#

Fra fattigskole til allmueskole

Skoleloven av 1848

Den første byskolelov kom i 1848. Den nye loven avskaffet behovsprøvingen og alle hadde dermed "rett" til å bruke den offentlige skolen. Loven skulle sikre allmuen skolegang også i byene. 

Viktig i den nye loven var at det var kommet bestemmelser om selve skolebygget, og det heter i lovens paragraf 8:

Enhver skole, og, hvor skolen er deelt i flere klasser med særskilte lærere, skal have et særeget med det fornødne skoleinventarium forsynet undervisningsværelse, der avgiver tilstrækelig rum. Ved bestemmelse af, hvorvidt skole skal have sit skolehus eller flere skoler kunne holdes i een og samme bygning, at aldri flere børn undervises i sammme huus, end det kan bestaae med sædelighet og god orden.

Omkring 1850 underholdt Christiania kommune åtte allmueskoler. Det var imidlertid sterke reaksjoner mot den dårlige undervisningen og Selskapet til folkeopplysningens fremme, med Hartvik Nissen i bresjen, la i 1856 frem et forslag for omdannelse av allmueskolevesenet.

I 1857 ble elevene samlet i fire skoler. Pipervikens skole, Ankerløkken, Vaterlands og Hammersborg. Byens utvidelse i 1859 resulterte i områder med tett bymessig bebyggelse ble innlemmet i Christiania. Med denne utvidelsen ble seks skoler ble innlemmet i byen; Grønland, Vestre Sagene, Østre Sagene, Nordre Sagene Oslo og Grünerløkka skoler.

I tidsrommet 1856-77 økte skolebudsjettet med tretten ganger, antall timer i undervisning steg fra 12 timer i uken til 18/24 i uken, og gjennomsnittlig antall elever i klassene sank fra 58 til 34. Fraværet sank også fra nær 50 prosent i 1837, til omkring 18 prosent i 1857 og var i 1870 nede i 5 prosent. Dette innebar at det var et stort behov for flere klasserom, men ved å beregne det doble belegg med formiddags- og ettermiddagskolen løste man behovet. Det var imidlertid nødvendig å bygge nye skolehus. I 1861 ble to nye skoler tatt i bruk, Møllergata og Sagene skoler. Elevene fra Hammersborg , Ankerløkken og Vaterland ble samlet i den nybygde Møllergaten skole. 

Sagene skole

Elevene fra Sagene skole og Grünerløkka skole ble samlet i den nybygde Sagene skole. Den stod også ferdig i 1861. Bygningen var oppført i spekket tegl, på en sokkel av granitt. Området hvor skolen ble bygget var innlemmet i Christiania ved utvidelsen i 1859, og var derfor relativt landlig. Sagene skole kan karakteriseres som en mindre utgave av Møllergaten skole. For å løse behovet for å skille kjønnene fikk man på Sagene skole en vertikal deling av skolen, med to separate innganger og egne trapperom for gutter og jenter.

I 1870 ble det også bygd gymnastikksal og lærerbolig ved skolen, disse bygningene var tegnet av arkitekt Bull. I 1881 ble skolen utvidet med et tilbygg mot øst, skolebygningen ble også påbygd med en tredje etasje og antall klasserom økte fra 10 til 21.
Sagene skoe 1910.jpg

Sagene skole, 1910. Foto: Oslo Bymuseum. 

Leidulf Mydland

Leidulf Mydland har lang erfaring innen kulturminnevernet. 

Han er Dr. Philos i Kulturvern fra Göteborgs Universitet, og har tidligere jobbet hos Byantikvaren i Oslo og hos NIKU. 

Han jobber nå som fungerende avdelingsleder for samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren.