Etterisolering - ulike metoder
Gamle hus kan være kalde og trekkfulle. Men etterisolering er likevel et ord som skremmer mange huseiere. Feil utført kan det føre til store skader. Hvordan kan du velge metoden som er riktig slik at huset, og dem som bor i det, får det godt?
Skal du etterisolere et eldre hus er det konstruksjonen og husets tilstand som bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre. Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. Det har satt føringer på oppbygging av vegger og tak, og på materialbruk. Tradisjonell byggeskikk er ofte basert på erfaringer over mange generasjoner.
En etterisolering vil føre til at huset fungerer på en ny måte. Da er det viktig å ha kontroll på hva denne endringen vil innebære. Tåler eksempelvis materialer utenfor isolasjonssjiktet lavere temperatur og høyere fuktighet? Vil huset ha tilstrekkelig ventilasjon etter en etterisolering? På grunn av risikoen for økt fuktighet og lavere temperatur vil mindre råteskader e.l. kunne vekkes til liv ved en etterisolering. Det er derfor viktig å få oversikt over husets tilstand før det settes i verk tiltak. Les mer om hvordan huset virker.
I dag bygges hus med god plass til isolasjonsmaterialer, eldre hus kan derimot være helt uten isolasjon:
Allikevel bør ikke etterisolering være det første tiltaket som utføres for å energieffektivisere et gammelt hus. Først bør:
Bruk gjerne en erfaren tømrer eller energirådgiver for å få en grundig tilstandsvurdering av huset. Les mer om rekkefølgen på tiltak: De første tiltakene bør være små og målrettede.
Hvis du allerede har gjort disse tiltakene gir vi deg noen tips du bør være oppmerksom på ved etterisolering.
En god vegg skal være tettest på innsiden, rimelig bra isolert mot varmetap og "puste" utvendig
Her finner du alt du trenger å vite for å spare strøm og få et varmere og mer komfortabelt hus
Jakten på kilowatten verktøyet finner tiltakene for akkurat ditt hus
Fordeler og ulemper med de ulike isoleringsmetodene
Utvendig isolering
PLUSS
- Reduserer varmetapet
- Unngår kuldebroer
- Den opprinnelige konstruksjonen blir varmere
- Unngår inngrep i interiører
MINUS
- Kostbart tiltak som kun bør gjøres dersom ytterkledningen uansett må ned
- Risiko for å ødelegge original kledning
- Ytterveggen blir tykkere, noen som endrer forholdene mellom vegg og tak og vegg og grunnmur
- Vinduene bør flyttes ut
- Kledningen kan bli kaldere og fuktigere
Innblåsing av isolasjon
PLUSS
- Arbeidet går raskt
- Ingen endring av takutspring eller flytting av vinduer
- Panelet og listverket må ikke tas ned
MINUS
- Får ikke eksponert hele konstruksjonen for å sjekke skader og tilstand
- Kan ikke gjøres i alle konstruksjoner
- Vanskelig å kartlegge alle hulrom, fare for ujevn fylling
- Isolasjonen kan synke sammen over tid
Isolering fra innsiden
PLUSS
- Fasaden endres ikke
- Kan isolerer utvalgte deler av ytterveggen
MINUS
- Den opprinnelige konstruksjonen blir kaldere og i verste fall fuktigere
- Isolasjonen "stjeler" plass i rommet.
- Kuldebroer
- Kan føre til skader i den ytre delen av veggen, særlig på murvegger
Hva er reglene for ombruk og hva betyr begreper som ombruk, gjenbruk og sirkulær økonomi? Bygg og Bevar har samlet svarene på dine spørsmål om konkrete eksempler, regelverk, definisjoner, forskning, forhandlere og mer under en egen ombruksportal.
Hvordan gjøre inngrep som ikke ødelegger fasaden?
For mange hus er det viktig at tiltakene ikke endrer fasaden. Hvis ytterkledningen fjernes for å isolere fra utsiden er risikoen stor for at den ødelegges. Ny kledning og ny snekkerglede er både dyrt og unødvendig - og ikke minst lite bevaringsvennlig. Utvendig etterisolering er ikke lønnsomt dersom man allikevel ikke skal bytte kledning.
Utvendig isolering vil føre til et misforhold mellom takutspring/yttervegg og grunnmur/yttervegg. Les mer om etterisolering og husets utseende.
Kilder:
"Gode råd om - eldre hus", Fortidsminneforeningens serie
"Fiin gammel aargang - energisparing i eldre hus", SINTEFByggforsk
"Gamle trehus - Historikk, reparasjon og vedlikehold", Drange, Aanensen og Brænne