#

Alf Bjerckes funkis-kjøkken

Anno 1938

I 1938 laget malingsprodusenten Alf Bjercke en mappe med fargeforslag til kjøkken basert på firmaets kulører. Mappen ble sendt til arkitekter rundt omkring i landet. I ettertid er det interessant og opplysende å se hvilke farger som var populære den gang.

Vi ønsker gjerne å tenke på funksjonalismen som en periode der husene var med flate tak, store vindusflater, stålrør og overflater malt i hvitt. Dessverre er det en tolkning som er blitt videreformidlet i senere års postfunkis-arkitektur. Sannheten er nok så langt fra dette «glansbilde».

Alf Bjercke (1851-1993) var en pioner i norsk fargeindustri. I januar 1880 åpnet han fargehandel på selveste Carl Johan. Bjercke var en dyktig kremmer og lyktes straks å gjøre seg et navn. Viktig var å reklamere for produktene. Noe som ble gjort fra første dag. Sett i perspektiv var firmaet tidlig med å utarbeide en langsiktig markedsstrategi.

Liljekjøkken Alf Bjercke

Pinseliljekjøkkenet fra serien om blomsterkjøkken. Her finner vi fargen "funkisgul". Illustrasjon Alf Bjercke

I 1915 laget billedhuggeren Andreas Enderlé «en humørfylt malergesell». Statuen forestilte en smilende mann med halvlangt hår, bart og fippskjegg. Han fikk straks kallenavnet «Maler´n til Bjercke». Maler´n ble en av landets mest kjente firmafigurer og prydet kataloger, malingsbokser, pluss øvrig reklamemateriell. Under en internasjonal reklamekongress i London 1933 ble firmaets foredrag at på til løftet frem som et av de mest interessante.

For å nå ut til forbrukerne utarbeidet man reklamekampanjer og slogans, som «God maling. Godt humør.» Alf Bjercke skjønte også viktigheten av arkitektens betydning. Å få de til å bruke produktene styrket markedsandelene. I 1938 fikk norske arkitekter tilsendt en mappe med forslag på fargesetting av kjøkken. De var alle oppkalt etter blomster, deriblant tulipan, valmue og blåklokke.

Blåklokke kjøkken Alf Bjercke

Blåklokkekjøkkenet med interessante variasjoner over ulike blåtoner. Illustrasjon Alf Bjercke 

Illustrasjonene viste kjøkken malt i ulike fargekombinasjoner. «Smørblomst-kjøkken» var med vegger og skap i Korngul Oxan-oljemaling (nr. 281). Tak, dør, vindu og skapdører derimot ble malt i Lys korngul (nr. 294). En elegant kontrast var dør- og vinduskarm, samt håndtak i Grågrønn (nr. 296). Fargekombinasjonen var meget typisk for 1930-årene og var å finne på utallige produkter. Til det hvite Margarit-kjøkken var gult en sprek kontrast. Men det var ikke hvilken som helst gul, men Funkisgul.

Mats Linder

Mats Linder er lidenskapelig engasjert i å formidle mer kunnskap rundt skandinavisk design, kunsthåndverk og kulturhistorie. Han utgir bøker og har siden 2016 egen blogg. Der publiseres jevnlig artikler og eldre produktkataloger

Margarit kjøkken Alf Bjercke

Margaritkjøkkenet. Illustrasjon Alf Bjercke

Margarit kjøkken beskrivelse Alf Bjercke

På baksiden av plansjene ble det laget beskrivelser over de ulike fargene. Illustrasjon: Alf Bjercke

I mappen medfulgte også et ark med seks illustrasjoner over linoleumsgulv fra Victoria Linoleumsfabrik. Fargene på prøvene var mørke og hadde navn som Lys grå, Jaspe og Granitt.

Victoria Linoleumsfabrik er i dag lite kjent. Firmaet ble etablert i 1898 og produksjonen startet to år senere. Fabrikken lå rett ved Sandvikselva og i nærheten av jernbanestasjonen. Det underlettet transporten betraktelig. Produksjonen av linoleumsgulv skulle foregå etter det engelske «Waltonske patent». Fordi mesteparten av linoleumsgulv ble importert fikk firmaet kjøpt råmateriale tollfritt fra utlandet.

I løpet av få år lyktes Victoria Linoleum å kapre norske forbrukere fra utenlandske konkurrenter. I 1928 var årsproduksjonen på rundt 100 000 kvadratmeter. De var på daværende tidspunkt Norges eneste Linoleumsfabrikk. Opprinnelig produserte firmaet ensfarget linoleum. Men fra slutten av 1920-årene begynte de lage mønstret gulvbelegg. Det kan se ut som Alf Bjercke hadde eierinteresser i firmaet. Det forklarer hvorfor et annet firma sine produkter ble markedsført i mappen.

Linoleum fra Victoria

Victoria Linoleumsfabrikker var landets eneste produsent av ekte linoleum. Fabrikken holdt det gående i Sandvika helt til 1968. Så sent som i 1967 dekket fabrikken 50 % av det norske linoleumsforbruket. Men fabrikken ble snart utkonkurrert av billigere produkter av vinyl og heldekkende tepper. Illustrasjon: Alf Bjercke

Som ekstra tillegg var folderen med fargeprøver over Alf Bjerckes tonefarge til oljebeising og lasur. De viste hvordan rå sienna, krom-orannge og karmorødt, og andre kulører så ut på tre. Det var også illustrasjoner over beisete gulv, her i tre ulike fargekombinasjoner, alle utført i Oxan-olje med tonefarger. Oxan ble for øvrig registrert varemerke i 1914.

For de som ønsker å tilbakeføre et kjøkken fra 1930-årene kan denne mappen være et godt verktøy. I dag er det også mulig å få kjøpt maling fra bygningsvernbutikker og andre som er spesialisert innen bygningsvern.

Ulike former for beis illustrasjon Alf Bjercke

Vakkert eksempel på ulike typer beis fra Alf Bjercke malt på treverk. Illustrasjon: Alf Bjercke