Artikkel

Tar tilbake murerfaget i møte med middelalderkirkene

I forbindelse med bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg deles det ut betydelige midler til istandsetting av middelalderkirkene i mur. For murerfaget representerer dette mer enn bare nye oppdrag. Det handler om å løfte kompetansen og la murerne ta tilbake kontrollen over materialer, teknikker og utførelse.

– Vi vil absolutt anbefale de fleste som har mulighet til å hive seg med i konkurransen om jobbene, sier Fredrik Meling i Murmester Haldor Meling as. Bedrifter har arbeidet med istandsettingen av Stavanger domkirke.  

Egen erfaring er tydelig. Deltakelsen i dette prosjektet har gitt merkbar kompetanseheving blant de ansatte. Det har krevd investeringer i kurs og opplæring, men gevinsten er tydelig; et helt annet forhold til materialene, teknikkene og arbeidet de utfører. Et løft for yrkesstoltheten i det å være murer.

2025-ByggogBevar-Stavanger-domkirke-Fotograf-Christer-Stenby

I dagens byggebransje leveres materialene ofte ferdig til byggeplass, eller kjøpes over disk. Materialvalgene er beskrevet i anbudsgrunnlaget, og få stiller spørsmål ved dem. På middelalderprosjektene har situasjonen vært en annen. Her har bedriften måttet utvikle egne mørtler, med egne sandkurver og presis dosering av bindemiddel. Det har tvunget fram en dypere forståelse for faget og gitt håndverkerne mer ansvar. 

Murerne ber nå selv om bestemte kornstørrelser og riktig mengde bindemiddel. De vurderer underlaget. Er det en sementbasert eller kalkbasert mørtel? Hva er egnet videre? Trenger arbeidet etterbehandling eller vanning? Faget er blitt konkret igjen. 

 

– Man har rett og slett tatt tilbake litt av det å være murer

Fredrik Meling, Murmester Haldor Meling AS

Arbeidet med tradisjonelle kalkbaserte mørtler gir en annen tilnærming. Murskjeen er i prinsippet den samme som for flere tusen år siden. Det nye ligger ikke i verktøyet, men i tiden og ansvaret mureren får til å utøve faget. Man må mikse selv, vurdere selv og stå for resultatet. Det har gjort ansatte mer selvgående. 

Samtidig erkjenner han at mange opplever slike prosjekter som krevende. Beskrivelser kan stille krav til mørtler og blandingsmetoder man ikke kjenner. 

– Hopp litt uti det. Litt "learning by doing", men også vit at det er mange gode fagressurser ute i Norge som sikkert vil ta telefonen hvis du ringer eller sender en mail, sier Meling. 

Det finnes sterke fagmiljøer i Norge. Murbyen Oslo har omfattende kompetanse på murverk og kalkmørtel. Forsvarsbygg har en kunnskapsrik kulturminneavdeling. Mange museer har steinkonservatorer og murere. Fagmiljøene finnes, og erfaringen er at man får hjelp når man tar kontakt. 

– Jeg har aldri opplevd at du ikke får hjelp. Vi er også vant med at bedriftene hjelper hverandre, sier Meling. 

2025-Bygg-og-Bevar-Murmester-Meling-Stavanger-domkirke-Fotograf-Marlen-L-Hagen
2025-Bygg-og -Bevar-Murmester-Meling-Stavanger domkirke-Fotograf-Marlen L Hagen
2025-Bygg-Og-Bevar-Murmester-Meling-Stavanger domkirke-Fotograf-Marlen L Hagen

Materialenes premisser i restaurering av middelaldermur 

Erfaringene fra arbeidene på Stavanger domkirke illustrerer utfordringene. Når man etterligner middelaldermørtler, arbeider man med materialer som er svakere og mindre robuste enn moderne produkter. De har til gjengjeld andre kvaliteter, som bedre evne til å ta opp deformasjon og transportere fukt. 

Under utførelse er de ømfintlige for klima. Vind, sol og regn krever ulike tiltak på stillas. Etterbehandling og ettervanning blir avgjørende. 

– Dette er ikke noe du kan lese deg til i en bok, eller egentlig se på en film. Dette må du få kunnskap til gjennom bruken av materialet og finne ut av hvordan det responderer i veggen, sier Meling. 

Hvaler-Kirke.-Foto:-Bygg-og-Bevar

Kalkmørtel - hva og hvorfor?

I rehabiliteringssammenheng brukes kalkmørtel fremfor sementbasert mørtel. Er bygningen fra tidsrommet 1890- 1920, skal det kun unntaksvis benyttes noe annet enn kalkbaserte produkter. Men hvordan ser man forskjellen mellom kalk og sementbaserte mørtler?

Kalkmørtel - hva og hvorfor?

De svakere materialene bruker lengre tid på å sette seg og er mer sårbare for feil. Utførelsesfeil gir raskt utslag. Det forutsetter nøyaktighet og gode rutiner, men gir også rask tilbakemelding dersom internkontrollen fungerer. 

Derfor er prøvefelt avgjørende. 

– Å sette av for eksempel rundt 200 timer til prøvefelt er ikke urealistisk. Det hjelper murerne å bli trygge på materialene før arbeidet begynner, sier Meling. 

For det første må murerne få en mørtel de kan arbeide godt med. For det andre må løsningen tilfredsstille byggherrens tekniske krav til styrke, fukttransport og andre egenskaper. 

2025 Bygg Og Bevar Stavanger Fotograf Christer Stenby 2

Regelverk og handlingsrom ved restaurering av middelalderkirker 

Mange frykter krav fra vernemyndigheter og rammetillatelser. Erfaringen er at dette ofte er overvurdert. 

– Jeg tror det er litt overvurdert hvor nødvendigvis strengt og hvor vanskelig regelverket er, sier Meling. 

Nøkkelen ligger i tidlig og grundig søknadsarbeid, med tilstrekkelig spillerom. En snever søknad gir snevre rammer. En god søknad, utarbeidet av prosjekterende eller byggherre, gir rom for nødvendige justeringer underveis. 

Også når det gjelder materialvalg, er handlingsrommet større enn mange tror. På Stavanger domkirke ble det vurdert om Nidarosdomens Restaureringsarbeider skulle levere egenbrent kalk til prosjektet. Etter en vurdering, med blant annet undersøkelser i laboratorium ble det besluttet at man skulle bruke industrielt fremstilt kalk. Samtidig har bedriften andre steder brukt hjemmebrent kalk. 

– Ifølge lab er det ingen teknisk forskjell på den industrielt framstilte kalken og den hjemmebrente når det gjelder porer, struktur og styrke, sier Meling. 

Prisforskjellen er derimot betydelig. Industrielt fremstilt kalk kan være mange ganger rimeligere levert på byggeplass. Han peker på behovet for pragmatisme. 

– Man kan teste hjemmebrent på en bygningsdel og bruke industrielt framstilt på resten. Sluttresultatet er tilnærmet likt, sier Meling. Men produksjon av kalk er også en viktig håndverksmessig tradisjon som bør bevares og formidles til nye generasjoner av murere.

2025 Bygg Og Bevar Murmester Meling Stavanger Domkirke Fotograf Marlen L Hagen 18
Fredrik Meling i Murmester Haldor Meling AS. Foto: Marlen L Hagen, Bygg og Bevar

Ansvar og forventningsavklaringer i restaureringsprosjekter 

Før oppstart er det avgjørende med grundige møter mellom entreprenør, byggherre og bruker. 

– Det er viktig å ta forventningsavklaringer på forhånd, sier Meling. 

Tradisjonelle materialer reiser egne spørsmål om garanti og vedlikehold. Byggherre må forstå hva slags bygg som leveres tilbake, hvilket vedlikeholdsansvar som følger, og hva som er normal slitasje de første årene. 

– Hvis man ikke er klar over det på forhånd, kan det fort danne grunnlag for konflikt, sier Meling. 

Til slutt peker han på byggherrens ansvar for seriøsitet. 

– Det er viktig at det stilles krav til bruk av lærlinger på prosjekt, slik at vi får videreført den fagkunnskapen mureren sitter på i dag. Og at man ser på bedrifter med stabil drift og kontinuitet, slik at unge og uerfarne får tid til å utøve faget gjennom mange år, sier Fredrik Meling i Murmester Haldor Meling. 

Se hele intervjuet med Fredrik Meling i filmen under

Stavanger domkirke. Foto: Marlen L Hagen, Bygg og Bevar
Spill av video

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke