Ekte hussopp

Ekte hussopp er den mest alvorlige skadesoppen som forekommer i hus. Ved gode vekstforhold gir den en rask og kraftig nedbrytning av trematerialene under dannelse av brunråte. Soppen har også stor evne til å spre seg. På grunn av dette blir saneringstiltakene omfattende.

Ideelle vekstforhold

Ekte hussopp angriper trematerialer med et fuktighetsinnhold mellom 20 – 50 %. Soppen vokser best ved en trefuktighet mellom 20 – 30 %, kombinert med en temperatur på 18 – 22 grader. Ved temperaturer over 28 grader stopper veksten, og soppen dør ved lengre tids oppvarming over 40 grader.

Slik ser et angrep av ekte hussopp ut

Angrepet trevirke får en gråbrun farge som etter hvert blir mer rødbrun. Veden sprekker opp i store sprekkeklosser og får dype skrumperevner. Ved nedbrytingen av trevirket frigis det vann. Dette vannet kan ofte sees som klare væskedråper på mycelet der soppene er i god vekst. Soppen benytter strengmycelet til transport av vann og næringsstoffer. Disse strengene kan bli opptil én cm tykke og er i stand til å vokse gjennom murfuger, bak murpuss og over metall og andre uorganiske materialer. Ekte hussopp sprer seg derfor lett til friskt trevirke andre steder i bygningen. Soppen kan også vokse gjennom gavlvegger og inn i tilstøtende bygninger. Det er karakteristisk at strengene er sprø i tørr tilstand.

Dette oppdager man gjerne først

Den synlige delen av soppangrepet starter ofte med et kraftig, hvitt overfatemycel. Dette får gule og rødlige flekker og blir etter hvert mer grålig. Fruktlegemet blir opp til ca 1 cm tykt og har brune folder og rynker på overflaten. Her produseres soppens sporer. Sporene kan man ofte se som et fint rødbrunt støv i hus hvor det finnes fruktlegemer av ekte hussopp.

Hardfør

Soppen overlever uttørring i flere år. Trolig kan den ligge i en dvaleliknende tilstand i flere ti-år.

Behandling – slik blir du kvitt ekte hussopp

Det er meget viktig å stoppe et angrep av ekte hussopp tidligst mulig, slik at soppen ikke får tid til å spre seg.

1. All fukttilgang må stanses.
2. Alt angrepet materiale fjernes med en sikkerhetssone på en meter. Dette må gjøres fordi sopphyfene (sopptrådene) finnes i materialene før råten blir synlig.
3. Nye materialer bør være trykkimpregnert. Dette er spesielt viktig der materialene legges på tidligere angrepne teglvegger o.l., og hvor ikke all fuktighet kan fjernes.
4. Soppen vokser ofte på og gjennom murverk. Av den grunn må fuger i teglvegger krasses (skrapes ned) samt eventuelt hulborres for å impregneres med soppdrepende middel. Alle synlige rester av ekte hussopp fjernes.

Viktige fakta om ekte hussopp

Ekte hussopp finnes alltid på trematerialer som er i kontakt med et basisk materiale. Det kan være gammel kalkholdig mørtel i en teglvegg, stubbloftsleire eller kalkpuss på trematerialer. Ekte hussopp utskiller mye oksalsyre når den vokser, og en hypotese går ut på at soppen trenger et basisk materiale for å nøytralisere denne oksalsyren. Ekte hussopp er vanligst å finne i gulvkonstruksjoner i bygninger.

Ombygging og etterisolering kan gi utbrudd av hussopp

På eldre gårdsbygninger i Østlandsområdet er den meget vanlig å finne på bunnstokken hvis denne ligger rett på bakken. Disse angrepene er ofte meget utypiske fordi fuktforhodene ikke har vært tilfredsstillende for ekte hussopp. Ved en ombygging eller restaurering hvor isolasjonsforholdene – og dermed fukt- og temperaturforholdene – endres, kan slike gamle angrep meget raskt blomstre opp.

Tradisjonshåndverkere mener å ha observert at ekte hussopp ser ut til å vokse godt og trives i selskap med steinullisolasjon.

Sanering av utbrudd bør utføres av bedrift med spesialkompetanse.

Andre sopparter som kan forveksles med ekte hussopp

Ekte hussopp kan forveksles med flere nærstående hussopparter:

• Falsk hussopp (Serpula pinastri) er tynnere enn ekte hussopp og fruktlegemet har en mer "tannet" overflate enn ekte hussopp.
• Tømmernettsopp (Serpula himanitoides) er tynn og skorpeformet.

Disse og andre arter kan være like aggressive som ekte hussopp, men de trenger høyere fuktighet. I bygninger får disse soppene sjelden tilstrekkelig gunstige vilkår og de vil derfor som regel ikke være like alvorlige skadegjørere.

Denne artikkelen er utarbeidet av Mycoteam as, konsulenter i sopp- og innsektspørsmål på oppdrag av Riksantikvaren. Utgitt som veiledningsblad første gang oktober 1991.