En hel bransje stiller seg bak anbefalingen om å benytte åpne, dampdiffusjonsåpne systemer til alle murte og pussete underlag. Fuktighet må slippe gjennom og CO₂ må slippe til for å opprettholde fasthet og korrekt fuktbalanse. Det er kun dampdiffusjonsåpne og kapillærsugende overflatebehandlinger som tilfredsstiller begge disse to egenskapene. Hvilke malingssystemer snakker jeg om? Jo, Kalkbaserte malinger og silikat malinger! Men, silikonemulsjoner kan også være på sin plass i spesielle tilfeller. Og akrylmalinger- jo de kan du benytte på betongen din!

Krav til malinger på pussede overflater

En tett overflatebehandling/maling basert på organiske bindemidler (akrylmalinger, og tidligere pliolite) vil forhindre vann i å fordampe fra overflaten og dermed bidra til frostsprengning. Dette virker ulogisk da en tett maling normalt skal holde vannet borte fra pussen og det murte underlaget. Men de minste riss, skader, feil tykkelse, eller mangelfull dekningsgrad vil trekke til seg fukt som en svamp. Fukten trekkes inn i underlaget, men har minimalt med mulighet til å fordampe fra underlaget gjennom den samme sprekken. Fukt akkumuleres og løser opp bindemidlene, eller fryser med påfølgende volumutvidelse og frostskader.

Trist nok er mange av dagens pussede fasader malt med plast maling som flasser av og skadene på pussen synes først når malingen er borte. En filmdannende maling vil ofte skjule skader, og bør derfor fjernes fremfor at det males et nytt sjikt over. Og skader i pussen må selvfølgelig utbedres før det males på ny.

En ny pusset og malt fasade har en forventet levetid på 40-80 år med godt vedlikehold, en rehabilitert fasade en forventet levetid på 15-40 år. Med vedlikehold så menes vask ved behov, utbedring av småskader når de oppstår og muligens et malingsstrøk.

En kalkmalt overflate blir matt og får mye liv. Den kan oppta og avgi fuktighet - så skjolder på veggen er et godt tegn. Da fungerer den som den skal. Foto: Bygg og Bevar

Gode malingstyper er tilgjengelige

Det finnes flere leverandører i markedet av kalk-, silikat,- og silikonemulsjonsmalinger spesialberegnet for mur. Styr unna akryl så lenge det ikke er til betong. Vær også observang på at silikonemulsjon ikke er omfattet av en standard og kan være en akrylmaling med litt silikonharpiks (emulsjon betyr «blanding»), mens det produktet vi er ute etter for mur er basert på silikonharpiks.

Silikatmaling skal tilfredsstille normen DIN 18363, 2.4.1, blant annet med henblikk på tillatt mengde (maks 5%) organiske tilsetningsstoffer inkludert pigmenter. Silikat er også et 100% naturlig bindemiddel med historisk bruk helt tilbake til 1895 i Norge, og består av kalivannglass.

Kalkbaserte malinger skal bestå av Kalk (K), hydraulisk kalk (NHL) eller en blanding av kalk og sement (KC). Kommersielt benyttes det kalkmalinger både med og uten tilsatt organiske hjelpestoffer, men da ofte mindre enn 2%. Dette tilsettes for å gi bedre vedheft og mindre smitting. Jeg minner på at opp gjennom historien så har kalkprodukter ofte blitt tilsatt hjelpestoffer for å forbedre egenskapene- blod, melk og linolje er ofte nevnt og brukt.

Silikat- og kalkbaserte malinger kan ofte males i mange strøk uten at dampdiffusjonsegenskapene endres. Silikonemulsjonsmalinger vil derimot oppføre seg mer som en tett akrylmaling når det blir 3-4 strøk eller mer.

Kalk eller silikat?

Ved valg av maling er det viktig å vite hva som er i underlaget, hva som er brukt tidligere for å oppnå best mulig holdbarhet og økonomi i prosjektet. Som rådgiver spør jeg ofte hva som er målet med ny maling, noen ganger så kan en vask gjøre nytten. Så når velger man hva?

• Kalkmaling- Den opprinnelige overflatebehandlingen på mur og puss. Gir en helt matt overflate med mye liv. Påføres i 2-3 omganger avhengig av farge. Malingen er 100% dampdiffusjonsåpen og kapillærsugende. Ved regn vil den ta opp fukt som synes som skjolder- dette er et godt tegn! Malingen er et offersjikt og slites/patineres ujevnt avhengig av ytre påvirkning. Levetid fra 5 år og oppover, helt avhengig av hva man ønsker av overflaten. Kalkmalinger er selvrensende idet de slites av regn og vind (derav patinering), og de vil sjelden få begroing såfremt de ikke står kontinuerlig nedfuktet. Overflaten kan smitte dersom den ikke er påført korrekt. Kalkmalinger fås som 100% rene eller med litt tilsetningsstoffer, som pulver eller som ferdig våte produkter.

• Silikatmaling- Det primære valget til nypusset, mineralsk underlag. Silikat er benyttet på bygninger i Norge siden 1895. Finnes som to-komponent og den enklere en-komponent malingen. Gir en matt, mineralsk overfalte med ekstrem holdbarhetstid. 100% dampdiffusjonsåpen og ofte kapillærsugende (tar opp fuktighet og får ofte fuktskjolder). Malingene har et bredt bruksområde fra betong, via kalkpuss, hydraulisk kalkpusser, moderne KC- og fiberpusser, innvendig og utvendig. En komponent malingene er gjerne hydrofoberte (avviser vann) men har allikevel et kapillærsug.
• Hydrauliske Kalkmalinger. Dette er pulverbasert maling basert på kalk og hydraulisk kalk. De gir en sterkere overflate enn kalkmalingene men ligner ellers svært på denne i utseende, ettersom denne også er 100% dampdiffusjonåpen og kapillærsugende. Malingen har litt lengre levetid enn kalkmaling og patineres ikke på samme måte.
• Kalk-sementmaling. Dette er en pulverbasert maling som ofte benyttes på underlag som er pusset med kalk- sement pusser, men hvor man ønsker det 100% matte utseendet. Dette er svært holdbare malinger, men sjelden brukt da silikat bli benyttet i stedet.
• Silikonharpiksmaling/Silikonharts/Silikonemulsjon. Overflaten har en lav glansgrad og fargen påvirkes ikke av nedbør (ikke fuktskjolder). Dette er en moderne maling som har både de gode mineralske egenskapene mhp dampdiffusjonsåpenhet, og moderne akrylmalingers heftegenskaper og holdbarhet. Malingen avviser ofte vann (hydrofobert) uten å forhindre dampdiffusjonen- se dog min anmerkning vedr antall strøk over. Disse malingene benyttes ofte når man er usikker på hva som er brukt tidligere da den hefter på stort sett de fleste underlag, til og med organiske malinger. Silikonemulsjon benyttes alltid sammen med en primer. Dette er en typisk rehabiliteringsmaling, men er også i dag den malingen som oftest benyttes på helt nye fasader hvor det er benyttet et fasadesystem. Holdbarhet og vedlikeholdsegenskaper er meget gode.

Lurer du på om du har akrylmaling på veggen din?

Akrylmaling flasser ofte i større flak. Den kan antennes med en lighter og det lukter plast. Den kan rives av i større flak når den mister heften til underlaget (silikat vil flasse som når du er solbrent, kalk flasser ikke). Utseendemessig er den blank og er jevn i fargen. Den avviser vann og er filmdannende og tetter porer og riss, det vil si rissoverbyggende. Bak mange lag med akrylmaling kan pussen og mørtelfuger gå i oppløsning. Har du akrylmaling, pliolite (tykk plastmaling) eller malingssystemer med armeringsnett på din 1890 - tallsgård, så anbefaler jeg å fjerne all maling- og reparere underlaget.

Fargeutvalget til min pussede fasade?

Alle disse malingsproduktene pigmenteres med kalkekte, uorganiske pigmenter. De vil være fargestabile og UV-sikre. Pigmentene gir dog begrensninger i fargeutvalg og intensitet, men alle fargene som er anbefalt i Byantikvarens Fargeveileder for bygårder i Oslo, og de fleste eksteriørfarger fra NCS kan produseres. De fleste malingsleverandørene har også egne fargevifter for murte og pussete overflater.

Og det er verdt å merke seg at stort sett så er disse produktene bestillingsvarer, da de pigmenteres individuelt hos leverandør for å sikre korrekt farge. Leveringstiden er alt fra senere samme dag til 1 uke eller mer. Som med all maling: ikke mal i direkte sol, når det regner, eller blåser mye. Mineralske malinger som reagerer med underlaget vil bli påvirket at disse variasjonene og fargen vil kunne endre seg avhengig av temperatur, fuktforhold, og sug i underlaget. Mineralske malinger (kalk og silikat) påføres derfor gjerne med kost og villstryknings teknikk.