskikk i Valdres basert på SEFRAK -registreringa. Utgitt i 1995 og 1996. De siste åra har hun jobbet som selvstendig arkitekt og jobbet mest med nye hus, men drevet desto mer med eldre hus på "hjemmebane".  Hun drømte som barn om å bli detektiv, men trives i stedet godt med å etterforske spor etter svunne tider i gamle bygninger.

 Odd Arne Børset Siv.ing utdannet ved NTNU, men med mottoet at selvgjort er velgjort. Som følge av å være eier av gamle hus og å ha en kresen arkitekt til kjæreste, har han måttet tilegnet seg kunnskaper om eldre byggemåter som tømring, smiing og finsnekring.

Hampisolasjon

  • Hampfiberisolasjon (λ = 0,038 til 0,045 W / mK) lages som matter av komprimert fiber fra plantens stilk.
  • Siden hamp har en naturlig sopp- og bakteriehemmende effekt trenger isolasjon laget av hamp ikke impregneres.
  • Mattene er hygroskopiske og fuktbufrende, dvs at de opptar og avgir fuktighet uten å endre egenskaper og gir også god lydisolering.
  • Hamp er en hardfør plante som er godt egnet for økologisk landbruk, ettersom den krever lite gjødsel og sprøyting.
  • Industriell hamp som dyrkes for fiber inneholder svært små mengder av narkotiske stoffer.
  • For å gjøre hampfiberisoleringen stivere, kan den iblandes 15% polyesterfiber og noen ganger tilsettes 3-5% soda (natriumkarbonat) som flammehemmer.
  • Hampplantene tar opp CO2 når den vokser, noe CO2 avgis fra produksjonen, netto utslippet blir likevel negativt. Det bindes ca 0.548 kg CO2 / kg.
  • Nettsider: www.thermo-hanf.de