Huset er på Røst kjent som Agnesstua. Agnes ble født i 1893, og var ett av elleve barn. Huset ble bygget av hennes far på en jordbrukstomt som de forpaktet. Agnes bodde i huset hele sitt liv, frem til sin død i 1967. Her bodde hun sammen med sine tre barn, stort sett som aleneforsørger etter at hun som ung kvinne mistet mannen på havet.

Det var nok harde kår for den lille familien på fire. I tillegg til hovedhuset hører det til eiendommen også med en sjå og et fjøs som dessverre ikke lenger står. Det sies at Agnesstua er det eldste gjenstående huset på Røst, og forteller historien om strandsittere. Dette var familier som bosatte seg på jord ved havet og livnærte seg av ulikt arbeid knyttet til kysten.

Det var dette huset Tone Skaug og mannen Jay Ochse ramlet over på Finn.no en gang i 2019. De var på sommerferie i Norge, og scrollet for å koble av. Plutselig så hun et hus som skulle feste seg på netthinnen, også lenge etter at hun kom hjem til Sveits der de bor. 

En liten stund senere var huset kjøpt - usett! 

Bratt læringskurve i restaurering

Familien kom seg til Røst i mars 2020 rett før koronarestriksjonene ble innført i Norge. De måtte ta seg til fots over hele øya, og endelig stod huset der foran dem.

- Det var et stort øyeblikk, og mye å fordøye, men vi har fra første dag vært utrolig takknemlige for at det var vi som skulle få i oppgave å sette huset tilbake til det det en gang var, forteller Tone. 

Siden ingen i familien noen gang hadde restaurert et hus før, så fikk de allerede dagen etter ankomst besøk av kulturminnevernrådgiver, Arnstein Brekke. Han fikk skrevet en kulturminneevaluering som har vært spesielt nytting i restaureringsprosessen. 

Pandoras boks

- Vi erfarer at å restaurere et slik gammelt hus er litt som en Pandoras boks – det åpenbarer seg hele tiden nye utfordringer og ting en må ta tak i, som leder til mange sidesprang i en prosess som allerede i utgangspunktet er noe vanskelig å planlegge nøye, spesielt på Røst. En må virkelig være rolig, tålmodig og prøve å se det stor bildet – hvordan det skal bli tilslutt.

Gjenbruk i praksis

Agnesstua er en typisk stuebygning av typen Nordlandshus med en hoveddel bygget i laftverk, kjøkken, grue, gang og stue i første etasje. I andre etasje finner du to soverrom og et kammers.

En nyere del ble bygget på huset i 1947 i forbindelse med konfirmasjon. Da ble det bygget en ny kjøkkendel med hjelp av husbanklån.

Huset er også typisk for området, hvor gjenbruk av materialer var svært vanlig når hus og driftsbygninger skulle settes opp. Under restaureringen har man funnet store mengder materialer som er drivved og plank fra dunvær rundt Røstlandet. 

Veggene i stuen, den gamle grua og gangen har veggkledning mens resten av veggene er kledd med opptil syv lag med malerpapp, malt i rosa og lyseblått. Veggpappen var delvis falt ned ved overtagelse av huset, og under pappen skjulte det seg fukt og råte, men også en gammel tapet fra ca 1900.

Dette tyder på en utpreget tradisjon av gjenbruk på et sted der det er lite trevirke og langt til nærmeste bygdesag.

Et annet spennende eksempel på dette er panelet på veggene i grua og på kammerset i andre etasje som er fra gammelkirka på øya. Kirken ble innviet i 1839, og stod til år 1900 da det ble bestemt at man trengte en større kirke på øya. Materialer og innbo ble solgt på auksjon ble brukt i hus og andre bygninger rundt om på Røst. 

Hva er gjort til nå?

Fjerne malerpapp - Å fjerne malerpapp skulle vise seg å være en omfattende jobb. Flere dager ble viet til å ta ned lag på lag med papp festet med spiker. Deretter ble bjelker pusset forsiktig ned, og taket og vegger med panel pusset eller vasket forsiktig med salmiakk. 

Gulv - Gulvplanker på kjøkkenet, i gangen og i grua ble tatt opp og isolert med trefiberisolasjon før de opprinnelige gulvplankene i kjøkkenet ble vasket godt og lagt på igjen.

Rett under gulvplankene i gangen og i grua var det stein og jord, så før snekkeren lagde nytt stubbloft og isolerte gulvet (også her med trefiberisolasjon), så ble det gravd ut ca. 40 cm dypt med store og små stein og bøtter med sand – det tok hele familien to hele dager.

Gulvplankene her var så råtne at det måtte legges nytt gulv. Her ble det valgt plank i omtrentlig samme dimensjon som før, og som også skal males i opprinnelig farge.

Under stue er det en kjeller, så her ble gulvet isolert med trefiberisolasjon fra undersiden.

Dører og vinduer - Alle vinduene og ytterdør ble tatt ut av den lokale snekkeren på øya og deretter lagt på paller og sendt til restaurering av firma Walløe & Nilsen AS i Bergen. Etter et opphold sørpå, er de er nå tilbake på Røst og på plass i huset. 

Tak - Taket var i god stand men takdekket var veldig slitt av vær og vind og forsterket med asbest.

Det har derfor blitt lagt nytt tak med minimalt av trefiberisolasjon, nytt takdekke som er likt det gamle med nye vindskier i samme dimensjon.

Vegger -  Når bordkledningen kom av viste det seg at det var råte på flere steder enn antatt. To hele bjelker/stokker måtte byttes ut samt deler av bjelkene under flere av vinduene i begge etasjer. Etter en post på Røst sin Facebook-side, kom vi i kontakt med en Røstværing som gav oss to flotte bjelker. I tillegg har vi brukt bjelker fra den falne låven til reparasjon av lafteverk. Vi har derfor ikke hatt noen utgifter til reparasjon av lafterverk (gjenbruk fremdeles i praksis her).

På senhøsten ble huset sikret for vinteren. Det blir aldri veldig kaldt på Røst, men det blåser alltid. Etter flere diskusjoner med bygningsverns-bransjen, landet vi på å sette på lekter, en kombinasjon av asfaltplater (på to vegger) og et tynt lag med trefiberisolasjon  på to andre vegger samt vindsperre. På grunn av konstant vind måtte veggene fylles med noe for å hindre at vindsperrene blafrer og revner over tid. Dimensjonene mellom vegger, tak og vindusposter blir ikke nevneverdig forandret og helhetsutrykket på huset forblir det samme. Vi følger "Godt nok"- løsningen som beskrevet på ByggogBevar.no

Nå kan huset stå trygt til sommeren da ny kledning (med noe gjenbruk) kommer på. Vi ønsker at kledningen skal være som opprinnelig, og er nå i ferd med å bestille høvlet sakte-vokst gran til enkel kledning for to vegger (fra Rana Sag) og sakte-vokst furu for dobbel bordkledning for to andre vegger (fra Bygningsvernprosjektet i Bodø Kommune).

Bad - Agnesstua er et lite hus (9 x 4 meter) og det er lavt under taket i alle rom. Det var ikke mulig å få et bad inn i det opprinnelige huset uten å ødelegge mye av det verneverdige og det hadde dessuten vært for lavt under taket til en dusj. Løsningen ble derfor å lage et lite og moderne tilbygg for bad og et vindfang.

Tilbygget ble bygget der det en gang tidligere sto et tilslag. Selv om vi i utgangspunktet ikke ønsket å forandre på husets utseende var dette kompromisset vi var nødt til å akseptere for å gjøre det beboelig.

What´s next?

Restaureringen går sakte men sikkert fremover, været vil vise i hvilket tempo det fortsetter. 

Alle vinduene er nå restaurert med varevinduer, og restaurert ytterdør er tilbake på plass.

- Vi er nå i kontakt med Den gamle låsen for å få riktige dørvridere og låse-system til dørene, forteller Tone. 

Når bordkledning er på plass skal vinduene og restaurert ytterdør settes inn. Deretter tar Tone med seg venninnegjengen oppover på dugnad for å male hele huset. Her skal det legges ett lag med med ren linolje, og tre lag hvit linoljemaling. 

- Vi må også finne stikkontakter og lysbrytere i riktig stil, og deretter lamper, innredning og møbler i Agnesstua-stil. 

Mye stein på Røst

Ute, er neste steg å rydde stein. I tillegg til vind, er det er mye stein på Røst.

- Under gravearbeid rundt og inne i huset har vi opparbeidet oss noen store fine hauger med stein.

Gutta i huset har allerede brukt dager av sommerferien på å sette istand steingarder og nå er planen å bygge en ny steingard, men først må det kunnskap om tørrmuring til fra noen som kunne tenke seg å bidra. 

Familiens tips og erfaringer

- Dette hadde ikke gått uten mye hjelp fra ulike mennesker. Vi har mange å takke, spesielt Arnstein Brekke, Andris og Frank fra Absoluttbygg, Byggtorget på Røst og familie og vennegjeng som har gitt uvurdelig hjelp i prosessen.