Lerrrrretstaaaaak?? RIV DET NED!!

For heldigvis, det finnes et alternativ til de som vil ha det originale uttrykket igjen. Som de stakkars beboerne i dette huset, som fikk «taket i hodet» når blikk og beslag sa takk for seg i løpet av den snørike vinteren i fjor, de visste å spørre for seg. Og endte opp med meg.

Som du ser fra bildene her; papiret hadde gitt etter, mens jutestrien over hadde overlevd.

Noen ganger blir strien ganske morken etter vannlekkasje, men her vurderte vi det slik at vi kunne bruke den som underlag, og heller (bare. .) lime nytt lag med maskinpapir på. Strien strammer seg opp igjen når dette tørker, og er så klar for ny maling. Her tok jeg med fargeprøver fra list og det originale taket, og fikk blandet tilsvarende farger til sluttbehandlingen. Hvem skulle tro dette rukkelet kunne la seg restaurere så greitt?!

Nå skal jeg ikke la dette bli den reneste Einart-reklame, men jeg skal ikke nekte for at dette er et fint gammel håndverk som jeg liker svært godt å gjøre. Og siden det ikke lenger kreves at alle malere skal beherske denne kunsten/dette håndverket, så er det vel ikke så mange som holder denne tradisjonen i hevd heller.

Jutestrie med maskinpapir.

Opprinnelig trakk man linlerret over tømmerveggene og i himlingen, så malte man disse flatene, eller hang tapet på. Siden brukte man en rimeligere duk av jutestrie, som så ble trekt med maskinpapir for å få en fin jevn flate å male på. Sånn slo man flere fluer i én smekk i gamle uisolerte hus; det ujevne og håndhøvlete tømmeret ble skjult, og kald vind og trekk fra gliper og åpninger i veggene ble stoppet. Luftlaget mellom tømmer og lerret vil nok ha en isolerende effekt.

Dette er, synes jeg og mange med meg, vakre himlinger som gir et ekstra fint, nobelt preg, spesielt i de gamle husene der de «ble født». De har nok gått (litt) av moten etter hard konkurranse fra både gipsplater og andre plater, men fremdeles er det mange som ønsker «flytende tak» i hjemmene sine.

Ikke bare i taket

Noen begeistrede venner hadde gått i gang med oppussing av sitt gamle sveisterhus, revet plater av spon og gamle porøse og revet senket tak som nesten kom ned i vinduene. Med så fine rette tømmervegger tok de valget (i samarbeid med Stig, en annen "gammalhusekspert"): jutestrie/maskinpapir både på vegger og i tak i begge stuene sine (gammelt sveitserhus), og de hevder hardnakket at de har fått et mye sunnere hus etter det! Plankeveggene (les: tømmerveggene) var rette og fine, lett å trekke strie på.

Som en malemestervenn av meg påpeker, skal man plate taket med gips, så er det dagevis med styr med transport og bæring, plateheis, skruing, remsing og sparkling, pussing og sparkling, mye både tid og krefter før det er malingsklart. Og, man er jo bare fornøyd om det er PERFEKT sparklet. Ofte er det ikke dét, dessverre. En sånn duk monteres én dag, og om tørken er bra i rommet er det malingsklart dagen etter. Raskt, renslig og naturvennlig, og svært så fint.

Nå for tiden monterer jeg lerretstak i alle rommene i et gammelt bergenshus (ca 1915). Her har Agnes vært med sitt Tak-ess - ikke no' tess (synes beboerne). Men mange folk elsker jo slike tak (spesielt svigerfedre og onkler kanskje?. . . ); De er raske å sette opp, de glir inn i sine spor, trenger ikke en gang å male dem (ferdig plastbelagt)!! Vel, helt greit, om en liker striper på kryss og tvers. I alle fall er de ypperlig som underlag for lerretstakene, har jeg nå funnet ut.

Jeg har også montert disse flytende himlingene i helt nye hus, hvor det først har vært montert lydbøyler og to lag med gips, altså skikkelig brann-celle. Så det spiller egentlig ingen rolle hva som er over lerretstaket, så lenge der finnes noe stiftene kan henge på!