Vi ønsker gjerne å tenke på funksjonalismen som en periode der husene var med flate tak, store vindusflater, stålrør og overflater malt i hvitt. Dessverre er det en tolkning som er blitt videreformidlet i senere års postfunkis-arkitektur. Sannheten er nok så langt fra dette «glansbilde».

Alf Bjercke (1851-1993) var en pioner i norsk fargeindustri. I januar 1880 åpnet han fargehandel på selveste Carl Johan. Bjercke var en dyktig kremmer og lyktes straks å gjøre seg et navn. Viktig var å reklamere for produktene. Noe som ble gjort fra første dag. Sett i perspektiv var firmaet tidlig med å utarbeide en langsiktig markedsstrategi.

I 1915 laget billedhuggeren Andreas Enderlé «en humørfylt malergesell». Statuen forestilte en smilende mann med halvlangt hår, bart og fippskjegg. Han fikk straks kallenavnet «Maler´n til Bjercke». Maler´n ble en av landets mest kjente firmafigurer og prydet kataloger, malingsbokser, pluss øvrig reklamemateriell. Under en internasjonal reklamekongress i London 1933 ble firmaets foredrag at på til løftet frem som et av de mest interessante.

For å nå ut til forbrukerne utarbeidet man reklamekampanjer og slogans, som «God maling. Godt humør.» Alf Bjercke skjønte også viktigheten av arkitektens betydning. Å få de til å bruke produktene styrket markedsandelene. I 1938 fikk norske arkitekter tilsendt en mappe med forslag på fargesetting av kjøkken. De var alle oppkalt etter blomster, deriblant tulipan, valmue og blåklokke.

Illustrasjonene viste kjøkken malt i ulike fargekombinasjoner. «Smørblomst-kjøkken» var med vegger og skap i Korngul Oxan-oljemaling (nr. 281). Tak, dør, vindu og skapdører derimot ble malt i Lys korngul (nr. 294). En elegant kontrast var dør- og vinduskarm, samt håndtak i Grågrønn (nr. 296). Fargekombinasjonen var meget typisk for 1930-årene og var å finne på utallige produkter. Til det hvite Margarit-kjøkken var gult en sprek kontrast. Men det var ikke hvilken som helst gul, men Funkisgul.

I mappen medfulgte også et ark med seks illustrasjoner over linoleumsgulv fra Victoria Linoleumsfabrik. Fargene på prøvene var mørke og hadde navn som Lys grå, Jaspe og Granitt.

Victoria Linoleumsfabrik er i dag lite kjent. Firmaet ble etablert i 1898 og produksjonen startet to år senere. Fabrikken lå rett ved Sandvikselva og i nærheten av jernbanestasjonen. Det underlettet transporten betraktelig. Produksjonen av linoleumsgulv skulle foregå etter det engelske «Waltonske patent». Fordi mesteparten av linoleumsgulv ble importert fikk firmaet kjøpt råmateriale tollfritt fra utlandet.

I løpet av få år lyktes Victoria Linoleum å kapre norske forbrukere fra utenlandske konkurrenter. I 1928 var årsproduksjonen på rundt 100 000 kvadratmeter. De var på daværende tidspunkt Norges eneste Linoleumsfabrikk. Opprinnelig produserte firmaet ensfarget linoleum. Men fra slutten av 1920-årene begynte de lage mønstret gulvbelegg. Det kan se ut som Alf Bjercke hadde eierinteresser i firmaet. Det forklarer hvorfor et annet firma sine produkter ble markedsført i mappen.

Som ekstra tillegg var folderen med fargeprøver over Alf Bjerckes tonefarge til oljebeising og lasur. De viste hvordan rå sienna, krom-orannge og karmorødt, og andre kulører så ut på tre. Det var også illustrasjoner over beisete gulv, her i tre ulike fargekombinasjoner, alle utført i Oxan-olje med tonefarger. Oxan ble for øvrig registrert varemerke i 1914.

For de som ønsker å tilbakeføre et kjøkken fra 1930-årene kan denne mappen være et godt verktøy. I dag er det også mulig å få kjøpt maling fra bygningsvernbutikker og andre som er spesialisert innen bygningsvern.