Jugendstilsdrøm i Ålesund
På kanten av "stupet" i Øwregata 4 i Ålesund står et hus som virkelig har fått "nytt" liv! Takket være Peder og Hanne Ryste har jugendstilen igjen blitt rendyrket i det staselige Mittet-huset.
Fabrikkeierens hus
I en bratt bakke midt i Ålesund sentrum ligger et gult hus som er et skikkelig blikkfang i bybildet. Mittethuset heter det på folkemunne, og er oppkalt etter han som fikk huset bygget i 1912 – Fabrikkeier Hans Pedersen Mittet.
Mittet gikk først i lære hos onkelen som drev fargeri i Molde, og dro senere til Bergen og videre til Tyskland der han jobbet i mange år. I 1880-årene kom Mittet tilbake til Norge og slo seg ned i Ålesund der han etter hvert ledet A/S Spilkevik Snøre-, Not & Garnfabrik. Fabrikken må ha gått ganske godt for i 1911 fikk han tegnet et herskapshus i Øvre Gade 4, og i 1912 kunne famlien og tjenerskap flytte inn.
Bildetekst: Originale fliser fra byggeåret 1912.
Nye eiere, gammel stil
Tilbake til nåtiden forteller Peder og Hanne Ryste om hvordan huset kom i deres eie.
- Vi var på Jakt etter et hus og Peder fant dette, og som du da så av det gamle prosjektet så var det ganske slitent og vi visste jo at det var mye som måtte gjøres her.
På tross av at begge forstod at dette kom til å bli litt av en jobb, så var de ikke i tvil. Huset skulle bli satt i stand, og det var den originale jugendstilen fra byggeåret skulle de ta tilbake.
Tilbake til jugendstilen
Det var ingen liten jobb de satte i gang med i 2012. Da de kjøpte det hadde huset gjennomgått en rekke endringer i flere ulike årtier, og de siste eierne hadde delt huset opp i tre ulike leiligheter. Takene var senket, «moderne» løsninger fra ulike årtier var lagt inn og jobben med å finne tilbake til de originale løsningene var i gang.
- Vi har restaurert huset etter tre prinsipper, forteller Hanne. Vi har tatt vare på det som er originalt, vi har kopiert de originale løsningene der hvor vi har funnet spor etter dem, og vi har prøvd å finne så autentiske jugendstilsløsninger vi kan der vi ikke vet.
Når de skulle finne ut av det sistnevnte var det flere hensyn å ta, og mye å sette seg inn i. Huset ble bygget ganske sent i jugendstilperioden og bærer preg av at man i byggeriet beveget seg mer mot et modernistisk uttrykk. Derfor har huset enklere og renere linjer enn mange av de tidligere jugendhusene i byen. Blant annet er det ingen åpenbare dekorasjoner i fasaden, men man ser jugend-detaljer i balestradene på altanen og dekorasjonene rundt vinduene.
Det runde hjørnetårnet som er delvis bygget inn i hjørnet på siden er unik, og gir huset et særpreg.
Jobben begynner
Da Hanne og Peder overtok huset, begynte en omfattende renovering. Da de flyttet inn var huset delt inn i tre ikke-seksjonerte leiligheter. I underetasjen var det en standard 90-tallshybel. I første etasje var det en seksjon med stue, kjøkken, soverom og bad. I hovedtrappen opp til andre etasje var det delt av med en lettvegg, taket var senket og brystning og ornamentering var helt ødelagt. Her hadde man innredet en leilighet med kjøkken, bad, stue og to soverom.
- Kjøkkenet stor på det opprinnelige pikeværelset. Det måtte fjernes, og man måtte ta veggene tilbake til der man så at de hadde gått i gulvet. Kjøkkenet ble igjen pikeværelse, og to kott –sånn som det var opprinnelig.
Senkede tak og kilometer med listverk
Siden takene hadde vært senket, måtte store deler av listverket kopieres slik at det ville bli likt det originale som de fant rester av i huset. Her har man ikke bare sett på de store linjene, men detaljene har også vært viktige.
- Vi kjøpte seks kilometer med spesialbestilt perlepanel og åtte kilometer spesialbestilt listverk i ulike typer. Alt i kopi etter originaler fra huset. Nå er dete endel av utvalget hos Vadset Tre som leverte denne jobben til oss, sier Hanne.
I tillegg har de spart på spor i form av tapetprøver, linoleumsbiter fra gulvet og andre originale detaljer som ikke gikk an å redde.
Bad i 1930-talls prakt
Da huset ble bygget var det ikke innlagt vann. Badene ble derfor satt inn i huset på 1930-tallet. Badet ble derfor planlagt fra en litt annen stilperiode enn resten av huset.
- Døren måtte flyttes til der den opprinnelig hadde vært. Deretter måtte vi rive ut et rosa 80-tallsbad. Vi var på jakt etter baderomsinnredning som var tidsriktig, og i og med at badet kom i 30- årene, så var det nok England som var nærmeste leverandør for moderne baderoms-innredning. Derfor tok vi kontakt med Little England i Sandvika, og de plukket ut det som var stilmessig tidsriktig fra perioden. Samtidig måtte vi finne løsninger tilpasset dagens krav til baderom. Blant annet for toalettet med høythengende sisterne, forteller Hanne.
Da badet ble bygget var det panel på veggene. Derfor ble det tatt tilbake og kombinert med fliser i våtromssonene.
Toaletter i kott og trapperom
Mens vi snakker om toaletter. På privatvisning i huset, kom de ned i kjelleren. Her stod det en rar dør til et lite kott under baktrappen. Denne nektet damen som bodde der å åpne for der hadde ingen vært på over 50 år. Men skal man kjøpe gjelder det å se hver krik og krok av huset, og jaggu stod det ikke et toalett i det trange trappekottet. Man kan jo tenke seg at dette var her tjenerskapet måtte gå for å gjøre sitt fornødne.
Også i det lille forrommet til det som var inngangen fra trapperommet, fant man spor etter et toalett. Man kan tenke seg at man var vant til at toalett hørte hjemme på gårdsplassen og at toalettet inne ble plassert så nære utgangen som mulig da man endelig fikk innlagt vann og klosett i huset.
Brystning og veggpanel i stuen
Brystningen i gangen og veggpanelet i stuen er et skikkelig blikkfang i huset. For Hanne og Peder var det viktig å bevare så mye som mulig av dette. I stuen var det meste av panelet intakt, mens ute i gangen og på toppen av trappeløpet var brystningen helt ødelagt. Når veggen på toppen av trappeløpet var fjernet, fant man spor etter brystning helt opp i andre etasje. Dette ble kopiert opp i beiset gran av en snekker i Sykkylven. Beisingen tok et par måneder å få ferdig.
Også nederst i inngangspartiet i førsteetasje måtte det også tilbakeføres mye. Her hadde de tidligere eierne satt inn en skyvedørsgarderobe, og revet ned den originale panelet.
Fasade som synes
Fasaden i Øwregata 4 er godt synlig i bybildet. Da Hanne og Peder tok over var den i ganske god stand, men det var lenge siden det var malt. Huset hadde en lys gulfarge, men etter å ha skrapt seg ned i malingslagene fant de en sterkere gulfarge typisk for Fasaden hadde noen sprekker, men var egentlig i god stand, men det var lenge siden den var malt.
- Vi skrapte oss lag for lag ned til originalfargene. Alle jugendhus fra 1904-1905 hadde originalt grå murpuss, men siden dette huset er bygget litt senere fant vi spor etter både hvitt, gult, grønt og grått. Vi ente opp med en gulfarge som var tidsriktig for perioden.
I tillegg til malingsjobben så måtte det fjernes seks, syv paraboler fra taket som er originalt Ålesundstak i skifer. Taket er fredet og fasaden har vernegrad 1.
25 dører
- Da vi kom på visning nevnte selger at hun hadde ti originale dører som hun lurte på om hun skulle kaste for oss, forteller Hanne.
Dørene beholdt de, men det skulle vise seg at de fleste av dem var hadde blitt ødelagt, profilene høvlet av og de var malt i alle regnbuens farger. Ett år tok det å restaurere alle dørene i huset tilbake til sin orignale form. De ble pusset ned, låsekasser og hengsler ble renset, og det ble montert nye profiler på dørene. Tilslutt fikk de tilbake sin originale farge.
Tips til andre:
- Skal du i gang med et såpass stort prosjekt og bo i det, så er det viktig å planlegge rekkefølge på arbeidet så man oppussingen ikke påvirker hverdagen mer enn det trenger.
- Gjør god research
- Gå ikke alltid over bekken til vann – noen ganger er løsningene nærere enn du tror
- Finn lokal håndverkskompetanse og kunnskap om lokal byggeskikk
- Bruk tid!