Grunnprinsipper for istandsetting

Gamle hus vitner om tidligere tiders samfunnsforhold, liv og gjøremål, men også om godt håndverk og materialkunnskap. De er blant de mest verdifulle kulturminner vi har, bl.a. fordi de fleste har vært brukt kontinuerlig og fortsatt vil bli brukt i fremtiden. De representerer en levende og ubrutt tradisjon. Med god grunn er de fleste eiere tydelig stolte av sine hus og setter sin ære i å ta vare på dem.

Tilsyn

Bygningene tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Kanskje det virker unødvendig å si at man skal føre tilsyn med et hus man bruker eller til og med bor i? Alle huseiere oppdager vel før eller siden hva huset trenger av vedlikehold. Men det er en stor fordel å oppdage det før og ikke siden. Da blir både reparasjonen og påkjenningen på huset mindre. Istedet for å gå inn neste gang det regner, kan man heller ta en runde rundt huset for å se om takrenner og nedløp fungerer.

Vedlikehold

Hovedprinsippet for vedlikehold av gamle bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så samvittighetsfullt utf ørt, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut.

Ta vare på det som skiftes ut

Enkelte bygningsdeler må likevel, fra tid til annen, skiftes ut av ulike årsaker. Da er det viktig å:

1. Ikke skifte ut mer enn det som er absolutt nødvendig.
2. Dokumentere ved fotografering og eventuelt tegning og oppmåling, hvordan originalen var og hvordan den var montert, farver mm.
3. Lage identisk kopi og montere den på nøyaktig samme måte som originalen, med mindre åpenbare feil ved den gamle metoden lett kan bedres.
4. Om mulig oppbevare den utskiftede delen som dokumentasjon, slik at en har den som forbilde når kopien skal lages. Skriv på bygningsdelen hvor på huset den kom fra og dato. Ved en eventuell ny kopiering i fremtiden vil man slippe å lage kopi av kopien - all praksis viser at en da hurtig fjerner seg fra originalen. Ved å la være å kaste gir man også framtidig eier mulighet for tilbakeføring. Mange har blitt glade da de oppdaget at de gamle vinduene sto lagret på loftet. (Etter at de først hadde beklaget at vinduene var skiftet ut, naturligvis).

Historiebok og arkiv

Det er mulig å spore svært mye av historien til huset ved å gjøre en bygningsarkeologisk undersøkelse. Da vil de ulike bygningsdeler undersøkes og sammenliknes, gamle malinglag og tapetlag m.v. avdekkes, og en finner ofte svært mange spor av tidligere «utgaver» av huset. Arkivgranskinger, branntakster, gamle fotografier og tegninger og samtaler med tidligere eiere kan ofte gi en mengde opplysninger som tilsammen gir et godt bilde av husets historie.

Slike undersøkelser trenger spesielt trenede fagpersoner, selv om mye også kan gjøres av eiere.

Felles kulturarv

Cirka 1,5 promille av alle bygninger i Norge er fredet. Dette er bare en liten del av alle de verdifulle bygningene i landet. De fleste er på private hender og eies av folk som vedlikeholder dem selv. Rådene om vedlikehold som gis her, er rettet både mot eiere av fredete hus og mot eiere av «alminnelige» eldre hus som ikke er fredet, men likevel bevaringsverdige. Bygninger i daglig bruk, bygget og overlatt oss av tidligere generasjoner. De hører til vår felles kulturarv, og hver og en av oss må hjelpe til og ta vare på denne arven.