Kaster du byggavfallet riktig?

Gamle vinduer inneholder en ”cocktail” av miljøgifter (for eksempel PCB, klorparafiner og ftalater). Bruk følgende hovedregel: Finn produksjonsåret som er stemplet inn i metallisten som ligger mellom de to eller tre glassene. Er produksjonsåret mellom 1965 og 1995, inneholder vindusrammen høyst sannsynlig én eller flere miljøgifter. Ikke knus vinduet, men levér det til et kommunalt avfallsmottak, som farlig avfall.

Vinduer med PCB: Se liste over de farlige stoffene i slutten av artikkelen

• Norskproduserte 1965-1975, utenlandske t.o.m. 1979
• Vinduer med klorparafiner/ ftalater:
• Norskproduserte 1975-1990, utenlandske 1980-1995

Les mer på www.ruteretur.no

Fugemasse finner du ofte mellom betong-/ murvegger og dør - samt vinduskarmer. Massen inneholder klorparafiner og PCB, og kan være myk selv etter mange år. Den er vanligvis grå, gråblå, svart eller brun. Kjør ”safe” og lever avfallet mest mulig helt som farlig avfall til godkjent mottak.

• Fugemasse produsert mellom 1960-1978 inneholdt ofte PCB.
• Fra 1970 til 1990 ble klorparafiner brukt i slik masse.
• Begge stoffene er miljøfarlige.

Mange terrasse - og inngangsdører er isolert med hardt (oftest gult) miljøfarlig polyuretanskum, og har tetningslist med miljøgifter rundt vindusfeltet. Lever hele døren som farlig avfall hvis den er produsert før 2003. Er du i tvil, kjør ”safe” og lever den som farlig avfall på godkjent mottak.

• Polyuretanisolasjon produsert før 2003 inneholder KFK- eller HKFK-gass.
• Frigjort gass gjør at ozonlaget reduseres og drivhuseffekten øker.

Er porten isolert, inneholder den ofte polyuretanskum med miljøfarlige KFK- eller HKFK-gasser. Dette finner du ut ved å slå et lite hull i metalloverflaten på porten. Er skummet gult og hardt, skal hele porten leveres som farlig avfall. Hvis porten kun er isolert med mineralull (Glava eller Rockwool) er den ikke farlig avfall. Garasjeporter av tre er ikke farlig avfall, og kan leveres som ”tre”.

Er garasjeporten produsert før 2003, er isolasjonsskummet høyst sannsynlig skadelig for ozonlaget. Porten skal leveres som farlig avfall.

Lister og gulvbelegg i vinyl inneholder store mengder av det miljøskadelige stoffet ftalater, og skal derfor leveres som farlig avfall. Vinylfliser (ofte kvadratiske) kan i tillegg inneholde asbest. Slike fliser er ofte brukt i trapper, ganger og på kjøkken. Vinyl er det samme som PVC. Vær også oppmerksom på limet vinylen er festet med: Er limet sort, og brukt mellom 1950 og 1970, kan det også være asbestholdig. Jobb forsiktig når du fjerner det, bruk egnet verneutstyr og lever limet som farlig avfall.

Linoleum inneholder vanligvis ikke miljøfarlige stoffer. For å avgjøre om det er linoleum eller vinyl, må du se på baksiden: Linoleum er vanligvis lite bøyelig og har strie på undersiden, mens vinyl vanligvis ikke har strie på baksiden.

Asbest kan gi lungekreft. Det er tillatt for privatpersoner å rive asbest på egen eiendom, men bruk beskyttelsesklær og P3-maske som dekker munn og nese.

Vann- og radiatorrør ble frem til 1980 ofte isolert med helsefarlig asbestholdig materiale eller cellegummi. Lagdelt isolasjon med asbestpapp innerst Isolasjonen ligger ofte i tre lag: Hvitmalt gasbind ytterst, deretter brun isolasjon og innerst hvit asbestpapp rett på røret. Lag et knivsnitt og du vil se de tre lagene. Finner du et hvitt materiale innerst, er det sannsynligvis asbestpapp. Asbesten ligger som oftest på hele røret, dvs. både på rette strekk og bend.

1. Asbestmasse direkte på røret

Massen er festet med gasbind og er noen ganger malt. Asbestmassen kan ha svak rosa, lysebrun, lysegrå, beige eller gammelrosa farge. Vanligvis finnes asbestmassen bare på rørbend, røravslutninger og avgreininger. Denne typen asbest avgir lett helsefarlige asbestfibre, og er derfor ikke til å spøke med. Hvis du ønsker å beholde røret intakt må asbesten saneres av et asbestsaneringsfirma. Hvis røret skal rives, kan du plastre inn bendet først, deretter sage av røret på hver side av bendet (ca. 40 cm fra bendet).

Disse er nesten alltid bygget i trykkimpregnert treverk som inneholder miljøgifter. Når slikt treverk skal kastes, må det derfor sorteres som farlig avfall. Når treverket er nytt har det en karakteristisk grønn farge, men denne forsvinner etter noen år. Er du i tvil om treverket er impregnert eller ikke, lever det til avfallsmottaket. Jernbanesviller og telefonstolper med kreosot er ofte brukt i trapper, sandkasser og som forstøtningsmurer i hager. Svillene og stolpene leveres til godkjent avfallsmottak på samme måte som trykkimpregnert treverk. Ved håndtering av kreosotimpregnert tre skal du bruke hansker!

Slik finner du ut om treverket er trykkimpregnert eller ikke:

• Ved grønn farge innvendig er treverket trykkimpregnert, lys farge innvendig eller på undersiden viser at treverket ikke er impregnert.
• Kreosot er et tjærestoff som skader naturen. Stoffet har en tydelig brunsvart farge og lukter tjære.

1. Eternittplater

Mange gamle hus er kledd med eternittplater utenpå. Eternitt inneholder asbest, og platene er derfor farlig avfall.

2. Trykkimpregnert treverk

Trykkimpregnert treverk (grønne planker) er ofte brukt på utsatte deler av ytterkledninger, for eksempel hushjørner, terrasser, hagegjerder, lekter og spiler på tak, vindskier, vannbrett og andre steder som er utsatt for fuktighet. Dette er farlig avfall og skal leveres til godkjent avfallsmottak.

• Ikke brenn trykkimpregnert treverk! Da vil svært giftige gasser, støv og aske bli utviklet.

Store bygg og eneboliger fra 1960- og 1970-tallet med trekledning har ofte vindsperreplater av Internit i ytterveggene. Platene er tynne (ca 3 mm), harde og har gulgrønn eller gulbrun farge. Slike Internitplater inneholder asbest og er farlig avfall.

• For å se Internitplater må du løsne ett av panelbordene og evt. forsiktig skjære et hull i den svarte byggpappen.

Takplater i bølgeeternitt

• Disse takplatene inneholder asbest og er farlig avfall. De ble ofte brukt fram til ca 1975. Fargen er grå eller brunrød.

Dette er et vinylprodukt (ofte grått) som inneholder miljøskadelige stoffer (ftalater).

• Takfolie som er lagt før år 2000 er farlig avfall.
• Takfolie brukes vanligvis bare på flate tak.

Takpapp er ikke farlig avfall. Forskjellen på takfolie (som er farlig avfall) og takpapp ser du ved at pappen normalt har et lag med finknust stein på oversiden.

Takplater som er brukt innendørs kan inneholde asbest (dette gjelder plater både med og uten hull). Er du i tvil: Sortér og lever som farlig avfall! I noen kjellere, fyrron og garasjer finner du litt grovere, grå eternittplater (se bildet). Disse inneholder asbest.

• Asbestholdige plater er gråfargede og harde, og typiske for bygg fra 1950-, 1960- og 1970-tallet.
• Slike plater er farlig avfall.
• Har platene papir på begge sider og er laget i et hvitt, gipsaktig materiale, så er det gips. De inneholder ikke asbest.

Lettvegger og innsiden av yttervegger i bygg fra før 1980, kan være laget av eller dekket med asbestplater. I bolighus er de oftest brukt bak eller rundt vedovner eller i nærheten av piper. For å finne ut hva veggplatene er laget av, må du bruke kniv til å snitte hull i malingen og fjerne sparkelmassen (0,2 – 2 cm tykt lag) som ofte dekker platene. Asbestplater har vanligvis gråhvit farge og er farlig avfall. Gipsplater har papir på begge sider og hvit gips inni. Gipsplater er ikke farlig avfall.

• Trepanel, sponplater, gipsplater eller brun Huntonitt er ikke farlig avfall, men skal sorteres opg leveres til et kommunalt avfallsmottak som treverk og gips.

Skal du fjerne et gammelt kjølerom ser du først etter prefabrikerte dører og vegger (slik som på bildet). Er det brukt prefabrikerte elementer fylt med hardt, gult isolasjonsmateriale (polyuretan), så er det farlig avfall.

• Isolasjonen består av hardt, gult polyuretanskum.
• Frem til 2003 inneholdt skummet miljøfarlige stoffer.

Ventilasjonskanaler av eternitt er grå eller brunrøde, harde og firkantede, ble ofte brukt på 1950- og 1960-tallet til utlufting av kjøkken og bad. Slike kanaler skal, i motsetning til kanaler av stål, håndteres som farlig avfall siden de inneholder asbest.

• Kanalene kan rives ved forsiktig "å dra" kanallengdene fra hverandre.

Gamle oljetanker for fyrings-/parafinolje kan være nedgravd ute eller plassert  i tilknytning til kjellere eller fyrrom. Forurensning fra nedgravde oljetanker representerer en betydelig fare for miljøet! Slike gamle tanker inneholder rester av olje, og kan være isolert med miljøfarlig materiale. Oljetanker skal tømmes/rengjøres av godkjente firma før de graves opp og leveres som farlig avfall. Når en nedgravd oljetank er tatt ut av bruk, skal den ansvarlige gi skriftlig melding om dette til kommunen.

• Generell forhåndsregel: Er du i tvil om et avfall skal karakteriseres som farlig avfall: Håndtér og sortér og lever som farlig avfall.

 Varmepumper inneholder flere miljøfarlige stoffer.

• Det er ulovlig for privatpersoner å demontere varmepumpen selv. Dette fordi det medfører risiko for personskader og i tillegg gir det utslipp av drivhusgasser
• Fagpersoner skal montere og demontere varmepumper for å unngå utslipp av drivhusgasser. Denne bestemmelsen er en del av EUs handlingsplan for å oppfylle Kyoto-forpliktelsene og redusere klimagassutslipp. Regelverket er også innført i Norge som en del av EØS-avtalen
• Alle varmepumper som demonteres må innleveres på godkjent mottaksanlegg. Her vil både selve varmepumpen og HFK-gassene bli behandlet på en mest mulig miljøvennlig måte. Du må betale montøren for jobben med å demontere varmepumpen, men du trenger ikke å betale for at varmepumpen skal leveres på mottaksanlegg. Dette er allerede betalt av de som importerer varmepumper til Norge

Alt av lysarmatur, lamper, ledninger, kabler, kabelkanaler, trekkerør, stikkontakter, brytere, koblingsbokser og elektriske varmeovner er elektrisk avfall. Det er også hvitevarer som kjøleskap, frysere og komfyrer. Ta dem med til avfallsmottaket.

Halvtomme malingsspann, kjemikalieflasker, patroner til lim og fugemasse skal sorteres og leveres som farlig avfall.

Klorparafiner 

Svært skadelig

• skadelig for hjernen (hukommelse, læring)
• nedsatt vekst,
• muligens kreftfremkallende

Hvor 

• Isolasjonsmaterialer
• plast (PVC),
• fugeskum,
• tette- og fugemasser,
• vinduer og ytterdører,
• tapet,
• maling,
• tekstiler,
• bildekk

Ftalater (DEHP)

Svært skadelig

• skader evnen til å få barn,
• skader foster,
• kan trolig gi astma

Hvor 

• Plast (PVC),
• gulvbelegg,
• takbelegg,
• myk plast,
• elektriske produkter, 
• ledninger,
• klær,
• bager,
• leker,
• gummi (sko),
• maling,
• lim

Asbest, asbestpapp

Svært skadelig

• kreftfremkallende, spesielt som fibre. Hold plater ol. helt!

Hvor 

• isolasjon rundt rør
• tak- og veggplater
• brannskillevegger
• plater ved ildsteder/peis og pipe
• ventilasjonskanaler
• lydisolasjon
• vindsperreplater
• gulvbelegg
• lim

Avfall som inneholder asbest skal pakkes slik at det ikke ryr og merkes "Asbest – farlig avfall" og leveres som spesialavfall.

Arsen

Svært skadelig

• svært giftig
• kreftfremkallende

Hvor 

• CCA impregnert (trykkimpregnert) trevirke
• LED-lys og elektriske produkter
• Messing
• Glassvarer (vindusglass og krystall)
• Plast (PVC)
• fugemasse
• Mineralgjødsel
• Bunnstoff
• Tobakk
• Bilbatterier

Bromerte flammehemmere

Svært skadelig

• akutt giftige for livet i vann
• lagres i naturen og hoper seg opp
• Hormonforstyrrende
• fruktbarhetsreduserende
• fosterskadelige
• skader nervesystemet
• Muligens flere langtidseffekter

Hvor

• elektriske produkter
• plastmaterialer
• isolasjonsmaterialer av plast (polystyren)
• tekstiler
• arbeidstøy
• madrasser
• møbler, sengetøy (på institusjoner)
• i transportmidler

Forbud  

• alle produkter som inneholder bromerte flammehemmerne penta-*, okta-*, deka-BDE* og HBCDD*. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-BDE.

*Pentabromdifenlyleter (penta-BDE), Oktabromdifenyleter (okta-BDE), Dekabromdifenyleter (deka-BDE)  samlebetegnelse for disse: Polybromerte difenyletere (PBDE) , HBCDD Heksabromsyklondodekan, Tetrabrombisfenol A (TBBPA)

Bly

Svært skadelig 

• Giftig - akutt giftig som damp
• skader hjernen
• Skader de røde blodlegemene og nervesystemet
• Hemmer hjerneutvikling hos fostre
• små barn er utsatt
• skader evnen til formering
• giftig for livet i vann

Hvor 

• bilbatterier
• firskeredskap
• ammunisjon
• maling
• mobildeksler
• loddetinn
• rød og gul keramikk
• veker i stearinlys
• gardinlodd/ metallbånd
• smykker, krystallglass
• innfatning i blyglassvinduer
• nøkler, lysestaker
• munnstykker til blåseinstrumenter

I eldre linoljemaling inngår bly i blymønje (rustbeskyttelse) og i noen malingsblandinger. Spesielt oransje maling kan være giftig!

• Forbudt i maling og flere andre produkter, noe bruk tillatt men da strengt regulert.

Eternitt

• Se asbest. Andre navn: Asbestolux, Pernit, Internit

KFK- og HKFK-gasser – Klorfluorkarboner og hydroklorfluorkarboner

Svært skadelig

• Skadelig for ozonlaget
• Hvor - Finnes i kjøleskap, isolasjonskum
• Forbudt å bruke, men finnes i gamle produkter

Kreosot

Svært skadelig

• Kan gi sterke allergiske reaksjoner, kreftfremkallende og sterkt irriterende.
• Hvor – Tjære som er brukt til impregnering siden 1800-tallet, jernbanesviller, telefonstolper, værutsatt trevirke.
• Forbudt, men kan finnes i dag på lekeplasser, hager og parker.

PCB - polyklorerte bifenyler

Versting

• Giftige klorforbindelser
• Kan føre til nedsatt imunforsvar
• Skader nervesystemet, kan gi leverkreft, skader fosterutvikling og er akutt giftig for livet i havet selv i små konsentrasjoner 
• Forbudt i 1980, men utgjør fortsatt et betydelig forurensningsproblem

Hvor

• Finnes i isolerglassvinduer produsert i Norge før 1975
• Finnes i isolerglassvinduer produsert i utlandet før 1980
• Det finnes en egen, gratis returordning for vinduer!

Per- og polyfluorerte stoffer (PFOS/PFOA/PFCA)

Svært skadelig

• brytes svært sakte ned
• hoper seg opp i mennesker og dyr
• giftige for livet i vann
• Kan gi fosterskader
• skader evnen til å få barn
• kan føre til redusert fødselsvekt
• økt kolesterol
• sykdommen ulcerøs kolitt
• stoffskiftesykdommer

Hvor 

• impregneringsmidler for tekstiler
• tekstiler
• utemøbler og markiser
• maling og lakk
• bonevoks og polish
• slipp-belegg (kjeler, stekepanner og kakeformer)
• Glansemiddel til oppvaskmaskin
• matemballasje
• mat og bakepapir
• tanntråd
• brannskum
• skismøring
• sykkelsmøring
• elektronikk

Polyretanskum

• Isolerskum som igjen inneholder skadelige stoffer som er ødeleggende for ozonlaget.

PVC

• Plast som inneholder bla ftalater (mykgjørere) og arsen se liste.

Sink

• Skadelig for livet i vann ved større konsentrasjoner.
• Hvor - tilsettes bla linoljemaling for å hindre vekst av svertesopp. Inngår i ulike metallegeringer, finnes i all mat, drikke i form av salter eller organiske komplekser og er livsnødvendig for kroppen i riktige (lave) doser. Brukes som plater på tak og i takrenner og -nedløp, men er da ikke farlig for miljøet.

Trykkimpregnert

• Kan inneholde arsen, se liste.