
Biri-tapet i dronningens barndomshjem
Omkring 1960 ble det montert tapet fra Biri i dronning Sonjas barndomshjem. Det karakteristiske tapetet som er blitt produsert i over 80 år, var svært populært på 1950- og 60-tallet. Det er å finne i finstuer landet over, og i offentlige bygg, fra Oslo rådhus til FN-bygningen i New York. På Maihaugen er begge stuene i dronningens barndomshjem blitt rekonstruert med kopier av de gamle tapetene.
Vi må 82 år tilbake i tid for å finne starten på håndverksbedriften som har satt tydelige spor i norske interiører. I 1938 var arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson på besøk på Semb gård på Biri. Arneberg pleide å tilbringe feriene på nabogården Svennes, og de hadde blitt invitert til selskap hos Klare Schee som nylig hadde begynt å eksperimentere med veving av tapet.
Julenek på veggene
Håndarbeidet veving hadde alltid vært en tradisjon på slektsgården Semb, og det var derfor ikke så rart at Klare Schee i 1938 prøvde seg på å veve med andre materialer enn det som var vanlig. Det første tapetet ble laget av julenek og plassert på veggen i spisestua på gården. Hun syntes selv at det var et spesielt pent skinn i tapetet, og hun inviterte derfor til selskap for å vise det fram. Arneberg og Poulsson var så begeistret at de bestemte seg for å bruke halmtapetet i sitt prestisjeprosjekt, Oslo Rådhus.
Klare Schee tok egenhendig tapetrullene med seg på toget til Oslo, leide en visergutt og ei håndkjerre for å frakte rullene fra Østbanen til byggeplassen. Leveransene til rådhuset la grunnlaget for at tapetproduksjonen ble en hovedgesjeft på gården, og en designsuksess var født.

Stråtapetet fra Biri har lang tradisjon og brukes i både private hjem og offentlige rom. Det er tidløst og passer inn i alt fra klassiske til moderne interiører. Foto: Benedikte Heyerdahl, Maihaugen
FN i New York
Biri-tapet finner vi også utenfor landets grenser, til og med i «verdens viktigste rom», salen til sikkerhetsrådet i FN-bygningen i New York. Sikkerhetsrådssalen var en gave fra Norge til det nyopprettede FN i 1952, og det var Arnstein Arneberg som fikk oppdraget fra FN-sambandets første generalsekretær, Trygve Lie. Rommet ble restaurert i 2013 med ny tapet fra Biri. Fremdeles er det derfor et lite stykke Norge som er ramme for noen av verdenssamfunnets viktigste beslutninger.

Ny tapet, lik den opprinnelige, henges opp i spisestuen i dronning Sonjas barndomshjem av Torfinn Semb. Foto: Benedikte Heyerdahl, Maihaugen
Halm og tekstil
Utover 1950- og 60-tallet ble Biri-tapetet et populært innslag i finstuer landet over, men Klare Schee laget også rene tekstiltapet. Ofte fikk en stue i huset halmtapet, mens en annen stue fikk tekstilvarianten. Dette ser vi også i Tuengen allé 1B fra Vinderen, hvor dronning Sonja vokste opp. Huset stod ferdig i 1935, og omkring 1960 ble det montert Biri-tapet i stuene. Storstua fikk et gyllent tekstiltapet i lin og bomull, mens spisestua fikk det klassiske halmtapetet.

Stuen ble på begynnelsen av 60-tallet tapetsert med Biri tekstiltapet. Lenger inne ser vi spisestuen med det velkjente stråtapetet fra Biri. Disse to tapetene var moderne og mye brukt i kombinasjon i borgerlige hjem på 60-tallet. Møblene på bilde er originaler gitt til museet av dronningen og familien Haraldsen. På veggen henger et maleri av dronning Sonja som barn. Foto: Camilla Damgård, Maihaugen
Artikkelen er hentet fra maihaugen.no
Andre artikler om temaet: Fargemagasinet.no Vi besøker dronning Sonjas barndomshjem