Finn husets historie: Tilnærmelser til et hus

Øvelse 1: Bygningen som kilde.

Den viktigste kilde til kunnskap er huset selv. En viktig forutsetning for å kunne foreta seg noe med et eldre hus er å gjøre seg skikkelig kjent med det. Ofte fokuseres det på hvordan huset har vært tidligere. Dette er selvfølgelig viktig, men det første og viktigste er å finne ut av hvilke kvaliteter som finnes i bygningen nå. De som driver med bygningsvern er ofte svært fokusert på detaljer som høvelspor, vindusomramming, datering av laft eller bestemmelse av stilarten på listverket. Det sies at djevelen ligger i detaljen, og her har uttrykket flere meninger. Et godt blikk for detaljene er viktig for å få et godt resultat på det man gjør. Samtidig er det fort slik at det skarpe blikket på detaljen kan skygge for helheten. Mange har jobbet med alle detaljene etter tur for så til slutt å finne ut at kvalitetene og historiene har forsvunnet underveis. Et grep for å unngå denne fellen er å bruke tid på å gjøre seg kjent med husets helhet før en dykker ned i detaljene.

Øvelse 2: Detaljene tross alt.

Detaljene forteller mange historier. Noen av disse er historier noen har ønsket å fortelle. Deler kan være utformet for å vise gode håndverksferdigheter eller for å vise at eieren har penger og følger med i tiden. Andre detaljer kan fortelle historier som er kommet til underveis, uten at noen bevisst har skapt dem. Malingsslitasjen på døra til spiskammeret forteller oss om alle turene som er gjort ut og inn med mat, svimerkene rundt ovnen vitner om hundrevis av timer med fyring i kalde vintre.

Å søke disse historiene kaller vi bygningsarkeologi eller tekniske bygningsundersøkelser. De intenderte sporene er ofte de letteste å finne ut av, gjennom fagfolk eller litteratur. Fortidsminneforeningens egneGode råd-hefter og annen litteratur hjelper til med å tidfeste listverk, vindustyper, dører, teglstein, tapetet og hva det skal være. Link: litteratur

De fleste vil finne at huset de er på vei til å gjøre seg kjent med, har flere historiske lag. Noen dører er fra en periode, noen fra en annen. Etter hvert kan en danne seg et bilde av endringene huset har vært igjennom. Viktig å ha i bakhodet når en bruker litteraturen er at mye av det som finnes er skrevet med hele landet som bakgrunnsmateriale. Ofte har endringer inntruffet tidligere i vårt område, som er Akershus, enn andre steder i landet. Mange bygningsmessige nyheter har dukket opp ved kysten eller i tilknytning til for eksempel jernverkene, for så å bli tatt i bruk andre steder på et seinere tidspunkt. Innenfor vårt område har vi også eksempler på at bygningsdetaljer som har gått av moten, fortsatt har vært vanlig i bruk innenfor mindre lokale områder.

I arbeidet med å gjøre seg kjent med en bygning er det viktig å skynde seg langsomt, og å vurdere oppgaven underveis. Der muligheten for å skade viktig materiale er stor, eller der hvor det av andre grunner trengs spesialkompetanse, er det viktig å kjenne sine egne begrensninger og hente inn fagekspertise. Et godt sted å starte for å finne denne er avdelingens egen håndverkerliste. En henvendelse til bygningsvernsenteret kan også gi svar på en del spørsmål, enten direkte eller ved at man blir anbefalt noen å kontakte videre.

De mer tilfeldige sporene kan være en annen sak å lese. Her må en ofte ta fantasien mer til hjelp enn litteraturen. Kunnskap om tidligere tiders hverdagsliv og kulturhistorie kommer selvsagt godt med. Husk at disse sporene også er verdifulle, og at det er disse som er lettest å miste og oftest umulig å gjenskape. Her ligger historien som gjør hver bygning unik.

Øvelse 3: Andre kilder - folk, papir og fastfrosset lys.

En ofte undervurdert kilde er den muntlige. Levende mennesker har historier om hus, som kan gi selvstendig kunnskap eller fungere som supplement til de tekniske undersøkelsene. De fleste som entrer et gammelt hus for å bevare, sette i stand eller restaurere, vil finne mest spor fra de siste hundre år, en periode som det i de fleste tilfeller finnes levende historiebærere fra.

Skriftlige kilder kan si mye om hus. Avhengig av alder og tidsperiode kan det være nyttig å søke i gamle skrifter, i branntakster eller i offentlig lagrede byggesaksarkiver. I selve bygningen kan det også ofte finnes tegninger eller liknende, eller tidligere eiere kan ha slikt liggende. Stats/riksarkivet, museumsarkiver og kommunearkiver har ofte indekserte oversikter som gjør det lettere å finne frem. Enkelte eldre bygninger er også målt opp tidligere, tegningene kan en få tak i via arkivene som er nevnt over.

Gamle foto er ofte undervurdert som kilde til opplysninger. Både byen og mange av våre tettsteder har blitt hyppig foreviget siden fotografiet kom i bruk, også mer landlige bygningsmiljøer finnes på foto. Spesielt museene har gode fotosamlinger, og enkelte, som Norsk Folkemuseum sine, er søkbare på nettet. Også her kan det være nyttig å bruke tid på å snakke med tidligere eiere av huset som kan ha foto liggende.

Øvelse 4 (som burde vært nr. 1): Skriv, tegn, fotografer og tenk.

Underveis i arbeidet er det viktig å dokumentere det en finner og det en gjør. Ta egne notater, lag tegninger og skisser, og ta bilder. Det du ikke dokumenterer kommer du til å glemme. Notater, tegninger og foto utfyller hverandre, systematiserer du det du gjør vil dette være verdifullt for de som skal arbeide med huset seinere. Og ikke minst underveis: tenk igjennom det du finner, dann deg bilder av hva du ser. Dette gjelder minst like mye for sporene som er satt ubevisst av tidligere brukere og eiere. Det du finner i denne prosessen skal danne grunnlaget for de beslutningene du tar seinere. Og når du har kommet dypt ned i detaljene, husk å ta skrittet tilbake og sjekk helheten iblant.

Og husk: kos deg.

Denne artikkelen har stått på trykk i «Fremtid for fortiden», Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus sitt gode medlemsblad.