Artikkel

Flyttingen

Når forberedende arbeider er utført ved hentested – byggene er stabilisert i den grad det er nødvendig, adkomstsituasjonen for rigg og transport er klargjort og nødvendige tillatelser er innhentet, og også leveringssted er ferdig rigget, er det klar for selve flyttingen. Det er den delen som er morsomst å følge og er mest spektakulær, men er også den delen som totalt sett tar kortest tid. Her teller det, at arbeidet i forveien er utført riktig og at alle leddene samhandler og tar ansvar i hver sin del av operasjonen.

For en vellykket flytting behøver man en eller flere kraner med nødvendig løfterigg. Videre er det essensielt å ha en egnet transportløsning. Dette avhenger blant annet av størrelsen, konstruksjonen og stabiliteten på flytteobjektet.

For å flytte trebygg av begrenset størrelse og tunge konstruksjoner er det vanlig å anvende en løfterigg som består av:

• Ståldragere som bærende konstruksjon etableres under bunnsvill og hovedbærestruktur. Disse etableres til vanlig på tvers av bygget og er utkragende.

• Fagverkdrager etableres langs bygningskroppen i hele byggets lengde.

• Løfteåk blir mellomleddet mellom kranen og fagverksdrager-/ståldragerkonstruksjonen.

Flyttefasen kan inneholde følgende aksjonspunkter:

· Opprigg av kran/er på hentested

· Etablering av bærekonstruksjon for løft

· Tilrettelegge for transport av flytteobjektet (plassering og tilpasning av transportbil)

· Løft med eventuelle tilhørende arbeider for å løsne bygget fra grunnmur med mer

· Sikring av løftekonstruksjoner til flytteobjektet for transport

· Omrigg av kran/er til måltomten

· Transport med eskorte med mer

· Løft til endelig plassering på tilrettelagt fundament

Erfaringer fra flyttingen av bygg på Ørland  

Bærekonstruksjon for løft – en fleksibel stålrigg 

Bygg med ulik størrelse, konstruksjonsmåte og tyngde skulle flyttes. Det gjaldt trønderlån på opptil 23 m i lengde og ned til små stabbur på knappe 18 m² grunnflate. Med en slik variasjon i bygg var behovet for en fleksibel rigg viktig. Dette ble løst ved:

Ståldragere/ H-dragere 

Flere sett med ståldragere i 8,5 m lengde ble benyttet under løfte- og flytteoperasjonene på Ørland. Etter hvert ble det også benyttet ett sett med dragere av kortere lengde for mindre bygg. De fleste låna hadde en bredde på mellom 6 og 7 m.

Flere sett med dragere var formålstjenlig for god flyt i de forberedende arbeidene. Da det tok noe tid å etablere dragere som en del av de forberedende arbeidene, kunne prosjektet rigge klart neste bygg for transport samtidig som bygg ble flyttet. Dermed sikret entreprenøren god fremdrift i flytteprosjektet. Behovet for antall dragere varierte i forhold til lengden på flytteobjektet.

Dragere ble plassert sentrisk og utkragende på hver side av løfteobjektet. Utkragingen utover bygningskroppens bredde var nødvendig for å etablere fagverksbjelken langt nok ut fra vegglivet, slik at stropper og løfteåk ikke skadet takutstikk og annen ornamentikk i fasade, tak eller lignende.

Hoøyvegen 128 med ståldragere plassert under bunnsvillene før flytting. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Hoøyvegen 128 med ståldragere plassert under bunnsvillene før flytting. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Ståldrager under Tingstua – Ulriksborgveien 100, Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Ståldrager under Tingstua – Ulriksborgveien 100, Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Oppklossing av ståldragere for jevnt møte med bunnsvill. Om nødvendig klosses det opp mellom stål og  bunnsvill. Flatnesveien 275 Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Oppklossing av ståldragere for jevnt møte med bunnsvill. Om nødvendig klosses det opp mellom stål og bunnsvill. Flatnesveien 275 Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Oppklossing under ståldragere kan være vel så relevant. Her for å løfte stålet i hengerens mellomseksjon  til rett høyde. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
Oppklossing under ståldragere kan være vel så relevant. Her for å løfte stålet i hengerens mellomseksjon til rett høyde. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko

Fagverksdrager – elementbasert 

Fagverksdragerne ble plassert langs hele byggets langside på begge sider. Fagverksdrager kobler ståldragere mot løfteåk og krana ved hjelp av stroppeforbindelser. Muligheten til å forlenge og korte ned på fagverkdrageren gjorde systemet meget tilpasningsdyktig til de enkelte situasjonene. Da fagverksdragere og åkene fulgte løftene var det ikke behov for flere sett.

IMG 20250825 104210
IMG 2079
IMG 2077
Fagverksdrager – elementbasert Fagverksdragerne ble plassert langs hele byggets langside på begge sider. Fagverksdrager kobler ståldragere mot løfteåk og krana ved hjelp av stroppeforbindelser. Muligheten til å forlenge og korte ned på fagverkdrageren gjorde systemet meget tilpasningsdyktig til de enkelte situasjonene. Da fagverksdragere og åkene fulgte løftene var det ikke behov for flere sett. Foto: TRFK ved HS

Løfteåk – elementbasert 

Avhengig av tyngden og størrelsen på bygget ble det nødvendig med én eller to kraner. For hver kran fulgte det med et åk. Åkene ble justert i lengden for å svare til avstanden mellom fagverksdragerne ved løft. Dette for å sikre at stroppekonstruksjonen for løft ned til fagverksdragerne ikke skadet bygget under løftet.

Åkene kunne altså kortes ned og forlenges ved hjelp av mellomstykker/enkelte elementer som ble boltet sammen for å sikre samlet styrke og riktig tilpasset lengde.

 

IMG 2072
Løfteåkene med justert lengde settes sammen med resterende flytterigg. Foto: TRFK ved HS
IMG 2071
Loefterigg-vipetangen
IMG 2071
Spill av video

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke

Kranen 

 

I forbindelse med flytting av bygg vil det til vanlig være nødvendig med minst ett løft. Ved prosjektet på Ørland måtte byggene, på grunn av geografisk avstand mellom hentested og målplassering, løftes to ganger. Dette innebar altså opprigging av kran på hentested, for deretter å rigge ned og flytte kranen til Vipetangen/målplasseringen, for så å forberede kranen og riggen for løft på nye grunnmurer. Deretter ble kranen rigget ned igjen for å benyttes på nytt hentested.

Rigging av kran omfatter både plassering av kranen på egnet sted, med stabilt underlag og eventuell vektfordelingsplate for plassering av labbene (støttelabber for sideveis stabilisering av kranen under løft). Videre er det behov for å etablere det prosjekterte antallet og tyngden av motvekter på kranen, avhengig av nødvendig løftekapasitet i forhold til tyngden på løfteobjektet. Vektene fjernes igjen etter løftet før kranen flyttes til en ny destinasjon.

Kranene som ble benyttet, var mobile kraner med en løftekapasitet på om lag 50 tonn. Estimert vekt på bygget pluss løfterigg og en vurdering av størrelsen på objektet tilsa om én eller to kraner skulle benyttes til løftene. Dette arbeidet ble prosjektert av ansvarlig entreprenør for løft. Arealbehovet ved oppstillingsplassen for hver av kranene var om lag 13 × 13 m. Fordeler og ulemper er forsøkt oppsummert under.

Løft med en kran 

  • Tar mindre riggplass på hente- og leveringssted 

  • Enklere og raskere å montere og demontere 

  • Fungerer tilfredsstillende for mindre og middelsstore løft ved trebygg 

  • Løftet blir mer påvirkelig for vind og det kan gi større utfordringer for mulighet for nøyaktighet og presisjonsstyring ved løft. 

  • Bistand fra bakkemannskap og hjelpeinnretninger ved stropper eller lignende kan bli nødvendige 

To kraner 

  • Er mer plasskrevende og kostnadskrevende.
  • Selve oppriggingen skjer i samvirke mellom kran og transportbil for motvekter m.m. Ofte er riggplassen begrenset i størrelse, noe som gir begrensninger for transporten. Dermed kan opprigging av to kraner bli ytterligere mer tidkrevende.
  • Vurderes nødvendig for store bygg 

  • Gir tryggere løft, da samløft gir mindre bevegelse og mindre påvirkningsmulighet for vind 

  • Fordrer god og tett dialog mellom både kranførere og tilhørende bakkemannskap 

Plassering av stropper fra løfteåket til fagverksdrageren må vurderes ut fra vektfordelingen i bygget. Er byggets vekt jevnt fordelt over hele bygningskroppen, festes stroppene sentrisk. Er det ulik vektfordeling i bygningskroppen, må plasseringen av stroppene justeres slik at bygget blir balansert under løft.

Flatnesveien 275
Prosjekterig Flatnesveien 275. Tegning: Cran Norway AS
Kran-lastebil-flytting-hus
Løft av Flatnesveien 275 med to kraner. Bygget er 23m lang og om lag 7m bred. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
hus-kran-flytting-trondelag-vipetangen-dragere
Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
IMG 2121
Løft med en kran. Garasjebygget/ Eldhuset ved Nordgrandveien 4. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
IMG 2190
Bygget har en laftet stue i den ene enden. En dobbel garasje i stenderverkskonstruksjon utgjør resterende 3/5 deler av bygget. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko
IMG 2121
Spill av video

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke

Mulige nødvendige arbeider i forbindelse med løft 

Et begrenset omfang av arbeider ble vurdert som nødvendig å utføre mens byggene var løftet av grunnmurene, før plassering på transportbilen. Dette var blant annet:

  • Tiltak for å fjerne eventuelle hittil utilgjengelige tekniske føringer og installasjoner, som rør, kabler m.m.
  • Om mulig understøtte gulvkonstruksjoner mellom dragere der tilgangen tidligere ikke var mulig. Dette må avveies mot HMS-vurderinger.
grunnmur-dragere-flytting-vipetangen-Flatnesveien 275-kabler-rør
Ved flytting av Flatnesveien 275 ble det både nødvendig å fjerne gjennomgående rør og avkoblede elkabler etter løft fra grunnmur. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko

Transport 

Transportbehovet sett i sammenheng med flytteoperasjonen gjelder særlig to ulike målsetninger 

  • Transport av motvekter ved opp- og nedrigg av kraner 

  • Transport av flytteobjektet 

 
Om flytteobjektet er av en viss størrelse behøves det særskilte trekkvogner for å sikre riktig, god og kontrollert transport av bygg. Disse spesialtransportene har mange hjulsett, som kan styres nærmest separat og som gir mulighet for manøvrering selv i krevende og trange situasjoner. Videre fordeler disse vekten på et større areal på veien. Dermed blir påvirkningen på underlaget minst mulig. Disse vognene kan utbalanseres sideveis som bidrar til en trygg transport for bygget. Justeringene utføres manuelt av mannskap bak på bilen. Vognen er justerbar i lengden.  

 

Justerbarheten gjorde det mulig å transportere også prosjektets lengste bygg på 23m som i sin helhet var plassert på vogna.  

 

Transporten ble gjennomført i lav fart i ganghastighet. På rette og oversiktlige strekk ble hastigheten etter hvert økt noe, som førte til kortere gjennomføringstid for transportetappene i forløpet til flytteprosjektet uten at det hadde en negativ innvirkning på flytteobjektene.  

 

Flytting Av Hus Paa Vipetangen Foto Isak Jensen Weie Spaett AS
Spill av video

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke

Rigg under transport 

Løfteåkene ble flyttet sammen med kranriggen til hentestedet og målstedet. Ståldragere og fagverksdragere fulgte huset under flyttingen. Fagverksdragerne ble under transport flyttet nærmere husveggen, eventuelt ved bruk av avstandsklosser. De ble deretter stroppet fast til bygget for ikke å flytte seg og dermed skape skader på bygget. Alle fleksible deler, som stroppekonstruksjoner for løfteanordninger med mer, ble midlertidig fjernet under transport og montert før nytt løft.

Fagverksdrager-hus-flytting-vipetangen-Flatnesveien 247-transport
Uthuset til Flatnesveien 247 står klar for transport til Vipetangen. Fagverksdrager er festet ved hjelp av stropper til langveggene. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko

Tidsforløp ved flytteprosess på Ørland 

Planleggingen av fremdriften for flyttingen av byggene var basert på tidligere erfaringer fra involverte entreprenører, en vurdering av logistiske behov, estimerte mulige forsinkelser grunnet vær og andre forhold med mer. Entreprenøren planla for 2 flyttinger i uken.

Flyttingen av prosjektets første bygg ville gi viktig og nyttig læring for den fremtidige prosessen. Videre var været uvanlig godt og stabilt, noe som førte til et ønske om å utnytte dette til fordel for fremdriften.

Kran og rigg er kostnadsdrivende elementer i flyttingen av bygg. En kompakt fremdrift vil bidra til å senke kostnadene og gi god utnyttelse av ressursene. Ingen av aktørene hadde tidligere vært delaktige i et prosjekt der så mange bygg skulle flyttes. Det store antallet ga mulighet for læring og effektivisering. Det viste seg at man etter hvert fikk flyttet om lag 3 bygg i uken.

Flytting Fase 1
Plantegningen av Vipetangen med vist logistikkplan for flyttefase 1, utarbeidet av Totalentreprenør Tore Løkke med underentreprenører. Røde bygg er omhandlet av fase 1, gule er fase 2. Blå vider oppstillingsplass for transportentreprenøren og grønn er areal avsatt for kranriggen. Foto: TRFK ved Heike Schmidtko

Etter noen uker med ulike løsninger fant man en god rytme i samråd med politiet for gjennomføring av transportetappene på tidspunkter der politiet kunne stille med ledig kapasitet for den påkrevde eskorten.

Ofte var politieskortene tilgjengelige tidlig på ettermiddagen, slik at det etter hvert dannet seg et mønster med mandag, onsdag og torsdag som flyttedager. For å utnytte de tilgjengelige ressursene best mulig ble også transportetappene etter hvert effektivisert, slik at en eskorte kunne romme flytting av to bygg. I de tilfellene et våningshus og et stabbur, plassert på hver sin bil, ble flyttet i samme kolonne.

Image 2025 09 22T114039.149 1
Samlet transport av våningshus og uthus i samme kolonne. Foto: Tore Løkke AS