Tapeter – norsk kulturhistorie på rull
Else Rønnevig har et hjerte som banker for gamle hus. Entusiasten fikk trusselbrev og ble mobbet med tilnavnet "Sprossa", da hun i 1985 gikk i gang med restaureringsprosjektet Villa Snøringsmoen i Lillesand.
Hun gjorde like godt kallenavnet til en merkevare. For slikt stopper ikke en med så mange prosjekter og ideer som Rønnevig! I 19 år samlet hun biter og rester av gamle tapeter i Norge. Dette resulterte i en kulturhistorisk tapetkolleksjon, hvor hun har trykket opp gamle norske mønstre.
Tapetserien med navnet Norsk Arv finnes i 13 ulike design og 3 border. Alle tapetene er laget på bakgrunn av norske funn fra 1780-1940. De er trykket på 100 år gamle maskiner etter gammel metode. Tapetene er godkjent og anbefalt av Riksantikvaren.
Søkte midler
Else "Sprossa" Rønnevig beskriver selv arbeidet med tapetene som veldig givende. De vakre mønstrene og fargene fullender et gammelt interiør. Samtidig er de tidløse, og kombinert med designmøbler er de topp moderne. Sprossa har alltid vært opptatt av form og farge, så det var ikke så rart at tapetene fanget hennes interesse. Flere hadde tro på prosjektet og "Sprossa" fikk tilskudd fra Riksantikvaren, Aust-Agder fylke og Norsk Kulturråd.
Valg av mønstre
- Det er en utfordring å sette sammen en god kolleksjon, forteller "Sprossa". - Jeg kunne ikke bare plukke dem tilfeldig. Man må ta hensyn til at noen av mønstrene skal passe i små hus, mens andre skal brukes i historiske restauranter og hoteller. Hun fikk faglig hjelp av rådgiver og malerikonservator Jon Brænne, da ansatt hos Riksantikvaren, til datering og utvelgelse av de kulturhistoriske tapetene. Hun understreker at hun ikke ønsker å være en moralsk vokter som skal fortelle andre hva som er rett og galt. - Jeg ønsker å si det med blomster, begeistre og ikke bruke pekefinger, sier hun.
Trykket etter gammel metode
Produksjonen av tapetene foregår i Sverige og Italia. De er trykket etter gammel metode, limtrykk med biologisk nedbrytbare farger og celluloselim. Det benyttes bare vannløslig lim i trykkfargene. For å kunne tørke av tapetet med en fuktig klut er overflaten forsterket i forhold til tidligere.
Farger
Alle mønstrene kommer i en original fargekombinasjon. De andre fargene er valgt ut fra en samtidig pallett. Selv om det ikke er funnet eksempler på dem, kunne fargene godt ha vært benyttet. På den måten er valgmulighetene der uten at man bryter med det opprinnelige utrykket.
Ønsket å selge
Elsa "Sprossa" har mange jern i ilden. Hun ønsket derfor å trappe ned noen av prosjektene. - Det beste ville vært om noen kunne kjøpe den kulturhistoriske tapetkolleksjonen og videreføre den. Men det må være en med det samme engasjementet for produktet og gamle hus som henne selv. Og hun ser ikke bort i fra å fortsette i en rolle som markedsfører av dem. - Tapetene er liksom den siste biten som faller på plass i et restaurert gammelt hus. Det gjelder enten det er en gammel gård på landet eller et stort hotell. Omgivelsene er så viktige, avsluttet Sprossa da vi intervjuet henne i 2010.
Og hun fikk ønsket oppfylt. Torill Sogn Haug i TSH Interiør tok over arbeidet med tapetkolleksjonen mars 2011.
Fører arbeidet videre
– Tapeter er noe jeg brenner for, og jeg synes jo det er veldig moro at vi har fått Norsk Arv til Dokka, saTorill Sogn Haug til Oppland Arbeiderblad. Les : Torill har ekte vare
Interiørarkitekten på Dokka har over 40 forhandlere i Norge, og selger tapetene også i andre skandinaviske land.