Energisparing i tømmerbygninger
Hvilke tiltak lønner seg?
Egenskapene til en bygning er avhengig av bygningstype. Denne artikkelen tar for seg forskjellige tiltak for å spare energi i verneverdige eller gamle hus oppført i tømmer og bygget før 1950.
Hvor skjer vanligvis varmetapene i en bolig oppført i reisverk, og hvor stor energibesparingseffekt gir de ulike utbedringstiltakene?
Vårt hus-eksempel: "Tømmerhuset"
Bygningen vi tar utgangspunkt i er en bygning oppført i tømmer i to etasjer. Den er bygget før 1900. Den er kledt innvendig og utvendig med stående panel.
Bygningen er verneverdig utvendig, med originale vinduer, inngangsdør, taktekking og detaljer ved takutspringet.
Det anbefales å ta vare på alle de originale detaljene og bygningsdelene. I tillegg vil enkelte av denne typen bygninger ha interiører som fortsatt er godt bevarte. En del tiltak vil derfor være uaktuelle. Vi kaller det verneverdier.
Hva er verneverdiene til tømmerhuset?
- Lafta hus står gjerne i verdifulle bygningsmiljøer
- Noen har rik utsmykning, snekkerglede, dragehoder ol
- Vinduenes utforming, T-vinduer, sprosser mm.
- Profilerte lister, klassiske vindusomramminger
- Høvlet kledning, kan ha profiler
- Fargesetting som fremhever bygningsdetaljene
Vanlige hus har også mye det er viktig å ta vare på. Det kan være den stilen eller arkitekturen, materialene som er brukt og kvaliteten på de ulike bygningsdelene. Tilsammen skaper alle detaljene et helhetlig og estetisk hus. Når man skal ta vare på en bygnings kulturhistoriske verdier eller historiske særtrekk er det viktig å gjøre minst mulig med den. Det er sagt enkelt: det er penest slik som det er bygget originalt! Sjekk vernestatusen på bygningen om den er fredet eller regulert til bevaring.
Hvordan er den teksniske oppbyggingen av et tømmerhus?
Løsningene man velger må også være i samsvar med hvordan huset er konstruert, den tekniske oppbyggingen.
Bygningen har et kaldt loft og kryprom (kjeller). Den har (fra utvendig side) ytterkledning, 1 lag papp, 20 cm laftet tømmer, 1 lag papp, 19 mm panel og papirtapet på oppspent strie. Etasjeskillene er utført i stubbloftskonstruksjon, det vil si at hulrommet i etasjeskillene er fylt med leire. Vanligvis har vinduene i denne typen hus blitt utbedret, men i dette eksemplet har vi valgt en bygning som ikke har gjennomgått slike utbedringer. Bygningen har naturlig oppdriftsventilasjon (kanal i pipa). Eksempelhuset er en enebolig, plassert i Osloklima og i åpen hage med full mulighet for sol fra alle kanter.
Sjekk etter gamle byggskader før du går i gang!
Når man planlegger energieffektiviseringstiltak er det svært viktig å forsikre seg om at tiltakene ikke fører til byggskader. Eldre bygninger ble oppført med få materialtyper som er svakere og mer diffusjonsåpne enn moderne materialer. Det betyr at de slipper luft igjennom. De er enkelt designede strukturer som lekker luft og varme slik at konstruksjonene tørker og ventileres. Når vi etterisolerer reduseres denne luft- og varme strømmen og det oppstår fare for kondens og oppsamling av fukt inne i konstruksjonene. I noen tilfeller finnes det allerede små råteangrep som blomstrer opp når man endrer forholdene slik at råtesoppen får det litt varmere og litt fuktigere. Det er derfor viktig å vurdere den tekniske tilstanden før man setter i gang med endringsarbeider.
Varmetapstall for tømmerhus.
Her forsvinner varmen:
- Ventilasjon 11%, ofte mindre på grunn av dårlig ventilasjon i denne typen hus
- Infiltrasjon 10% - trekken gjennom veggene
- Kuldebroer 0% - overgangen vegg/gulv for eksempel.
- Glass, vinduer, dører 32%
- Gulv (på grunn/ mot det fri) 13%
- Tak 11%
- Yttervegger 22%
Ulike tiltak og antatt effekt
Tallene er utarbeidet av SINTEF Byggforsk og NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren. For fullstendig tabell se Informasjonsark 3.16.1 Eksempel på energisparing bygning oppført i laft.
Temperaturstyring
Nattsenking av temperatur fra 21 til 19 C. Besparingen i tømmerhuset er beregnet til 14%.
Potensielle byggskader: Det å senke innetemperaturen noen grader på dagtid og/ eller om natten er uproblematisk.
Tetting av luftlekkasjer
Tetting av lekkasjer reduserer energibehovet med 8% - 12% avhengig av hvor tett man får det.
Med tetting mener man å redusere trekk fra vinduer, overgang gulv/ vegg og rundt ytterdører. Tetting kan gjøres ved å ta av listene forsiktig, stappe linstry eller isolasjonsremse i sprekkene, evt tape over med en diffusjonsåpen tape og sette listene tilbake.
Potensielle byggskader: Økt tetting fører til behov for mer ventilasjon!
Etterisolering av vegger
Utvendig etterisolering er ofte det beste teknisk, men vil redusere de kulturhistoriske verdiene sterkt. Innvendig isolering kan være et alternativ. Det krever omfattende arbeider innvendig. Energisparing: Effekten på innvendig isolering med 50 mm gir en besparelse på ca 10%. 100 mm utvendig isolering er 14% reduksjon. Ved å isolere med 200 mm utvendig, kommer besparelsen på ca 17%.
Potensielle byggskader: Når det etterisoleres innvendig vil man få kuldebroer der gulvet møter veggen. For mye isolasjon innvendig gjør at fasaden ikke tørkes opp av varme innen i fra. Bygningen kan få fukt- og råteskader utvendig på grunn av dette. Det er mindre bygningsteknisk risikofylt å etterisolere laftede bygninger innvendig enn murgårder.
Isolering av etasjeskiller mot kaldt loft og kjeller
Isolering av etasjeskillene er vanligvis enkelt. Høyere gulvvarme gjør det mulig å senke temperaturen i rommet.
Energisparing: Gulv mot kjeller, beholde stubbloftsleire og blåse inn isolasjon over: 7%. Gulv mot kjeller, fjerne stubbloftsleire og legge inn mineralull: 10%. Gulv mot kjeller, fjerne stubbloftsleire, fylle med mineralull og isolere 200 mm på undersiden, 10%. Tak mot loft, isolere 150 mm på oversiden (oppå loftsgulvet) og beholde stubbloftsleire, 8%. Tak mot loft, isolere 300 mm på oversiden (oppå loftsgulvet) og beholde stubbloftsleire, 9%. Tak mot loft, isolere 300 mm på loftsgulvet og til sammen 300 mm i gulv mot kjeller, 20%.
Potensielle skader: Det kan oppstå kondens i isolasjonen på loftet, hvis det ikke er dampsperre på varm side av taket. Det er viktig å ikke legge tett gulv oppå isolasjonen på loftet. Etter isolering vil temperaturen på loftet synke og dermed øker luftfuktigheten. Det samme skjer i kjelleren. Økt ventilasjon er derfor veldig viktig. Husk at stubbloftsleire kan ha god lyddempende effekt, selv om den ikke isolerer så godt mot kulde.
Vinduer
Ofte er vinduene viktige å ta vare på hvis de er originale. Med montering av varevinduer kan man oppnå en lavere U-verdi.
Energisparing: Enkeltvinduer som får varevindu av dobbelt isolerglass, 22%. Utbedret koplet vindu, utvendig enkelt glass innvendig isolerglass, 23%. Skifte vindu eller varevindu (SINTEF prosjekt 3D1110) 26%.
Potensielle byggskader: Tettere vindu med lavere U-verdi vil kreve mer ventilasjon, ellers vil luften inne bli dårligere i kvalitet og man øker faren for mugg og råte. Bytte av vinduer til nye bør kun gjøres i de tilfeller der de originale er svært skadet. Gode kopier i samme kvalitet og utforming som de originale er å anbefale.
Kombinasjon av tiltak
Godt nok- løsningen
Dette er en pakkeløsning som i stor grad tar vare på de estetiske og kulturhistoriske verdiene. Tiltakene reduserer energibehovet med om lag 55%.
Tiltak: Tetting av luftlekasjer, etterisolering 50 mm innvendig, 300 mm i gulv mot kjeller og 300 mm mot kaldt loft, innvendig varevindu i isolerglass.
Så mye som mulig- løsningen
Dette er en kombinasjon av løsninger som forutsetter omfattende tiltak og installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Dette redusrer energibehovet med rundt 75%. Løsningen er ikke forenelig med å ta vare på kulturhistoriske verdier.
Tiltak: Tetting, etterisoelring av yttervegg 150 mm, innblåsing i hulrom og innvendig 100 mm isolasjon. 300 mm i gulv mot kjeller og 300 mm mot kaldt loft. Utskifting av gamle vinduer til nye med lav U-verdi. Montere balansert ventilasjon med varmegjenvinner.
Ventilasjon
I utgangspunktet må man regne med at bygningen er underventilert. Det vil si at det sjelden er lufteluker i gamle hus. De lekker litt over alt! Utbedring av ventilasjonen er derfor svært viktig. Dette kan bidra til å øke energibehovet dersom det ikke kan kompenseres ved varmegjenvinning av varmluften som blåses ut.
