Agnesstua
Hva får en familie bosatt i Sveits til å kjøpe et falleferdig hus på Røst usett? Der andre så forfall, så de et smykke langt i nord.
Huset er på Røst kjent som Agnesstua. Agnes ble født i 1893, og var ett av elleve barn. Huset ble bygget av hennes far på en jordbrukstomt som de forpaktet. Agnes bodde i huset hele sitt liv, frem til sin død i 1967. Her bodde hun sammen med sine tre barn, stort sett som aleneforsørger etter at hun som ung kvinne mistet mannen på havet.
Det var nok harde kår for den lille familien på fire. I tillegg til hovedhuset hører det til eiendommen også med en sjå og et fjøs som dessverre ikke lenger står. Det sies at Agnesstua er det eldste gjenstående huset på Røst, og forteller historien om strandsittere. Dette var familier som bosatte seg på jord ved havet og livnærte seg av ulikt arbeid knyttet til kysten.
Det var dette huset Tone Skaug og mannen Jay Ochse ramlet over på Finn.no en gang i 2019. De var på sommerferie i Norge, og scrollet for å koble av. Plutselig så hun et hus som skulle feste seg på netthinnen, også lenge etter at hun kom hjem til Sveits der de bor.
En liten stund senere var huset kjøpt - usett!
Bratt læringskurve i restaurering
Familien kom seg til Røst i mars 2020 rett før koronarestriksjonene ble innført i Norge. De måtte ta seg til fots over hele øya, og endelig stod huset der foran dem.
- Det var et stort øyeblikk, og mye å fordøye, men vi har fra første dag vært utrolig takknemlige for at det var vi som skulle få i oppgave å sette huset tilbake til det det en gang var, forteller Tone.
Siden ingen i familien noen gang hadde restaurert et hus før, så fikk de allerede dagen etter ankomst besøk av kulturminnevernrådgiver, Arnstein Brekke. Han fikk skrevet en kulturminneevaluering som har vært spesielt nytting i restaureringsprosessen.
Det er bratt læringskurve når man setter i gang med restaurering av hus, men også mange gledelige overraskelser. Her er tapeten som ble funnet under flere lag med papp inne i huset.
Pandoras boks
- Vi erfarer at å restaurere et slik gammelt hus er litt som en Pandoras boks – det åpenbarer seg hele tiden nye utfordringer og ting en må ta tak i, som leder til mange sidesprang i en prosess som allerede i utgangspunktet er noe vanskelig å planlegge nøye, spesielt på Røst. En må virkelig være rolig, tålmodig og prøve å se det stor bildet – hvordan det skal bli tilslutt.
Initialene til Ole Benjamin som bygget huset går igjen på innvendige og utvendige bjelker, og på en av bjelkeveggene på kjøkkenet.
Gjenbruk i praksis
Agnesstua er en typisk stuebygning av typen Nordlandshus med en hoveddel bygget i laftverk, kjøkken, grue, gang og stue i første etasje. I andre etasje finner du to soverrom og et kammers.
En nyere del ble bygget på huset i 1947 i forbindelse med konfirmasjon. Da ble det bygget en ny kjøkkendel med hjelp av husbanklån.
Huset er også typisk for området, hvor gjenbruk av materialer var svært vanlig når hus og driftsbygninger skulle settes opp. Under restaureringen har man funnet store mengder materialer som er drivved og plank fra dunvær rundt Røstlandet.
Under den nedfallene utedoen ble det funnet intakte bord i mahogny med russiske bokstaver.
Veggene i stuen, den gamle grua og gangen har veggkledning mens resten av veggene er kledd med opptil syv lag med malerpapp, malt i rosa og lyseblått. Veggpappen var delvis falt ned ved overtagelse av huset, og under pappen skjulte det seg fukt og råte, men også en gammel tapet fra ca 1900.
Den gamle Sjåen er kledd med sildekassebord.
Dette tyder på en utpreget tradisjon av gjenbruk på et sted der det er lite trevirke og langt til nærmeste bygdesag.
Et annet spennende eksempel på dette er panelet på veggene i grua og på kammerset i andre etasje som er fra gammelkirka på øya. Kirken ble innviet i 1839, og stod til år 1900 da det ble bestemt at man trengte en større kirke på øya. Materialer og innbo ble solgt på auksjon ble brukt i hus og andre bygninger rundt om på Røst.
Bærebjelken i huset er gjenbrukt fra masten på en båt og blir tynnere og tynnere fra ett soverom til det neste, og ingen av vinduene er i lik stil eller har lik dimensjon. Foto: Einar Stamnes.
Hva er gjort til nå?
Fjerne malerpapp - Å fjerne malerpapp skulle vise seg å være en omfattende jobb. Flere dager ble viet til å ta ned lag på lag med papp festet med spiker. Deretter ble bjelker pusset forsiktig ned, og taket og vegger med panel pusset eller vasket forsiktig med salmiakk.
Spor etter lag på lag med malerpapp har blitt fjernet, sammen med hundrevis av spiker.
Gulv - Gulvplanker på kjøkkenet, i gangen og i grua ble tatt opp og isolert med trefiberisolasjon før de opprinnelige gulvplankene i kjøkkenet ble vasket godt og lagt på igjen.
Rett under gulvplankene i gangen og i grua var det stein og jord, så før snekkeren lagde nytt stubbloft og isolerte gulvet (også her med trefiberisolasjon), så ble det gravd ut ca. 40 cm dypt med store og små stein og bøtter med sand – det tok hele familien to hele dager.
Gulvplankene her var så råtne at det måtte legges nytt gulv. Her ble det valgt plank i omtrentlig samme dimensjon som før, og som også skal males i opprinnelig farge.
Under stue er det en kjeller, så her ble gulvet isolert med trefiberisolasjon fra undersiden.
Å restaurere hus er et familieprosjekt. Her graver Jack ut gulv.
Dører og vinduer - Alle vinduene og ytterdør ble tatt ut av den lokale snekkeren på øya og deretter lagt på paller og sendt til restaurering av firma Walløe & Nilsen AS i Bergen. Etter et opphold sørpå, er de er nå tilbake på Røst og på plass i huset.
Rundt vinduene var det opprinnelig isolert med bjørkenever, saue-ull, mose, garn og tekstilrester. Noe av dette lar vi ligge, og supplerer med trefiberisolasjon for å tette rundt vinduene.
Tak - Taket var i god stand men takdekket var veldig slitt av vær og vind og forsterket med asbest.
Det har derfor blitt lagt nytt tak med minimalt av trefiberisolasjon, nytt takdekke som er likt det gamle med nye vindskier i samme dimensjon.
Vegger - Når bordkledningen kom av viste det seg at det var råte på flere steder enn antatt. To hele bjelker/stokker måtte byttes ut samt deler av bjelkene under flere av vinduene i begge etasjer. Etter en post på Røst sin Facebook-side, kom vi i kontakt med en Røstværing som gav oss to flotte bjelker. I tillegg har vi brukt bjelker fra den falne låven til reparasjon av lafteverk. Vi har derfor ikke hatt noen utgifter til reparasjon av lafterverk (gjenbruk fremdeles i praksis her).
På senhøsten ble huset sikret for vinteren. Det blir aldri veldig kaldt på Røst, men det blåser alltid. Etter flere diskusjoner med bygningsverns-bransjen, landet vi på å sette på lekter, en kombinasjon av asfaltplater (på to vegger) og et tynt lag med trefiberisolasjon på to andre vegger samt vindsperre. På grunn av konstant vind måtte veggene fylles med noe for å hindre at vindsperrene blafrer og revner over tid. Dimensjonene mellom vegger, tak og vindusposter blir ikke nevneverdig forandret og helhetsutrykket på huset forblir det samme. Vi følger "Godt nok"- løsningen som beskrevet på ByggogBevar.no
Huset ble godt pakket inn med presenning for å beskytte mot vær og vind.
Nå kan huset stå trygt til sommeren da ny kledning (med noe gjenbruk) kommer på. Vi ønsker at kledningen skal være som opprinnelig, og er nå i ferd med å bestille høvlet sakte-vokst gran til enkel kledning for to vegger (fra Rana Sag) og sakte-vokst furu for dobbel bordkledning for to andre vegger (fra Bygningsvernprosjektet i Bodø Kommune).
Bad - Agnesstua er et lite hus (9 x 4 meter) og det er lavt under taket i alle rom. Det var ikke mulig å få et bad inn i det opprinnelige huset uten å ødelegge mye av det verneverdige og det hadde dessuten vært for lavt under taket til en dusj. Løsningen ble derfor å lage et lite og moderne tilbygg for bad og et vindfang.
Tilbygget ble bygget der det en gang tidligere sto et tilslag. Selv om vi i utgangspunktet ikke ønsket å forandre på husets utseende var dette kompromisset vi var nødt til å akseptere for å gjøre det beboelig.
What´s next?
Restaureringen går sakte men sikkert fremover, været vil vise i hvilket tempo det fortsetter.
Alle vinduene er nå restaurert med varevinduer, og restaurert ytterdør er tilbake på plass.
- Vi er nå i kontakt med Den gamle låsen for å få riktige dørvridere og låse-system til dørene, forteller Tone.
Når bordkledning er på plass skal vinduene og restaurert ytterdør settes inn. Deretter tar Tone med seg venninnegjengen oppover på dugnad for å male hele huset. Her skal det legges ett lag med med ren linolje, og tre lag hvit linoljemaling.
- Vi må også finne stikkontakter og lysbrytere i riktig stil, og deretter lamper, innredning og møbler i Agnesstua-stil.
Mye stein på Røst
Ute, er neste steg å rydde stein. I tillegg til vind, er det er mye stein på Røst.
- Under gravearbeid rundt og inne i huset har vi opparbeidet oss noen store fine hauger med stein.
Gutta i huset har allerede brukt dager av sommerferien på å sette istand steingarder og nå er planen å bygge en ny steingard, men først må det kunnskap om tørrmuring til fra noen som kunne tenke seg å bidra.
Stein ligger klar til å bli en ny steingard.
Familiens tips og erfaringer
-
Bruk tid! - Tanker, ideer og løsninger kommer til etterhvert gjennom det man lærer, og de man snakker med - og man kan gjøre mange store feil ved å ha hastverk. For oss, gjorde Covid-19 at tankeprosessen ble lenger enn planlagt, men denne pålagte "ventetiden" reddet oss i lengden.
-
Mye følelser - Restaurering av gamle hus er en berg og dal bane av gleder og bekymringer. Vi var flere ganger nede i "bølgedalen" (og har felt en tåre). Det har vært skummelt og utfordrende å ta riktige valg med hensyn til materialvalg, finne riktige arbeidsfolk og å få alt til å klaffe.
-
Ikke vær redd for å spørre om råd og hjelp - Når man er avhengig av råd og hjelp fra en bred skare av folk må man ikke være redd for å spørre om råd og hjelp. Jeg har ringt opp mange personer som jeg har funnet på nett (blogger, Fortidsminneforeningen, artikler på Bygg og Bevar og hos SINTEF), og postet om hjelp på Røst sin Facebookside med både lite og mye respons. Alle har bidratt til å forme avgjørelser vi har tatt underveis.
-
Bygningsvern på Røst passer ikke inn i søknadsmalen - Vi kunne ofte ønske oss at institusjoner som støtter kulturminnevern kunne være mer fleksible med støtteordningene sine. Det er ofte vanskelig å dele opp et prosjekt i flere etapper på enkelte steder i landet der det krever spesiell koordinering. På Røst er det ofte vanskelig å få tak i håndverkere, innlosjere folk på vinterstid, og været er en større utfordring for arbeidet her enn andre steder i landet. Det gir kun et kort vindu der arbeid kan utføres, og det blir vanskelig å dele opp prosjektet. Dersom det hadde blitt lagt bedre til rette for disse forholdene i støtteordningene, tror vi flere hadde fattet interesse for å sette i stand gamle hus på Røst.
-
Fantastisk å se gjenbruk i praksis - At huset er en kombinasjon av lafteverk og lappverk, er et fantastisk eksempel på gjenbruk. Materialene kommer blant annet fra lafteverk fra fangsthytter i fjellene og dunvær rundt Røst, rekved, en båtmast, materialer fra gammelkirka.
-
Vanskelig å definere husets stil - Gitt at huset er bygget basert på gjenbruk er det vanskelig å definere en stil, for eksempel at ingen av vinduene er av lik stil eller dimensjon; de fleste veggbjelker/veggplank er i forskjellig bredde og høyde - men dette er i seg selv stilen i huset.
-
Huske på at vi representerer neste kapittel - Bygningsvernskonsulenten (Arnstein Brekke) var opptatt av å minne oss på at vi bidrar til neste epoke i husets historie. Dette huset har vært ombygget og lappet på så mange ganger, at man også må sette pris på eget bidrag i husets videre liv.
Dugnadsgjeng i midnattssol.
- Dette hadde ikke gått uten mye hjelp fra ulike mennesker. Vi har mange å takke, spesielt Arnstein Brekke, Andris og Frank fra Absoluttbygg, Byggtorget på Røst og familie og vennegjeng som har gitt uvurdelig hjelp i prosessen.
