Tetting av yttervegger
Tetting mot luftlekkasjer på både innvendig og utvendig side har stor betydning for varmetapet gjennom veggene og opplevd komfort. Tiltaket er enkelt og billig og kan stort sett gjøres av huseier selv.
Om tiltaket
- Billig og enkelt å utføre
- Stor del av varmetapet i gamle hus skyldes ufrivillige luftlekkasjer
- Kan forhindre at varm og fuktig inneluft luft trenger ut i konstruksjonen
- Et tiltak som i liten grad er synlig
- Hindrer luftsirkulasjon i veggkonstruksjonen
Tiltaket kan gjennom føres både på utvendig og innvendig side. Alle typer konstruksjoner har områder som kan være utsatt for luftlekkasjer. Dette gjelder spesielt ved overgangene mellom vegg og himling, samt vegg og gulv. I laftede konstruksjoner finner vi ofte utettheter ved novene i hushjørner. Luftlekkasjer finnes også ved opplagringspunkter for etasjeskillerne.
Hva kan man isolere med?
- Man kan benytte dyttestrimler laget av husmose, linfiber, hamp, ull, cellulose- eller trefiberisolasjon m.m., samt mineralull.
- Til vindtetting kan man bruke strimler fra en vindsperreduk
Gamle lister og gerikter bør som langt som mulig bevares. Det er lett å ødelegge noe hvis man bare benytter et brekkjern og rå kraft. Bruker man kiler er sjansen større for å få løs materialene i god stand.
Utvendig tetting
På utvendig side kan det være vanskeligere å komme til for og tette luftlekkasjer. I noen tilfeller er det mulig å fjerne noe av kledningen på punkter man vet er utsatte. Det kan gjelde ved opplagringen av bjelkelaget, ved overgangen mellom sokkel og veggkonstruksjon samt rundt vinduer og dører. På laftede bygninger er det ofte lekkasjer ved syllstokken.
Områdene med lekkasjer avdekkes og sprekkene fylles med isolasjonsmateriale. Man kan dessuten stifte på en strimmel med vindsperreduk. Det beste er imidlertid å montere en heldekkende vindsperre på utsiden, men da må den gamle kledningen demonteres.
Innvendig tetting
Innvendig tetting gjøres på samme måte og med samme materialer som den utvendige tettingen. Områdene du bør tette er:
Langs golvlisten
I vegger av lafteveggen og reisverkskonstruksjoner er det gjerne et hulrom bak det innvendige panelet. Er det sirkulasjon av kald luft her vil den kjøle ned hele veggen. Noe av luften kan dessuten trekke ut gjennom fotlisten. Tett bak fotlisten, ta turen ut å tett langs veggfoten også.
Ved taklisten
I laftehus går gjerne gulvbjelkene gjennom konstruksjonen, her kan det oppstå betydelige luftlekkasjer. Det kan også være store lekkasjer i andre konstruksjoner. Fjern lister og tett.
Hjørner og veggkryss
Det er særlig i laftede bygninger det oppstår luftlekkasjer i hjørnene. Spesielt i hus som har vært flyttet. Her kan det være nødvendig å fjerne eventuell innvendig panel for å tette i de loddrette fugene.
Vær oppmerksom på
Når man demonterer originale panelbord eller listverk er det viktig å være forsiktig for å unngå skader på dem - slik at de kan settes tilbake igjen. Allikevel vil det være fare for at en del originale bygningsdeler går tapt. Lister kan bestilles opp etter originale mål og profil.
Ekspertens kommentar
Tetting av luftlekkasjer er billig og sparer energi. Mye av varmetapet i gamle bygninger skyldes luftlekkasjer utenfra og inn i huset gjennom bygningens ytterkonstruksjoner (infiltrasjon). Når luftlekkasjene er store og hastigheten på lufta er høy - oppleves dette som trekk. Reduseres trekken, øker komforten. Det er i mange tilfeller mulig å gjennomføre tetting uten store inngrep eller endringer av bygningen.
Trekkproblemer er vanligvis knyttet til overganger mellom vegg og andre bygningsdeler som ved grunnmur, vinduer, dører og etasjeskiller, og mellom ramme og karm i vinduer og dører, ved utsparing for pipe, loftsluker og gjennomføringer. Problemer med luftlekkasjer gjennom veggkonstruksjonen kan også forekomme, spesielt gjennom vegger uten vindsperre.
