Isolering av bindingsverk med plater og innblåsing

Hvorfor etterisolere en eldre bindingsverksvegg?

• Reduksjon av fyringskostnader
• Hulrom i eldre bindingsverkkonstruksjon er godt egnet for innblåsing. Hulrommet er ofte ca. 100mm
• Innvendige og utvendige flater kan beholdes uendret 

Hva kan man isolere med?

• Innblåsing med mineralull, trefiber eller celluloseisolasjon
• Plater eller matter av mineralull, trefiber, lin, hamp og cellulose.

Hvordan kan man etterisolere vegg utført som tungt bindingsverk?

I denne erfaringen er det en bindingsverksvegg i gavlen på et laftet hus som ble etterisolert. Takkonstruksjonen var et sperretak

1. Det ble gjort en grundig undersøkelse av bindingsverksveggen før man satte i gang. Den gamle kledningen ble tatt ned og man oppdaget omfattende angrep av borebille. Konstruksjonen var såpass svekket at man var nødt til å erstatte det meste av bindingsverket. Kledningen ble lagret for remontering
2. Svekkede deler av bindingsverket ble byttet ut med nye materialer. Bearbeidingen ble gjort i tråd med eldre byggeteknikk.
3. Den nye bindingsverksveggen ble bygget opp av 8" materialer. Den ble brukt store dimensjoner for å få gavlveggen i flukt med tømmerkonstruksjonen i første etasje (lenke til Solvorn etterisolering av tømmervegg ved innblåsing)
4. På utsiden av bindingsverkskonstruksjonen ble det montert en vindtetting av asfaltsplater. Utenpå asfaltsplatene ble det utlektet med vertikale sløyfer for en liggende og luftet kledning.
5. På grunn av risikoen for høy luftfuktighet ble det montert en dampbrems på innsiden. (lenke ordbok).
6. Hulrommet i bindingsverket ble deretter fylt med celluloseisolasjon.
7. På innvendig side ble det i tillegg foret ut med lekter på 2" utenpå dampbremsen. Dampbremsen ble da inntrukket i veggen. På denne måten minimerer man risikoen for å perforere sjiktet dersom man skal montere skjult elektrisk anlegg eller henge noe opp på veggen.
8. I utforingen ble det lagt inn i plater av trefiberplater. Dersom man bruker en inntrukket dampsperre eller brems bør det være tre ganger så tykk isolasjon på kald side av dampsperren/bremsen som på varm side for å hindre kondens på tettesjiktet.
9. Ettersom veggen ble noe tykkere enn tidligere ble vinduene flyttet lengre ut.
10. Veggen ble deretter kledd på innvendig og utvendig side. 

Ekspertens kommentar

Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhistoriske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomiske svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.

Vegger i eldre hus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få gode løsninger i trehus enn i murgårder.

Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temperatur og fuktforhold er gunstige. for eldre trekonstruksjoner som har stått i mange år under "naturlige" trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den naturlige luftingen av konstruksjonen blir hindret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.

Utmurt bindingsverk er svært utsatt for råteskader og man må være meget forsiktig med å endre fukt- og temperaturforhold ved etterisolering. Endring bør heller ikke skje uten i samråd med antikvariske myndigheter.

Riksantikvaren: Råd om energisparing i gamle hus.