Gamle ovner - Kulturminner eller spiker?
Når kulda kommer og livet leves best i sofakroken, fyrer nordmannen med ved. Og like sikkert som at kulda kommer ser vi oppslagene om pant på den gamle ovnen. Budskapet er: "Bytt ut det gamle skrapet, kjøp ny og rent brennende ovn". I tillegg kan man få flere tusen kroner for å gjøre dette. De gamle ovnene skulle skiftes ut, og det skulle ikke lenger være lov å omsette eller montere dem.
Luftkvaliteten i de største norske byene var så dårlig på vinteren, at tiltak for å begrense svevestøvet måtte til. Teknisk forskrift 97 rammet også de aller eldste vedovnene, til manges fortvilelse
Gamle ovner brenner like rent som nye
Når budskapet om å bytte til rentbrennende ovner formidles, nevnes det skjelden at de gamle har fått amnesti. De trenger ikke være så ille for storbyluften heller. - Fyrer du riktig er de gamle like rentbrennende som de nye, hevder ovnseksperten Anders Sundvold. - Det er ingen ny oppfinnelse å fyre rent og effektivt med ved, hevder Sundvold. - Gamle grindovner, etasjeovner slipper ut mindre svevestøv enn de nye, såkalt rentbrennende. Det er ca 2,5 meter med kanaler inne i ovnen, og da er det ikke mye partikler igjen i den lufta som når pipa. Ikke varme heller. Den er igjen i rommet.
Hva betyr det at ovnen er rentbrennende?
Det hele handler om svevestøv. Fyring med ved gir partikler i luften, et problem som forsterkes i kald luft. De største byene i Norge har derfor innført panteordninger på gamle ovner. I perioder har det vært betalt ut fra 1500 til 5000 kr for å bytte til nye ovner med katalysator. Utslippet skal være mindre enn ti gram partikler pr kilo ved. Bergen kommune satte i januar 2010 av 7 mill til prosjektet. På de 5 årene panteordningen har vart er det delt ut pant for over 5460 ovner i kommunen. - Det gir en årlig reduksjon på ca 67 tonn svevestøv, sier leder for feie- og tilsynsavdelingen ved Bergen brannvesen, Trond Grindheim til bt.no.
Hverdagsantikviteter
Det ble produsert ovner i Norge fra 1600-tallet. Modellene til ovnene ble formet av dyktige treskjærere, mange av dem holder et høyt kunstnerisk nivå. - Gamle ovner er brukskunst på sitt beste, slår Anders Sundvold, daglig leder i Gamle ovner på Leira, fast. Han er en av mange som har gamle ovner som hobby og levebrød. Da den nye tekniske forskriften kom, så det ikke godt ut verken for butikken hans eller for ovnene han er så glad i. Mange klenodier ble til skrapjern og spiker. - Godset i de gamle ovnene er tykt og magasinerer varmen. De kan vare i all tid. Jeg har en barokkovn fra 1690. Den kan holde i minst 200 år til. Jernkvaliteten er super!
Tungt renhold
Det var ikke forurensingen fra disse ovnene som gjorde at produsentene gikk bort fra slike ovnsmodeller etter krigen, og begynte å se på andre fyringskilder som olje og parafin. - Det tok tid og var en tungvindt jobb å rengjøre disse etasjeovnene, forteller Sundvold. - I dag har vi støvsugere, og jobben er gjort på minutter.
Vedfyring er viktig for kulturlandskapet
Hogst til ved er med på å vedlikeholde kulturlandskapet. Færre dyr på beite og avvikling av seterdrift gjør allerede sitt til at utmarka gror igjen. Mindre vedfyring vil bare forsterke igjengroingen. Ved er en fornybar ressurs, og et godt alternativ til olje og parafin. Vedfyring gir ikke noe CO2 tilskudd til klimaregnskapet. Om en trestokk ligger å råtner i skogen, eller brukes til fyring går ut på ett. Andre fornybare ressurser fra skogen er hogstavfall, tynningsvire, tømmer av lav kvalitet og industrielle biprodukter.
Hvilke ovner skal byttes ut?
Sundvold er klar på at de ovnene som er produsert på 1960-70-tallet slett ikke har den kvaliteten de burde hatt. - 7" rør gir like mye varme til pipa som i brennkammeret, med fare for brann. Leca-pipene sprakk!, forteller han. - I en etasjeovn er varmen i brennkammeret 400oC og når lufta når pipa er den på 50oC. Når Forbrukerportalen skriver at "gamle ovner slipper ut 6 ganger så mye svevestøv som nye" er det ovnene produsert etter 1940 vi bør se for oss. Det er slike ovner panteordningen er laget for.
Hvordan ser jeg om ovnen min er eldre enn 1940?
Har du en gammel støpjernsovn, kan den restaureres. I mange hus og leiligheter er ovnen selve smykket i stua. Noen med motiver fra historiske begivenheter, fra eventyrene, kongeportretter, mytologi og bibelhistorie. Det kan være vanskelig å datere gamle ovner, bare noen få har preget inn et produksjonsår. De fleste har derimot produsent og serienummer, som gir et omtrentlig produksjonstidspunkt. Det finnes eksempler på kopier av ovnstyper, som ble produsert på 1700-tallet, som fortsatt er i produksjon i dag.
Har du en ovn med et av disse produsentnavnene, er den produsert før 1940:
Jernverk: Bolvig (Vold), Brunlanes, Dikemark, Egeland, Eidsvold, Fossum, Fritzøe, Froland, Hassel, Holden, Kongsberg, Moss, Næs, Odal, Sognedal, Vigeland, Aadals bruk.
Jernstøperier: Asdøldalen, Barkevig, Brønlund, Colbiørnsvigen, Grimstad, Guldbringdalen, Haugesund, Havstad, Kværner, O. Mustad, Oddernæs, Porsgrund, Pusnæs, Sandnes.*
Kilder:
*Riksantikvarens informasjonsblad: Gamle ovner: Flytting og ombruk.
Nå kan du pante ovnen din, bt.no 14.jan 2010-11-29
Vedfyring - nye forbrenningsprinsipper, forsker Edvard Karlsvik Sintef
Østfoldmuseene- gamle jernovner
Ovner i Historielaget, intervju med Petter Øijord rådgiver for ovnssamlingen ved Norsk jernverksmuseum, av Thorvald Lerberg Nettavisen Liernett 22.04.2007
Tek 10 § 9-10
Tilgangen til fornybar energi i Norge - et innspill til Klimakur 2020. NVE
Utslipp til luft fra vedfyring i Norge. Utslippsfaktorer, ildstedbestand og fyringsvaner SSB 2001/36
Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 2003. SSB 2004/27
Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 10