Etterisolering – tenk estetisk!
Mange gamle hus etterisoleres for å oppnå bedre bokormfort og lavere energiforbruk. Mange små tiltak kan gjøres uten at det får konsekvenser for husets utseende, mens noen store inngrep kan endre hele husets karakter. Trå derfor varsomt når det isoleres eller byttes vinduer.
Frem til 1950- tallet var det stor variasjon i hva du kunne finne som isolasjon i veggen, det ble blant annet benyttet kutterspon, sagflis, leire, kiselgur m.m. Mange hus var helt uten isolasjon. I etterkrigstiden ble kravene til energieffektivitet skjerpet og kravene til bokomfort høyere. I dag kan passivhus ha oppimot 40 cm isolasjon i veggene.
Regelverk
Før du setter i gang med tiltak bør du tenke på at bygninger kan være vernet. Da er de enten fredet gjennom kulturminneloven eller vernet gjennom plan- og bygningsloven. Dersom bygningen har et slikt juridisk vern, har kommunen eller fylkeskommunen oversikt over hvilke regler som gjelder. Gjør deg kjent med rammebetingelsene før du setter i gang med planleggingen.
Husk også på at kravene i plan- og bygningsloven skal fremme en bærekraftig utvikling og sikre blant annet visuelle kvaliteter og god teknisk utførelse som ivaretar hensyn til helse, miljø, sikkerhet, energi og universell utforming.
Her finner du alt du trenger å vite for å spare strøm og få et varmere og mer komfortabelt hus
Jakten på kilowatten verktøyet finner tiltakene for akkurat ditt hus
Det er ikke uvanlig at gamle vinduer er konstruert av smekre, men solide materialer. Mest mulig lys skulle slippe inn og vinduene var en viktig del av husets stiluttrykk. Foto: Bygg og Bevar
Om gamle hus og utseende
Det er ikke uvanlig at gamle hus er kompakte og rasjonelt bygget utfra et mål om effektiv bruk av energi. Plassering av hus og vinduer er ofte slik at solen utnyttes for å varme opp bygge. Grunnflaten kan være liten og kompakt for å effektivisere oppvarmingen. Eldre lafte-, bindingsverks- og reisverkskonstruksjoner er gjerne kraftige dimensjonerte og vil til en viss grad magasinere varme. Grunnmuren kan i tilfeller være over meteren tykk.
Utenfra vil imidlertid mange hus gi inntrykk av en letthet og eleganse. Vinduene har gjerne tynne profiler på vindussprosser og rammer. Takene er tynne, og kledningen går gjerne tett inntil grunnmuren. De fleste eldre hus har et takutspring som er godt dimensjonert til bygget – både ut fra et teknisk og estetisk perspektiv.
For de fleste vil imidlertid ikke et gammelt originalt hus tilfredsstille kravene til bokkomfort og energiforbruk. Dessverre er det mange som ikke tenker på at etterisolering og bytte av vinduer kan føre til at huset i stor grad endrer utseende.
Etterisolering og husets utseende
Nå hus bygges i dag dimensjoneres vegger, tak og andre bygningsdeler slik at det tilfredsstiller kravene til energieffektivitet. Dette bestemmer også forholdet mellom bygningsdelene. Sokkelen huset bygges på, samt takutspringet tilpasses bygningens omfang. Vinduene er dessuten plassert slik at de mest mulig flukter med ytterveggen.
Teknisk sett er det beste å isolere bygget fra utsiden. Da unngår man kuldebroer og veggens konstruksjon havner i en "varm" sone. Utvendig isolering kan imidlertid være problematisk på eksisterende bygninger fordi proporsjonene og bygningsdetaljene endres. Konsekvensene vil bli at gesimser og utstikk i gavlene bli mindre, veggene flyttes utover og vil komme langt utenfor grunnmuren, vinduer blir stående dypt inne i veggene, vindskiene blir tykkere og pipe må forlenges. Flytting av takrenner og nedløp er også nødvendig.
Det er mange tiltak som bør iverksettes før man etterisolerer ytterveggene. Isolering av etasjeskiller, utbedring av vinduer, nye varmekilder og tettetiltak bør komme først. Etterisolering av ytterveggen er dessuten et tiltak som sjelden lønner seg dersom man ikke i uansett skal bytte kledning. I så fall bør man benytte sjansen til å isolere, men begrense tykkelsen.
