Hva heter ...? Hvilken type laft er det?
Ukens blogg er hentet fra Heimtveiten
![Heimtveiten. Stallen fra Setesdal skal gjenreises på Norsk Folkemuseum](/media/4024/stall-crop.jpg?width=1600&height=700&v=1d4071da39ae370)
Det er påstått at det i Norge finnes 1000 ulike typer laft. Eller er det bare 1000 ulike navn på klart færre varianter?
Vi har kontaktet vår medhjelper i prosjektet Henning Olstad, vedrørende en spesifisering av laftebenevnelsen, og har fått svar som følger:
"Tja, ikke alltid like lett dette med betegnelser og det er jo mange flytende overganger.
I den grad man kan kalle dette Barkelaft (garpelaft er muligens en dialektversjon av barke) kommer det an på tenkemåten når man lafter.
![Kopiering av originalstokken. Heimtveiten, Norsk Folkemuseum](/media/4023/p4110069.jpg?width=768&v=1d4071da3984b60)
Refererer man til meddragsbreddene når man hogger sidene på barken/halsen så er det innenfor Raulandslaftkategorien. Det var slik jeg oppfattet det når jeg var innom prosjektet. Er barken derimot en fast brøk av dimensjon/høyde/bredde osv kan man kalle det barkelaft.
Mange av laftene i Raulandsserien har ikke kverke fordi det er hugget igjennom det området. Husker vi diskuterte dette med Anders Dalsegg også, og vi var enige om at dette hører til i Raulandslaftserien.
Disse laftene med 6-kanta hals er jo en forenkling eller forenklet utgave av Raulandslaftet, der man har utelatt kverken. Ikke lett å si om en bombastisk kan kalle det for en "dialekt" av Raulandslaftet eller om en skal klassifisere de med ren 6-kanthals som egen gruppe."
![Lafteknute fra Heimtveiten på Norsk Folkemuseum.](/media/4021/p4040085.jpg?width=768&v=1d4071da38eae70)
Henning Olstad, sammen med Jon Godal og Steinar Moldal arbeider for tiden med en ny laftebok.
Dette er noe vi setter stor pris på, og ser veldig fram til å lese.
Legger ved et bilde av laftet som oppfriskning:
På 1850 tømmeret er det lite faste brøker å spore, her virker det som det er hogd etter eget hode og tømmerets rammer som skal felles sammen, kinningsfall, garpe høyde og bredde varierer mye.
![I det eldste tømmeret er det mer stilrent. Lafteknute, Heimtveiten](/media/4022/p4050039.jpg?width=768&v=1d4071da393b780)
I det eldste tømmeret er det mere stilrent, og vi har ikke laftet sammen mer enn to laft av den eldre typen så det skal bli litt spennende å se på nøyere på når vi begynner i sommer.
Laftebenevnelser til debatt
Prosjektet venter på oppstart til Sommer`n 2015. Men vi har ivertfall fått kommentarer på laftebenevnelsen som vi har brukt, og det er fint å få kritiske tilbakemeldinger for det øker vår bevissthet rundt det vi driver med og prøver å formidle.
Svein B. Oppegaard skriver i en epost til oss:
"Jeg refererer til telefonsamtale sist fredag hvor jeg hadde kommentarer til at Henning Olstad på hjemmesiden til Heimtveiten av 5. februar 2013 på side 9 uttaler “laftet er et Raulandslaft og skal få en utdypende beskrivelse senere”.
På et annet sted - med hvit skrift på sort bakgrunn – et bilde datert 12. april 2013 hvor det er skrevet følgende: “Laftet er et garpelaft med synlig kinning på overhogg og underhogg. Men garpen er hogd helt gjennom og opp og har ikke kverke slik som i et Raulandslaft.”
Jeg er forbauset over at Norsk Folkemuseum ikke klarer å presentere det laftet som fremkommer på samtlige fotos fra hjemmesidene som et laft med 6-kanta halsing. Dette er en lafteteknikk som er kjent fra Setesdal og Telemark fra mellomalderen og benyttes fortsatt – spesielt ved magetjeljet virke – blant annet i Vinje/Rauland. Jeg er også kjent med at det har vært benyttet i Setesdal i vår tid.
Det også som forbauser meg er at ingen har kontrollert lafteteknikken i henholdsvis Norske minnesmerker av Arne Berg, bind 1 Alment oversyn side 41 og 42. Videre vises det til Halvard Vreim Laftehus side 47 og sist Kristian Strømshaug Lafting – Emne og omgangsmåte, side 93 Laftehogg 5 og side 94 Laftehogg 7.
Laftehalsen på et Raulandslaft har 8-kantet tverrsnitt på halsen i motsetning til 6-kantet laft.
Jeg håper for Norsk Folkemuseums skyld at museet klarer å rette opp slike elementære feil.
Forøvrig har jeg en del tilleggskommentarer til det som er lagt ut på hjemmesiden som gjelder Heimtveiten, men det vil jeg komme tilbake til .
Jeg håper å få en tilbakemelding på mine kommentarer på lafteteknikken.
Hilsen Svein B. Oppegaard"
Delta i diskusjonen?
Les mer på bloggen eller delta i diskusjonen: Heimtveiten