Husets grønne frakk - skader plantene huset?

Det ser så koselig med et hus som er dekket av klatreplanter, særlig hvis de blomstrer. Da får huset en tilhørighet til naturen, og det er som om huset selv har vokst opp fra bakken. Godt plasserte hageplanter vil myke opp harde linjer og gjøre et vakkert hus enda vakrere. Noen ganger kan plantene skjule mindre heldige sider ved en bygning og bryte opp ensformige husfasader. Det er ikke for ingen ting at en sterktvoksende klatreplante har fått populærnavnet "arkitektens trøst".  Selv nye hus ser etablerte ut med klatreplanter, og eldre hus ser rent ærverdige ut.

En ung tradisjon i Norge

Bortsett fra bergeføy og humle er det ingen lang veldig tradisjon med klatreplanter i Norge. Den måten å plante på kom på moten i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Det er derimot en lang tradisjon for å espaliere frukttrær mot vegger. I de lune og varme forholdene ved en husvegg eller mur er det mulig å dyrke trær og få modne frukter som ellers ikke går på friland på stedet. Cistercienser- og benediktinermunker hadde store kunnskaper om fruktdyrking, og det er ikke utenkelig at de var de første til å praktisere espaliering i Norge.

Svake, men viljesterke

Alle klatreplanter har det til felles at de vil opp i høyden for å samle lys og blomstre, men har ikke stamme og greiner som er sterke nok til å bære seg selv. For å kunne komme seg opp har planter utviklet mange slags teknikker. Vi kaller hele gruppen for klatreplanter, mens slyngplanter er en betegnelse for de som faktisk slynger seg rundt tynne grener, espalierer eller tråder for å klatre.

Noen planter som vindel, humle og blåregn slynger seg rundt andre planter og opp, mens andre, som erteplanter og villvin har slyngtråder i tilknytning til bladverket. Klematis har lange bladstilker, og disse har evnen til å slynge seg rundt tynne ting og holde fast. Klatrevillvin har slyngtråder med hefteputer som limer seg til underlaget. Klatrehortensia og bergeføy utvikler røtter der stammer og greiner berører underlaget. Blant rosene finne det noen slyngere, men det er også mange som holder seg oppe ved hjelp av tornene.

Skader plantene huset?

Det blir diskutert om klatreplanter har en positiv eler negativ effekt på bygningen de vokser på. Til det finnes det ikke noe enkelt svar. Det kommer an på hva slags hus, hva slags husfasade, hva slags plante og hvor stor den er, og ikke minst avhenger det av klimaet på stedet.

For den som vil vurdere virkningene av klatreplanter på en bestemt bygning, er det viktig å vite hvilken klatreteknikk plantene benytter seg av.

Klatreplantenes fortrinn

For å begynne med de positive sidene er plantenes estetiske kvalitet den viktigste. Mange mennesker har hager som de synes er for små i forhold til alle plantene de har lyst til å dyrke og all blomstringen de vil omgi seg med. Det finne klatreplanter som blomstrer i alle regnbuens farger. Blomstringen vil da som oftest skje i en høyde der det er lettere å se blomstene på nært hold. Kombinasjonen av husfarge, blomster og bladverk kan bli slående vakker. Hvem har ikke beundret blodrøde roser mot hvitmalte sørlandshus, eføyens dekorative bladverk mot gråsteinsmur eller klematisens fiolette stjerner mot gul teglstein?

Et teppe av planter på veggen er en ganske effektiv solskjerm. Når solen steker direkte på veggen om sommeren, fanger bladene effektivt opp solstrålene og omdanner lys og varme fra sola, vann fra bakken og karbondioksid fra lufta til vekst og oksygen. Da går ikke så mye av solvarmen inn gjennom veggen og inn i huset, det blir mindre behov for å kjøle inneluften på varme dager.

Målinger utført i Tyskland og Storbritannia har vist at vintergrønne klatreplanter kan ha isolerende effekt også om vinteren. Det er imidlertid ikke så mange vintergrønne klatreplanter som klarer seg i Norge, og da bare på milde steder langs kysten av Sør-Norge. Vanligst er bergeføy og vinterkaprifol (Lonicera henryi). Den siste har en vakker blomstring i tillegg til bladverket.

Klatreplanter kan beskytte en husvegg mot vær og vind. I Storbritannia har organisasjonen English Heritage gjennomført en studie av effekten av bergeføy og har oppdaget at veggen bak plantene har vært beskyttet mot ekstreme temperaturer, fuktighet og salt og annen forurensning i luften. Det ser imidlertid ut som om de bygningene som har vært i god teknisk stand, er de som har hatt best nytte av den grønne bekledningen.

Ødelegger mens de klatrer

Hamlet av Shakespeare har erfaring for at "That one may smile, and smile, and be a villain - At least I am sure it may be so in Denmark." Det er imidlertid ikke bare I Danmark, men også I Norge, at en som smiler og smiler likevel kan være en skurk. Det er ingen tvil om at det blant disse smilende plantene finnes dem som har tusen lumske hensikter i sine hjerter. De vil utnytte enhver svakhet i veggen til å klore seg fast og komme seg opp fra bakken.

Fuktighet er en av de største truslene for en bygning. I et hus som er i bruk, vil det alltid være luftfuktighet som skal ut. I tillegg vil det alltid komme noe nedbør på huset utvendig. Det gjelder at denne fuktigheten fordamper og ikke blir stående inni eller utenpå selve veggen. Det vil føre til råte i treverk og til at dårlig teglstein og mørtel med tiden blir svekket. En klatreplante som skygger for veggen, vil føre til at fuktighet i og på veggen bruker lengre tid på å tørke opp. Ut fra et slikt perspektiv bør en klatreplante i alle fall ikke være heldekkende.

I fuktig klima på Vestlandet kan det være grunn til å avholde seg fra klatreplanter på skyggesiden av huset. Også selv på solsiden bør bladdekket bare være lett. Selv i tørre strøk på Østlandet bør man være forsiktig med å la planter vokse på treverk og mur.

Klatreplanter kan skape fuktighet i veggen på andre måter. Når slyngtråder presser seg inn i små furer, blir de etter hvert større og kan slippe vann inn i veggen. Slyngplanter kan tette til takrenner og gjøre at vannet renner nye veier. Slyngplanter som klatrer med slanke greiner, vil med tiden vokse og bli grovere. Man har sett mange eksempler på at de har løftet på takstein og revet beslag løs fra veggen.

En del klatreplanter som bergeføy, klatrehortensia, klatrevillvin og rådhusvillvin, kan faktisk bli svært tunge etter hvert som de blir gamle og store. Hvis de da har festet seg til en pusset murvegg, er det ikke sjelden at de kan rive pussen av veggen og falle ned, spesielt hvis det har oppstått et fuktproblem i veggen på grunn av skyggen fra planten.

Hold avstand!

Mange ivrige planteelskere er svært irritert over at planter trives dårlig inntil grunnmuren. De synes jorden er altfor dårlig der og bytter ut pukken og fyller på med god jord for å plante roser, stauder eller klatreplanter. Men da er de i ferd med å ødelegge dreneringen rundt huset. Det er ikke meningen at det skal være jord nærmest grunnmuren. Hensikten med dreneringslaget er å lede bort fuktighet og holde grunnmuren tørr.

De som ønsker å dyrke planter mot huset, må derfor holde en avstand på minst 70 - 80 cm til grunnmuren og i stedet bøye stammer og greiner inntil husveggen. Med slik avstand blir det også lettere den dagen man trenger å male husveggen.

Vedlikehold

Generelt blir bygninger med klatreplanter dårligere vedlikeholdt enn bygninger uten. Til dels er det vanskelig å følge med på hvordan det er fatt med en bygning hvis den er dekket av planter. En annen grunn er at eieren venter med å ta ned en kjær plante for å male og foreta annen oppussing. Derfor er det viktig allerede fra begynnelsen å planlegge for oppussing. Hvordan kan plantene tas ned?

Mange huseiere ønsker tross eventuelle problemer å pynte huset med klatreplanter. Da bør de ta noen forhåndsregler:

• Ikke velg planter som dekker veggen helt.
• Ikke la planten bokse rett på husveggen, men på et espalier.
• Lag et solid espalier som er beregnet for at planten vil vokse seg større og tyngre.
• La espalieret ha minst 15 cm avstand til husveggen, slik at luften kan sirkulere bak.
• Fest espalieret slik i overkant at det kan skrus løs.
• La espalieret være hengslet nede ved bakken slik at det er lett å legge ned hele klatrestativet ved oppussing.
• Plant minst 70 - 80 cm fra husveggen og legg planten inn mot espalieret når den vokser.
• Trim planten slik at den ikke vokser inn i sprekker i veggen, bak panelet, opp under takskjegget eller opp på taket.

Grønne drømmer

I vår tid er det mange som drømmer om å forvandle byene til grønne oaser. Det vil de gjøre ved å dyrke planter utenpå husfasadene. Drømmen er at de skal rense luften og forvandle skadelig karbondioksid til helsebringende oksygen samtidig som de er vakre. Noen tenker seg at de kan dyrke kål og salat på husveggene.

Det er kanskje grunn til å slå litt kaldt vann i blodet på de ivrigste drømmerne. Er det noe all erfaring har vist oss, så er det at planter trenger vann, og at vann skaper problemer for hus. Særlig vil det være vanskelig med eldre hus. En fuktsperre som skal hindre vann fra jord og planter i å trenge inn, vil samtidig stoppe vann som skal fordampe ut. Her ligger det på sikt an til at andre organismer som råte, sopp og insekter vil trives.

På nye hus kan man tenke seg at fuktsperrer og effektiv ventilasjon gjør drømmene mulig, men det vil krevekonstant ettersyn gjennom alle år. Det er imidlertid noe alle er enige om at en grønn og levende verden er verd å kjempe for. 

Artikkelforfatteren Knut Langeland, f 1945, er forfatter og fotograf med plantehistorie som spesialitet og er konsulent for Norsk Genressurssenter. Artikkelen har stått på trykk iFremtid for fortiden, Fortidsminneforeningen avd Oslo og Akershus sitt medlemstidsskrift  2-2012.