#

Slik maler du tømmervegger inne

Mosen "tyter" ut og det er sprekker over alt! Hvordan får man lafteveggen malingsklar og fin? Hva skal man fuge med?

Å male tømmervegger - trinn for trinn

I den lille tømmerstua på Finstad var det to rom som skulle settes i stand. Det ene var malt i en mørk koboltblå, det andre delvis i en lysere blåfarge. Og så var det vegger og områder som var umalt. På en vegg hadde det vært tapet. Den veggen var full av pappstifter. 

Dette er ikke ulikt det mange møter på når de skal pusse opp eldre tømmerbygninger. Man har kanskje en drøm om å få frem tømmerstokkene og få det trivelig. Og så opplever man å finne en hakkete og rufsete vegg full av mose som tyter ut her og der. 

Malermester Anne Louise Gjør gir deg her en enkel veiledning for å komme i mål med ditt tømmervegg-prosjekt!

 

Finstad

Denne lille perlen av et tømmerhus på Finstad var preget av et litt slitent interiør som trengte nytt liv. Foto: A. L. Gjør

Malermester Anne Louise Gjør

Anne Louise driver et lite malerfirma, med nedslagsfelt i Hamar og regionen rundt Mjøsa. Hun har etter over 20 år i faget opparbeidet en bred og variert kunnskap med spisskompetanse innen restaurering og dekorasjonsmaling.

Se nettside

Det viktige forarbeidet

Det er den tradisjonelle husmosen som fortsatt gjør nytten som isolasjon. Laftemose er like så god som moderne produkter. At mosen "tyter" litt er et estetisk problem når tømmerveggen skal stå eksponert. I mange av disse gamle tømmerhusene har det aldri vært meningen. Man har trukket veggen med strie og maskinpapp som vindtetting. Og så har denne pappen vært malt eller tapetsert. Der hvor veggen har vært rappet, pusset med leire (se under) er det hakk i tømmeret. Det er altså en mening med disse hakkene, selv om de nå irriterer og forstyrrer drømmen om flotte tømmervegger.

Når man skal male må det selvfølgelig ikke slurves med forarbeidet. Skrap bort bare det av mose som havner utenfor sprekkene. På Finstad er den luftige sprekken i hjørnet mot taklisten er fylt godt opp med mose. En trebit vil kunne gjøre jobben med å holde det hele på plass. Det hele skal males etterpå uansett, så det vil ikke synes i særlig grad.

Vask! Men pass på såpa ...

Det er mye sot og skitt som samler seg på veggen. Støvsuging tar det verste av tørre partikler.

NB! Malte flater MÅ vaskes med mild såpe - grønnsåpe er kun for bart treverk!

Malte flater: Skur veggen med mildt såpevann (feks Zalo) og klut. Sterk såpe er basisk og fungerer som malingsfjerner! (Vær oppmerksom på at flater som er malt/ dekorert med limfarge i noen tilfeller ikke tåler vask i det hele tatt. Les mer om Limfarge)

Umalte flater: Skur veggen med grønnsåpe eller linoljesåpe og en myk skurebørste.

Avslutt med å skylle over med en bøtte uten såpe.

La det tørke godt før du fortsetter med fuging av meddragene, sprekkene mellom stokkene. 

Valg av maling

Tradisjonell maling i gamle hus er limfarge eller linoljefarge. Utvendig var det vanlig med komposisjonsmaling, linoljemaling eller pigmentert tjære. Hvis det var malt i det hele tatt.

Linoljemaling gir en tidsriktig og slitesterk overflate. Den er løsemiddelfri. Limfarge egner seg i tak og på flater som ikke utsettes for stor slitasje. Det finnes flere leverandører på tradisjonell maling i Norge, og alle sender varene hjem til deg. 

Male laft stift

Tålmodighetsprøve! Gammelt tapet har vært stiftet til tømmerveggen med 100-vis av pappstifter. Disse må vekk. Du kan bruke et lite brekkjern som også kalles "kalvefot" eller "gjeitefot". Foto: A. L. Gjør

Skitt maa bort

Det koboltblå rommet. Støv og møkk må fjernes og renses bort. Man kan ikke male på skittent underlag. Et godt resultat avhenger av et grundig forarbeide! Foto: A. L. Gjør

Skrapet laft

Løs maling og skadet treverk må også fjernes. Klart for neste steg! Foto: A. L. Gjør

Male laft 1

Det lyseblå rommet. Litt fersk mose mellom tømmeret tyter frem. Det er den tradisjonelle isolasjonen mellom stokkene. Treverket må skrapes for løs mose, maling og deretter rengjøres. Foto: A. L. Gjør

Male laft 2

Trebiten er på plass. Den holder mosen på plass og slutter tett inn til tømmeret. Hjørner, lafteknutene, kan være et utsatt område når det kommer til trekk. Foto: A. L. Gjør

Laft med mose

Umalte vegger. Denne veggen har trolig alltid vært tenkt dekket av papp og tapet. Men mange vil gjerne ta frem slike grove vegger i dag og male dem. Da må husmosen friseres litt.. Foto: A. L. Gjør

Laftevegg

All løs mose, stifter og skitt har blitt fjernet og tømmeret har blitt børstet rent. Alt er klart for neste steg. Man kan tydelig se øksehoggene langs medfaret. De er laget for at vindtettingen av leire skal få godt feste. Foto: A. L. Gjør

Fugemiks til tømmervegg

Du trenger:

2 deler sand til 1 del rugmel

Bland sand og mel og ha forsiktig i linolje. 

(Her er det brukt rå linolje. Rå linolje trenger godt inn i treverket, men tørker saktere enn kokt olje.)

Blandingen skal være fast, men ikke løs og porøs - da vil sanden "renne ut".

Leire på tømmervegger

Rapping er en viktig del av den norske tradisjonen for bruk av leire. I løpet av første halvdel av 1800-tallet utviklet det seg til å bli en vanlig teknikk for overflatebehandling av tømmer, både ute og inne. Rapping med leire kunne heve komforten i en glissen tømmerbygning, og i byene kunne den bidra til at trebygninger oppfylte brannkrav til tross for murtvang. I visse tider var det knyttet høyere status til det å bo i murbygninger, og rapping utvendig kunne gi en bygning et ønsket murpreg. Innvendig ble også himlinger rappet. Pussflater gav rom for mer dekor, samtidig gav det flater som var enklere å holde rene.

Med rapping forstår vi leire, ofte iblandet halm, tagl og lignende som armering, som bygges opp sjikt for sjikt ved påkast som vanlig puss. Det var vanlig å starte med å fylle ut meddraget i tømmeret. Deretter fulgte et vanlig tynt grunningslag, etterfulgt av flere påslag for å bygge opp ønsket tykkelse.

Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter. Meddraget i tømmeret er ofte foret ut for at rappingen ikke skal bli uforholdsmessig mye tykkere der. Man finner også eksempler der det er rappet på vekselpanel.

Som i annen tradisjonell bruk av leire preges tradisjonen av lokale variasjoner, styrt av tilgangen på egnet type materiale. Bruk av lokal leire kan gi god økonomi i prosjekter, et nærmere originalt resultat og samtidig være ressursvennlige. 

Utvendig er det vanlig at en rappet flate overmales med kalkmaling. Inne varierer bruken av maling på rapping . I tillegg til kalkmaling forekommer både linoljemaling og limfarge.

Informasjonen er hentet fra tradisjonsmurer og tidligere stipendiat ved Norsk håndverksinstitutt, Espen Martinsen

Male laft hakk

Hakket eller såkalt skavhogd med øks. Mellom stokkene er treet fliset opp med øks. Dette er vanlig å finne der det har vært leire. Hakkene skal gi bedre feste for leiren. Noen ganger er hele tømmerflaten skavhogd, og da har hele veggen også vært rappet med leire. Foto: A. L. Gjør

IMG 20181001 133252

Sand, rugmel og rå linolje er ingredienser som brukes for å lage sparkel til fugene mellom tømmerstokkene. Foto: A. L. Gjør

IMG 20181001 133951

Viktig at alt blandes godt! Konsistensen skal være fast, men ikke porøs. Foto: A. L. Gjør

Anne Louise fuger

Med et smil går jobben lekende lett. Legg merke til verktøyet som blir brukt: en liten fugeskje og et pussebrett. Smart, fremfor å stå å grave ut av bøtta. Foto: A. L. Gjør

fug med murerskje

Med presisjon legges fugen inn i sprekken mellom tømmerstokkene. Med fugeskjeen glattes og presses materialet på plass. Her trengs ingen pussing etterpå. Foto: A. L. Gjør

Toerr fug

Mindre sprekker og spikerhull kan også fylles med linoljekitt. Det vil uansett bli et "robust" resultat. Litt hakk og aldersspor må man regne med. Foto: A. L. Gjør

Blaa laftevegg

Også på den blåmalte lafteveggen er fugen er på plass og skal nå få tørke. Tørketiden avhenger av temperatur og luftfuktighet. Rå linolje bruker lang tid på å tørke, 3 - 7 døgn. Foto: A. L. Gjør

Male laft 5

Fugen har tørket og dermed også endret farge. Alt er klart for første strøk med linoljemaling. Foto: A. L. Gjør

IMG 20181026 091322

Første strøk unnagjort, og se hvilken forandring! En jevn farge gjør at fugene nesten ikke synes og hakk og ujevnheter dekkes. Foto: A. L. Gjør

Slitent laft

Rom 1 før maling! Reparasjonene er godt synlige i kontrast til de gamle tømmerveggene med rester av lys blå farge. Foto: A. L. Gjør

Ferdig malt

Rom 1 - Det endelige resultatet! Tømmerveggene er nesten ikke til å kjenne igjen fra det som var utgangspunktet.  Foto: A. L. Gjør

Kobolt laft 1

Rom 2 - Før maling. I det koboltblå rommet, ble det valgt å male taket, reparasjonene og det nye tømmeret. De øvrige blåmalte flatene fikk beholde sitt tidspreg. Foto. A. L. Gjør

Male laft 10

Rom 2 - Flott resultat! Etter to eller flere tynne strøk linoljemaling kommer man i mål. Og resultatet blir fantastisk. Veggen forteller om husets lange historie. Foto: A. L. Gjør