Navn og bosted
Øystein Mortensen, bor på Sotra utenfor Bergen.
Hva jobber du med?
Jeg har siden 2009 jobbet med kirkene, og bygningsmassen til Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) for øvrig. Det meste av tiden blant annet som prosjektleder for rehabiliteringen av de 3 middelalderkirkene i Bergen sentrum. Etter at vi var ferdig med Mariakirken i 2015 startet vi planlegging og etter hevert utførelse på Korskirken og Domkirken som begge er fra 1100-tallet.
Disse kirkene har begge store behov for rehabilitering, og vi har valgt å dele arbeidene opp i mindre deler som vi utfører der behovet er størst på de to kirkene. Nå er vi i siste fase av den øvre halvpart av tårnet til Domkirken.
Denne delen har pussede vegger som nå har fått tilbake kalkpuss i overflatene. Her er det nå kun reparasjon av konstruksjoner og kobberet på tårntaket som gjenstår før stillaset skal rives til halve høyden i starten av neste år. Den nederste halvdelen har kvaderstein av kleber i fasaden. Istandsettingen av denne er et arbeid som vil gå fremover det neste året noe avhengig av temperaturen. Vi er nå i oppstart på neste delprosjekt som skal ta for seg vegger og tak på Korskirken.
En av de mest utfordrende arbeidene vi holder på med er utskifting av sementholdig fasadepuss. Først å få fjernet sementpussen uten å gjøre skader på bakenforliggende stein vegger, dernest å få en tilstrekkelig god overflate for kalkpussen. Disse middelalderkirkene har opprinnelig vært bygget med kalkmørtel som er et fleksibelt og pustende materiale.
Kunsten å jobbe med kalkmørtel er i våre dager bortimot glemt, noe som gjør det utfordrende å finne tilbake til de metodene og sammensetningene som er de beste for at byggene skal holde i mange år. En annen utfordring er klimaet vi har i Bergen som setter fasadepussen på store prøver.
I dag har vi store forventninger til holdbarhet på produktene vi bruker, mens i eldre tider var vedlikehold en viktig del av menighetens arbeid hvert år. Dette gjør det ekstra utfordrende når vi skal finne tilbake til tradisjonen for slike kalkmørtler og samtidig forventet å langt lenger intervaller mellom kalkmalingen.
BKF v/Akasia har valgt å bygge opp en egen stab, blant annet for å bygge opp en kompetanse rundt disse gamle håndverkstekknikkene og ikke minst ivareta håndverkerne som kan disse tradisjonsfagene. På denne måten vet vi at vi får dyktige håndverkere til å utføre tradisjonshåndverket på de gamle kirkene våre.
Hvor lenge har du jobbet med gamle hus, og hvorfor liker du det?
Jeg har alltid vert fasinert av gamle hus, bygnings teknikk og håndverksteknikker, og har siden jeg var gutt fått være med min far som også er byggmester når han gjorde takstoppdrag eller var på befaring i et av byggene som han hadde under oppføring. Da jeg i 2009 begynte i BKF ante jeg ikke at det var Middelalderbygg som skulle fylle min hverdag i årene fremover.
Håndverk er fascinerende yrker. Ofte var det byggmesteren som hadde ansvaret for alt fra planlegging til ferdig bygg i gammel tid. Tidene er noe annerledes nå, men fremdeles er det slik at håndverker vet hva som må til for å få til det kunden ønsker. Og ikke minst hva som ikke er lurt å gjennomføre.
Det er ikke alltid så lett å forstå håndverkerne, heller ikke forklare dem, fordi kunnskapen ligger i fingrene og bevegelsene. Det er et svært finstilt samspill mellom verktøyet og kroppen som utgjør håndverket. Dette er noe en kun kan lære og forstå ved å utføre selv. Jeg har derfor valgt å studere ved NTNU der utførelse av håndverket er en viktig del av læringen og studiet.
Har du en god historie fra jobben, eller minneverdig øyeblikk du kan dele?
En minneverdig stund i mitt arbeid var 21. juni 2015, da Mariakirken etter 5 år med rehabilitering stod ferdig og gjenåpningen av kirken var et faktum. Den glede som da viste seg fra alle fronter og skrytet håndverkerne fikk for sitt arbeid med gamle konstruksjoner og utfordringer var fascinerende og vel fortjent. Ikke bare var Menigheten fornøyde, men også Riksantikvar og kommunen viste stor takknemmelighet.
Hva er favorittverktøyet ditt - hva kan du ikke greie deg uten?
I dag er det ikke mange verktøy jeg bruker slik vi som håndverker tenker verktøy. Jeg vil heller trekke frem håndverkerne og rådgiverne rundt meg, som jeg ikke kan klare meg uten. Gode folk med forskjellige styrker og kunnskaper både om håndverksfag men også det merkantile er en forutsetning for at jeg skal kunne gjøre en god jobb. Også Riksantikvaren er en viktig brikke i mitt arbeid. Der finner jeg masse god kunnskap og informasjon for ikke å snakke om de mange små diskusjoner som er svært verdifulle.
Hvem skal stafetten videre til neste gang, og hvorfor?
Jeg vil utfordre Sjur Mehlum hos Riksantikvaren, som blant annet følger opp de prosjektene jeg leder i Bergen. Jeg har gjennom prosjektene i Korskirken og Domkirken fått gleden av mange diskusjoner med denne mannen og har på den måten fått stor respekt for ham og hans hektisk program med å følge opp mengden med oppgaver som ligger til hans område.