Fyr fra sør til nord
Mens mange av fyrene langs kysten er lett tilgjengelige, ligger andre langt utenfor allfarvei og får av naturlige grunner så å si aldri besøk. Her kan du stifte bekjentskap med noen av de mange fyrene langs vår lange kyst fra Finnmark i nord til Oslofjorden i sørøst.
Får du lyst til å dra på fyrferie etter å ha sett på bildene, da kan du få tips til ferien og informasjon om fyr som tilbyr overnatting på fyr.no.
Grip fyr
Grip Fyr. Å bygge et fyr på det lille skjæret Bratthårskollen der bølgene slår over med voldsom kraft skulle fort vise seg å by på store utfordringer. Men fyrbyggerne mistet likevel ikke motet og kom til slutt i mål. I 1888 sto Grip fyr ferdig og lyset ble tent. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren
Starten på norsk fyrhistorie. Når en snakker om fyr, er det naturlig å starte med Lindesnes fyr. Det var nemlig her, ut mot havgapet på Lindesneset, norsk fyrhistorie startet da det første fyrlyset ble tent høsten 1655. Historien fikk imidlertid en brå stopp da lyset ble slukket allerede året etter. Først 70 år senere var det lys igjen på neset helt i sør. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Et kulturfyr. I dag er det ikke lenger fyrvokteren, men kulturfyrvokteren som hilser deg velkommen på Ryvarden fyr. Her kan de besøkende ikke bare få et lite innblikk i hvordan livet på fyrstasjonen var før den ble automatisert på midten av 1980-tallet. På Ryvarden er det også galleri, kafé og utleie av lokaler til kurs og andre arrangementer. Det er også mulig å overnatte på fyret. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Ikke et sted for pyser. Livet på fyrstasjonen kunne være hardt for fyrvokteren og hans familie, spesielt på de mest værutsatte stasjonene. I forbindelse med ansettelsen av en assistent på Gjeslingene i Nord-Trøndelag ble det påpekt at denne stasjonen ville bli den verste i landet, og at livet på fyret ville medføre «… mere end vanlig Savn og Besværligheter, Spænding og Sindets uro, der vil være forbundet med at se Sjøen overskylle Boligen lige til Toppen». Fra 1902 ble det imidlertid en slutt på Gjeslingene som familiestasjon. Fra da av var fyrstasjonen «kun for Mænd». Foto: Eivind Lande, Riksantikvaren
Jomfruland fyr
To tårn tett i tett. På Jomfruland står det to generasjoner fyr like ved siden av hverandre. Det eldste i tegl er fra 1839, mens støpejernstårnet i bakgrunnen stod ferdig i 1938. Sammen forteller de to fyrtårnene om utviklingen innen fyrarkitekturen gjennom 100 år. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
På en «landfast» holme. Selv om Tranøy fyr ligger på en liten holme nord på Hamarøy i Nordland, er det likevel enkelt å komme ut dit via den ca. 250 meter lange broa til fastlandet. Herfra kan du nyte vakker utsikt mot Ofoten, Lofoten og Vestfjorden. Foto: Siv Nytrøen Leden, Riksantikvaren
Tar godt vare på fyret. I dag leier Bragdøya kystlag Grønningen fyr i Kristiansandsfjorden av Kystverket. Leien betales i form av vedlikehold, utført gjennom utallige dugnadstimer. Dugnad er imidlertid ikke bare hardt arbeid, men kan også bety hyggelig sosialt lag på holmen. Foto: Marit Bendz, Riksantikvaren
Det kraftigste fyrlyset i Norge. Lyset fra Slåtterøy er godt synlig langt av gårde – hele 18,5 nautiske mil fra land. Ingen andre fyr i Norge har et kraftigere lys enn fyret helt ytterst på Fitjarøyene. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Innerst i fjorden. Det er ikke bare ut mot det åpne havet at det er behov for fyr, men også innerst i Oslofjorden. Med sin rikt dekorerte sveitserstil, skiller Heggholmen seg fra de fleste andre trefyrene i Norge. Foto: Danckert Monrad-Krohn, Riksantikvaren
Alene på åpent hav. Fugløykalven er en av de mest isolerte fyrstasjonene i landet, med 20 kilometer over åpent hav til nærmeste nabo. Selv når det er vindstille kan det være vanskelig å gå land her eller å komme seg om bord i en båt. Fyrstasjonen kan derfor være utilgjengelig i lengre perioder. Foto: Danckert Monrad-Krohn, Riksantikvaren
Et ledfyr som viser vei innaskjærs. Bygningene på Stabben fyrstasjon dekker nesten hele holmen, så her er det ikke mye plass å boltre seg på. Dette er et såkalt ledfyr, som er mindre fyr som viser vei i indre farvann, mellom holmer og skjær og ved innseilingen til trange sund. Foto: Danckert Monrad-Krohn, Riksantikvaren
Et populært fotomotiv. Like utenfor Ørlandet rager et 20 meter rødt åttekantet steintårn over havoverflaten. Kjeungskjær fyr, eller «Den røde seiler» som fyret også blir kalt, er et populært fotomotiv blant passasjerene på cruisebåtene og Hurtigruta som seiler forbi. Foto: Rune Halvorsen, Wikimedia Commons
Et særpreget betongfyr. Da betongfyret på Geitungen stod klart i 1924, representerte det noe nytt innen fyrarkitekturen. På grunn av det høye terrenget, ble det bygget en lav fyrbygning som skiller seg ut fra de mange andre høyreiste fyrtårnene langs kysten. Det var Fyrvesenets egen ingeniør, Jørgen H. Meinich, som stod bak utformingen av Geitungen fyr. Foto: Danckert Monrad-Krohn, Riksantikvaren
Verdens nordligste. Slettnes er spesielt av flere grunner. Det er en av de få fyrstasjonene i Finnmark som ikke ble helt ødelagt under andre verdenskrig. I tillegg skal det også være verdens nordligste fyrstasjon - på fastlandet vel å merke. Foto: Danckert Monrad-Krohn, Riksantikvaren
Les mer om Slettnes fyr i Kulturminnesøk.
Møt Otto – fyrmesteren på Oksøy fyr
I radiodokumentaren «Den blå timen» fra 2014 kan du møte Kjell Otto som var fyrmester på Oksøy fyr utenfor Kristiansand. I 30 år pendlet han mellom Oksøy og ”Madammen” i Kristiansand, før han gikk av med pensjon.
Kilder
- Bjørkhaug, Birger og Sven Poulsson (1986). Norges fyr. Fra svenskegrensen til Stad. Bind 1. Oslo: Grøndahl & Søn Forlag
- Bjørkhaug, Birger og Sven Poulsson (1986). Norges fyr. Fra Stad til Grense-Jakobselv. Bind 2. Oslo: Grøndahl & Søn Forlag
- Monrad-Krohn, Danckert (1997). Norske fyr – nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvarens rapporter nr. 24 1997
- Kulturminnesøk
- Wikipedia
Første gang publisert på Riksantikvarens nettsider 3. juni 2021
Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.
