Utvendig etterisolering
Utvendig etterisolering regnes som en fasadeendring, og kan derfor utløse søknadsplikt dersom tiltaket:
- endrer bygningens karakter
- medfører fasadeendring som påvirker uttrykk, materialbruk eller proporsjoner
- kommer i konflikt med reguleringsplanens bestemmelser om høyder, estetikk eller utnyttelse
I praksis bruker flere kommuner (f.eks. Oslo) 15 cm som øvre grense for etterisolering som kan unntas søknadsplikt, forutsatt at:
- fasadens karakter ikke endres
- avstandskrav og høydebestemmelser overholdes
- vinduer og detaljer tilpasses slik at uttrykket beholdes
Etterisolering av tak
Etterisolering av tak kan også være søknadspliktig. Selv mindre økninger i takhøyde eller endringer i gesimsutførelse kan anses som karakterendring, og tiltaket må dessuten være i tråd med reguleringsplanens høydebestemmelser.
Innvendig etterisolering
Innvendig etterisolering er normalt ikke søknadspliktig, ettersom tiltaket ikke endrer bygningens eksteriør og faller innenfor SAK10 § 4‑1 om «mindre tiltak i eksisterende byggverk».
Det er likevel viktig å merke seg at innvendig isolering kan være en dårligere teknisk løsning, spesielt i eldre bygninger.
Bygninger med verneverdi eller kulturminnestatus
Dersom bygningen er:
- fredet
- regulert til bevaring
- listeført som kulturminne
Da kan etterisolering, selv mindre tiltak, bli søknadspliktig eller kreve særskilt godkjenning. Dette er både kommunalt (Plan- og bygningsloven) og statlig forvaltet (kulturminneloven).
Reguleringsplan og annen lovgivning
Selv om tiltaket isolert sett kunne vært unntatt søknadsplikt, må det likevel følge:
- kommuneplanens arealdel
- reguleringsplanens bestemmelser om høyder, utnyttelse, estetikk og avstand
- annet relevant regelverk
Dersom etterisoleringen bryter med reguleringsplanen, må tiltakshaver søke dispensasjon.
