Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Fundament
Bærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverk til byggegrunnen.
Kilde: BoligABC
Fundament - middelalderkirker
Den underste delen av en bygning, partiet under bakke- eller gulvnivå som murene hviler på. I middelalderen ble det bl.a. fundamentert med pæler (se: Pælefundamentering), flåter (se: Treflåter) eller stein når det ikke var fast fjell eller stabil morenegrus. Under Nidarosdomen har det vært ulike måter å fundamentere med stein på.
Fundamenteringssteinen er ikke murt (mørtelen ville ikke kunne herde nede i bakken) men lagt regelmessig eller slengt tilfeldig i en fundamentsgrøft. Lagene ble avrettet med grus og småstein, og iblant avsluttet øverst med flate heller.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Fundamentering
Grunnarbeid for underbygging/underlag for f eks beleggingsstein. Lages av telesikre masser, og er viktig for å få et stabilt underlag for steinbelegninger.
Kilde: BoligABC