Hva kalles takformen?
Takets form har vært preget av skiftende moter og stilretninger. Lokale klimaforhold, tilgang på tekkemateriale og behovet for å bruke loftsetasjen har også vært av betydning for formen man har gitt taket. Vi skal se på de vanligste typene.
Saltaket
Denne takformen består av to flater og har vært den mest utbredte i Norge gjennom alle tider. Egentlig er det bare vinkelen på taket som varierer og den avhenger i stor grad av tekkematerialet.
Tradisjonelt har hellingen på taket vært lav, ca. 25 grader, noe som er tilpasset bruk av torv. Lav helling forhindrer at torva siger. Takvinkelen på ca. 25 grader kalles også fjordungsrøst, det vil si at høyden fra raftet og opp er en fjerdedel av husbredden. På Vestlandet har takvinkelen tradisjonelt vært noe brattere, ca. 30 grader, kalt treungsrøst.
Stort sett har alle frittliggende hus lik helling på de to takflatene. I tett småhusbebyggelse og på enkelte bygårder har man derimot gitt takflatene ulike hellinger for å kunne utnytte loftsrommene bedre.
Valmet tak
Valmtak er en standsmessig takform brukt fra 1600-tallet og frem til i dag. På et valmet tak er gavlspissene borte og taket har helning mot alle fire sider. Taket kan utformes som hel- eller halvvalmstak. Er taket utført med helvalm forsvinner gavlen på huset og erstattes med en takflate, på halvvalm blir den øverste delen av gavlen dekket av en trekantet takflate. Takformen kan tilpasses et mansardtak og et saltak.
Mansardtak
Takformen er oppkalt etter den franske arkitekten Francois Mansard som var aktiv under 1600-tallet. Hans takform er brukket, det innebærer at den øverste delen av taket som oftest har en slakere takvinkel enn den nedre. I den nedre del er det ofte satt inn vinduer i takflaten. Mansardtak kan ha hel- og halvalm på gavlveggen.
Fordelen med mansardtaket er at det gir full romhøyde i mesteparten av loftsetasjen. Det finnes mange eldre bygg med mansardtak, særlig populære var de i nyklassisisme og i jugenstil.
Pulttak
Det enkleste taket av dem alle består av en skråflate! Oftest er denne takformen forbundet med utedoer, vedboder og uthus, men tilbygg og bakbygninger i bygårder har også ofte pulttak. Rett og slett et hederlig og godt tak.
Uvanlige takformer
Seteritak
Er et valmtak eller saltak hvor takflaten brytes av et veggparti. Takvinkelen over og under veggpartiet er som regel den samme. Man antar at seteritaket kom til Norge på midten av 1700-tallet. Takformen ble særlig populær i Trøndelag, hvor det fortsatt finnes mange hus med dette taket.
Seteritaket var et statussymbol, formen med to takfall var inspirert av italienske forbilder og beskyttet som regel innboet til meget velhavende.
Sagtak/shedtak
Er en brutt takform som kan beskrives som flere sammenhengende saltak eller pulttak. Dette er det klassiske fabrikktaket. Hellingsvinkelen på saltakene varierer ofte. I de bratteste takflatene er det gjerne satt inn vinduer for mest mulig dagslys. Takformen egner seg best for overdekking av store lokale som fabrikker og lagerhaller. Hvor takflatene møtes og danner en renne, må det være et fall fra midten og utover.
Telttak eller pyramidetak og kjegletak
Er egentlig et valmtak over en kvadratisk bygningskropp. Taket får et en spiss på toppen hvor alle takflatene møtes, mønet er borte. Minner om et telt med sentrert teltstang. Et meget bratt telttak kan kalles et spir. Har bygningskroppen en rund form blir takformen et kjegletak.
