Pølsespekking - slik fuger du tegl som i 1910
Pølsefuger, Hamburgerfug, brennfuger, pølsespekking… Morsomme navn! Har du lagt merke til fenomenet? De finnes overalt og ble populære under historismen og forekommer på mange industribygg fra perioden 1850-1920. Pølsespekking er et dekorelement man finner igjen på trepanel, som perlestaffpanel. Fugeteknikken var først og fremst et dekorativt element, men med riktig utførelse vil det også hindre fuktinntregning.
Ved bekken inne i et skogsholdt på Stange ligger en kraftstasjon, som et lite gjenglemt slott i skogen. Tidligere var den ikke bare en viktig og nyttig bygning som skaffet strøm til bygdas lyspærer. Den var en representasjon av den moderne tiden. Drømmen om det industrielle eventyret. Bygningen er fra 1910 og oppført i lokalprodusert, upusset teglstein. Med pølsefuger.
Bygningen er i dag tømt for maskiner – og skal få en ny funksjon. Men først må den settes i stand. Og fugene i sement skal fjernes og erstattes med kalkmørtelfuger. Disen Kolonial arrangerte våren 2015 kurs i pølsefugingsteknikk for huseiere og murere i samarbeid med Weber Norge og Bygg og Bevar på bygningen. Faglig ansvarlig og kursholder var murmester Thomas Watson, Watson Facaderenovering, Danmark.
Romantiske industribygg
– Stilen på bygningen er også en smule eventyraktig. Buede vinduer i nyromantisk stil, klassiske tannborder langs takgesimsen. En byggestil som egner seg i tegl. Arkitektene tegnet ikke slik. Dette er ingeniørenes verk! Forklarer antikvar Tore Lahn fra Hedmark fylkeskommune.
Tilgangen på tegl som byggemateriale var god. Lokale teglverk sto for produksjonen. Ser man godt etter kan man finne både fingermerker og av og til en dato risset inn. At det ble dyrere å bygge i tegl ble oppveid av at bygningene ble solide og ikke minst brannsikre. Mellom teglen ligger mørtel.
Før du begynner
Før man går i gang må det rengjøres godt. Man kan ikke begynne å jobbe på en skitten overflate. Teglen er porøs, liksom en svamp og vil ta til seg møkk fra vær og omgivelser. Men den vil også bli ren når den vaskes.
- Skal teglen pusses, bør man sandblåse den slik at brennhuden blir ru. Det forringer ikke kvaliteten på teglen. Det er en myte at man skader steinen, forklarer murmester Thomas Watson. - Brennhuden er kun kosmetisk. Stenen er brent med den samme temperaturen og har de samme egenskapene hele veien gjennom.
- Hvis man skal pusse veggen i stedet for å fuge den – husk at mørtel som er slått på har fire ganger så god vedheft som mørtel som er trukket på, sier Watson.
Vi skulle fuge om teglveggen på kraftstasjonen, og før vi gikk i gang måtte de gamle fugene ut. Spesielt viktig er det å får bort de mørke fugene, som er av nyere dato og i sement. Sementfuger er for hardt for en murvegg som er murt med kalkmørtel mellom steinene. Det vil føre til sprekker på grunn av spenninger – og deretter til skader som kan bli omfattende.
Fjerning av fuger kan gjøres med vinkelsliper, hvor man monterer en spesialbits i den fugebredden man behøver, for eksempel 10mm. Man skal ikke fjerne dypere enn fugen. Den opprinnelige mørtelen skal ikke røres. Støv spyles og børstes bort, slik at veggen er ren og klar til fuging.
I tilfeller hvor teglstensveggen skal forbli eksponert kostes kalkvann (vann og kalsiumoksid CaO) over. Både kalkvannet og kalkmørtel slipper vann igjennom, de er fullstendig diffusjonsåpne.
Hvorfor kalk?
Sement er jo mye sterkere, så hvorfor skal man da bruke kalk? Det er ikke kun for å unngå spenningsmotsetningene i materialene, som nevnt over. Kalk velges, også i dag, på grunn av sine unike egenskaper som materiale. Kalken er mer elastisk enn sement, som er helt stabil. Det betyr at setninger kan opptas av kalken, og veggen eller gesimsen vil sige i stedet for å sprekke. Sprekker i kalken vil også forsvinne igjen, for den har noen unike selvreparerende egenskaper. Får man derimot en sprekk i sementen, vil den aldri gå bort. Vann trenger seg inn og man får frostsprengninger og avskalinger av puss eller stein. Beton er like tett som en plast, og vil ikke slippe fuktighet ut.
- Kalk er simpelthen det beste i verden som overflate! Helt naturlig, det er det mest åpne og sunneste produktet som finnes på markedet, sier murmester Watson. –Males det med feil maling, som inneholder akryl eller plaststoffer – så vil det gå galt. Mange av oppdragene vi har handler om å fjerne feil utførte fasader og begynne på nytt.
Sprekker i veggen
Hvordan skal man finne ut om huset er ferdig med å sette seg? Vil det sprekke mer, eller er det en gammel skade man står og ser på?
- Dra til glassmesteren og hent noen småbiter han ellers ville kastet, er murmester Watsons tips. – Så limer du dem over sprekken med en liten klatt Tek7, for eksempel, på hver side. Hvis bygningen fortsatt rører på seg sprekker glasset, hvis ikke er alt OK.
Riktig blanding av kulekalk
Selve produksjonen av kalk er en omfattende prosess. Kulekalk lages ved at kalken graves ned i bakken, og gjennom mange år tar den til seg fuktighet fra bakken til den er ferdig. Det slipper man heldigvis å gjøre selv! Men du må blande kalken med vann når du skal begynne på oppgaven.
Blandinger og tilslag, det vil si sanden man tilsetter, avhenger av bruksområde. Det er også viktig hvordan man blander den ut med vann når den skal brukes. Murmester Watson hører ofte folk klage på hvor vanskelig det er å få en riktig konsistens på kalken.
- Man må lese på pakken, der står det klart hvor lenge den skal piskes. 15 minutter. Det tar tid. Og trommel er forbudt! Da slår du bare luften ut av blandingen – og ødelegger egenskapene til kalkmørtelen, forklarer han.
Pølsefuger
- Man har kanskje ikke lagt merke til det før. Men pølsefuger finnes overalt! På grunnmurer, verkstedbygninger, kirker, Universitetet i Ås sine skolebygninger. Stilmessig henger de sammen med historismen, forklarer antikvar Tore Lahn fra Hedmark fylkeskommune. – Historismen hentet uttrykk fra ulike stiler, gotikk til kirkene, renessanse til rådhusene og romansk stil til industribygningene. Stålkonstruksjoner muliggjorde byggverk so Eiffeltårnet og skyskraperne i USA. Og store produksjonslokaler med plass til maskiner og høyde nok under taket til å heise disse gigantene ut og inn i hallen.
Hvordan lage pølsefuger?
Start med en rengjort murvegg, med gammel fuge fjernet i ca 1,5-2 cm dybde.
Kost over vann eller kalkvann. Kalkvann kan kjøpes ferdig eller lages med kalsiumhydroksid (Ca(OH)2) og vann. Kalkvann kan gi alvorlig øyeirritasjon. Bruk vernebriller og vask hendene grundig etter bruk. Ved kontakt med øynene; skyll forsiktig med rent vann i flere minutter. Fjern evt kontaktlinser og fortsett skylling. Vedvarer irritasjonen - kontakt lege.
Kalkmørtelen legges på med en smal, lang murskje.
Fugjern i smijern varmes over kull i en grillstarter. Det varme jernet er med på å "brenne" eller forsegle overflaten på fugene. Derav navnet "Brennfug". jerneen er smidd hos en smed, og kan fås i ulike bredder. Grillstareren er kjøpt for under hundrelappen i en jernvarehandel.
Begynn med stussfugene, legg deretter på en rettholt (list eller liknende) og dra jernet bortover de horisontale fugene.
Det er godt å være to på jobben. Det er ikke tungt og går raskt unna. kalken tørker sakte og man kan ta et større område om gangen. Et for stort område er ikke praktisk.
Henger det fast litt mørtel på jernet kan det dyppes i litt rå linolje etter at det er skrapet rent, så henger det seg ikke fast. Sett jernene tilbake i grillstareren når det begynner å bli kaldt.
Vent en stund før du børster bort overskytende kalkmørtel. Større kladder kan tas med et skrujern eller spartel. Bruk murerkosten til å koste vekk mørtel fra teglsteinen. Ferdig!
Mørtel - Hva er brukt før?
En lys mørtel og fug er sannsynligvis en kalkmørtel. Hva som er benyttet kan fastslås ved en kjemisk test, men her har Camilla Sandem Dhelie fra Weber Norge sine tips til hvordan å finne ut på stedet hva som er benyttet.
Tidstesten
Før 1850: Leire og kalk. Gammel kalk var gjerne lokalprodusert, av ulik kvalitet og med ulike tilsettinger for eksempel hestehår og kuhår (en håndfull til 25 kg)
1850-1905: Ulike tilslag av Portlandsement i kalk
1905- til i dag: Moderne sement
Fargetesten
Lys grå: Kalk - kan også være fargesatt med jernoksidpigmenter i rødt, gult eller sort
Lys grå med hvite og sorte prikker: Kalk med mørk sand som tilslag. De hvite prikkene er kalk som ikke er oppløst.
Mørk grå: Sement.
Konsistenstesten
Kalk: Smuldrer når du pirker ut en bit og klemmer den mellom fingrene.
Sement: Vanskelig å plukke ut biter, knekker du av en bit, er den hard!
Smakstesten
Kalk vil smake veldig tørt på tungen.
