Vellykket 90-talls på Frøystad Gård
Et tydelig skifte i norsk byggeskikk kom etter 80-tallets “bløtkake hus” med buer, søyler og kinavipper på taket. Folk søkte tilbake til det enkle, trygge og solide – og Frøystad gård er et utmerket eksempel på 90-tallets elegante strek.
Boligfeltet ligger langs Gandsfjorden, mellom Stavanger og Sandnes og har navnet sitt fra gården som opprinnelig lå på området, en gammel frøgård. Her hadde det tidligere vært grønne enger og blomster i fleng. Men på 1990 tallet ble området regulert, og en rekke boliger skulle bygges. I årene 1996-1998 ble 163 boenheter bygget. Et boligområde der det både ble lagt til rette for lave leilighetsblokker, tomannsboliger, eneboliger med og uten kjeller. Plass og rom for alle, uansett alder.
– Resultatet ble jo et lite samfunn der folk trivdes veldig godt. Barn, voksne og eldre på samme felt. Det var koselig. Et trygt og fint område der det var høy trivselsfaktor, forteller Merete Brekne Aanestad.
Frøystad Gård
Stavanger kommune
Tegnet av Sjo Fasting Arkitekter og Kjell Reianes
1993 - 1995
Ikke preget av tidens tann
Hun falt for det fine steingjerdet på tomten og ofret med det en hel del kveldssol, men de snart 30 årene familien Aanestad har bodd her, har aller mest handlet om et fantastisk sted å bo.
Eneboligene ligger i kvartetter omgitt av steingjerde eller bøkehekk. En nydelig allé løper gjennom feltet, og både strand og skog ligger i umiddelbar nærhet. Det kan høres ut som en boligannonse, men er helt reelt.
– I det gamle gårdshuset arrangerte kulturgruppen juletrefest og sammenkomster både sommer, høst og vinter, husker Merete. Det var rett og slett et supersosialt byggefelt.
Familiens enebolig er ca. 70 kvadratmeter i grunnflate og består av tre fulle etasjer. Huset er innholdsrikt, lunt og lyst.
– Vi har likt at huset har vært så stilrent, selv om tiden ellers har endret seg. Vi føler fortsatt ikke at huset er utdatert, til tross for at det snart er tredve år siden vi flyttet inn, sier hun.
Bruk av åpent tak og synlige sperrer skaper romfølelse og karakter. Et typisk grep for 90-tallets enkle, men arkitektonisk bevisste boliger. Foto: Lise Bjelland
Trygghet og tradisjon
Byggeskikken endres og 90-tallet starter med konkurser og omstilling i byggebransjen. Samtidig vokste ønsket om noe mer solid og varig. Nittitallet var en reaksjon på åttitallet. Boligene ble mindre, rentenivået høyere og mange søkte det trygge og trauste. Miljøvennlige materialer var også på vei. Husene ble enklere, mindre og mer symmetriske.
– Plutselig skulle husene være “gammeldagse», underforstått klassiske, med kvist på midten, kryss-sprosse vinduer, staffpanel og heltre furu i dører og listverk. Arkitektene tegnet i stor grad arketypiske hus uten å brodere med profiler og dill. Den enkle, rendyrkede stilen kom uten “sving på taket og karnapper i fleng” slik 80-tallet bød på. Trygghet og tradisjon ble stikkordene, husker byggmester Kjell Høie, han startet i byggebransjen i 1980 og begynte for seg selv i 1990.
Brystningspanel i kjøkken og trappeganger og profilerte lister på vinduer, dører, tak og golv hadde blitt vanlig. Men på slutten av 90 tallet forsvant det etter hvert mye av profilene og stilarten ble enklere. Arkitektene tegnet i stor grad klassiske og arketypiske hus uten å brodere med profiler og dill.
Peisen og kjøkkenet som samlingspunkt. Funksjonelt og hjemlig – med nøkternhet i formspråket, slik 90-tallet ønsket det. Foto: Lise Bjelland
Store vindusflater og naturlig lys bidrar til den rolige og balanserte stemningen som kjennetegner mange hjem fra dette tiåret. Foto: Lise Bjelland
Frøystad Gård – mangfold i praksis
Også byggemetoden bar preg av endringen. På 90-tallet ble det brukt mye mer materialer av heltre innvendig, særlig dører og gulv var i furu. Det ga varme og karakter til boligene. Mot slutten av tiåret ble formene strammet inn igjen, profilene forsvant gradvis, og uttrykket ble enklere og mer moderne.
Et av de mest vellykkede eksemplene på 90-tallet i Stavanger, er Frøystad Gård på Gausel. Feltet ble planlagt som en helhet med strand, brygge, tursti og grøntområder som binder feltet sammen. Reguleringsbestemmelsene la vekt på samordnet fargeplan, ensartet taktekking og gjennomgående sprosser i vinduer. Treverk og enkle detaljer dominerer, og bebyggelsen glir naturlig inn i landskapet.
– 1990-tallet var egentlig «det utypiske tiåret», sa arkitekt Hild Sørby ved Universitetet i Stavanger til Aftenbladet tidlig på 2000 tallet. – Det handlet om mangfold og tilpasning, ikke én dominerende stilretning. Man ønsket enklere trehus, koseligere uttrykk og mindre overflod i form og materialvalg.
Merete og mannen Ola Morten har fornyet kjøkkenet, innredet gangen med stedbyggede hyller og ellers passet godt på huset. Det har naboene også, og stort sett er husene i tråd med opprinnelig fargepalett. Det gjør at totalinntrykket er godt. Et fortsatt flott felt – fra 90-tallet.
Småskalapreg og variert bebyggelse gjør området levende. Foto: Lise Bjelland