Utvendig isolering av yttervegg på et laftet hus
Ved utvendig isolering av ytterveggen får man et sammenhengende isolasjonssjikt. Tiltaket reduserer varmetap fra kuldebroer, gir god vindtetting og riktig utført hindrer det luftlekkasjer. Slik kan du etterisolere en yttervegg som er laftet
Om tiltaket
- Tiltaket reduserer varmetapet gjennom veggen
- Veggkonstruksjonen blir varmere
- Kledningen blir kaldere
- Husets proporsjoner endres
Laft har vært den dominerende huskonstruksjonen i Norge i nærmere tusen år. Det er stor variasjon i lafteteknikker, materialbruk og dimensjoner på tømmeret. Det er sjelden isolasjon bak kledningen i en laftet konstruksjon. Vindtettingen er som regel husmose som legges mellom stokkene og i novene.
Hva kan man isolere med?
- Isolasjonsplater eller isolasjon på rull
- Løs isolasjon som blåses inn bak vindtettplater
- Trefiberisolasjon, linullisolasjon, hampisolasjon, celluloseisolasjon eller mineralull
Man kan bruke en rekke ulike typer isolasjon. Det viktige er at man følger den enkelte produsents anbefalinger og systemer. For eksempel vil noen produsenter kreve at man bruker en dampsperre på varm side for å forhindre fukttransport gjennom isolasjonssjiktet. Hvilken løsning man velger avhenger dessuten av klimatiske forhold.
Hvordan kan man isolere?
- Den gamle kledningen må fjernes. Det bør den også gjøres dersom det skal blåses inn isolasjon. Er det original kledning på huset bør den demonteres for gjenbruk hvis det er mulig. Ellers kan man få laget ny kledning i sammen dimensjoner med tilsvarende profiler.
- Når kledningen er demontert er det god anledning til å sjekke veggens tilstand. Eventuelle skader må utbedres og årsaken til dem kartlegges.
- Isoleres det med 100mm eller mindre trenger man ikke å bruke vindtetting mellom laftestokkene og isolasjonen. Luftlekkasjer i lafteveggen kan føre til at det oppstår kondens på vindsperren og fukt i tømmeret.
- Man lager spikerslag tilpasset mengden isolasjon. Deretter legges isolasjonen inn mellom spikerslagene. Dersom det skal brukes innblåst isolasjon, monteres vindsperreplater først.
- Avhengig av metode, monteres nå vindsperreduk eller plater. Det er viktig at det tettes godt mellom øverste og nederste spikerslag og eksisterende vegg. Blir det luftsirkulasjon her, resulterer det i en skorsteinseffekt som nøytraliserer hele effekten av isolasjonen.
- Den utvendige kledningen må lektes ut for lufting. Man må også sikre seg at eventuell vindsperreduk ikke buler ut på kledningen.
- Den gamle kledningen eller tilsvarende monteres
- Det er viktig å sørge for at det ikke er lekkasjer av varm og fuktig luft fra innsiden og ut i isolasjonssjiktet.
Viktig å huske på
Utvendig isolering medfører gjerne ekstrakostnader. Av hensyn til faren for vannlekkasjer og av estetiske hensyn bør vinduene flyttes ut. Takutspring og grunnmur bør dessuten kompenseres slik at proporsjonene stemmer.
Dersom vinduene også utbedres må man ha en plan for ventilasjonen. I mange gamle hus er det ikke tilstrekkelig med ventiler, så når lekkasjer fra vegg og vinduer forsvinner kan inneklima bli dårlig.
Ekspertens kommentar
Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"
Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhistoriske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomiske svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.
Vegger i eldre hus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få gode løsninger i trehus enn i murgårder.
Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temperatur og fuktforhold er gunstige. for eldre trekonstruksjoner som har stått i mange år under "naturlige" trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den naturlige luftingen av konstruksjonen blir hindret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.
Ved etterisolering av yttervegg må man vurdere om det er behov for spesielle tiltak for å sikre god regnskjerming i overgangen mellom bygningsdeler.
Den utvendige kledningen, listverk, nedløp, hjørnemarkeringer, vannbord ned mor grunnmuren og gesimsdetaljer vil som regel gå tapt. De blir i beste fall erstattet av kopier, men i praksis er dette vanskelig fordi forholdet mellom bygningsdelene endres.
Laftevegger uten eksisterende utvendig panel vil endre karakter sterkt ved utvendig etterisolering.
Når vindussmygene blir dypere, vil det komme mindre dagslys inn i rommene.
