Bumerke i Bredsgården
Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant man to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Det antas at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.
Det er funnet slike typer merker på Bryggen tidligere og det er flere teorier på betydningen av de. En teori er overtro. Merket skal ha fungert som en beskyttelse mot onde makter. Tidligere er det funnet et likt merke i en annen bygning på Bryggen. Siden vi fant to på samme vegg virker det mindre sannsynlig at det gjaldt overtro i dette tilfellet. Kjøpmannen eller håndverkeren kan ha merket bygget med sin signatur. Men det virker unaturlig at det har vært synlig ett sted og skjult to andre steder. En velkjent teori er at tømmeret kom fra bøndene i distriktet og at de merket tømmeret de hadde felt.
Merket vi fant lengst inn i dråpefallet. Det ser ut som det er brukt stemjern for å lage merket. Foto: Bryggehandverk.
Merket nærmest fronten. Foto: Bryggehandverk
Tidligere funn i Bredsgården 1e. Foto: Bryggehandverk.
Vi gjør et bildesøk på nettet og finner en digital utgave av Vossaboki (Lars Kindem Volum 2 1935). I kapittelet Bumerki på Voss er det en oversikt over 920 bumerker. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen brant i 1702 og det tok kanskje 10-15 år før alt var bygget opp igjen. Blant de 920 bumerkene ligner flere på de vi finner i Bredsgården. Men ser vi på tidsrommet Bryggen ble bygget opp igjen minker antallet. Her er to eksempler som viser likheten til merkene på Bryggen.
Merke Nr 26 er Mikkjel Bø fra 1710 og Nr 71 er Brynjulv Liland fra 1712. Utførelsen av merkingen har nok variert fra gang til gang. Men detaljene som er forskjellen på disse to virker å være beviste og vi kan i dette tilfellet anta at merket tilhører Brynjulv Liland.
Bumerket til Mikkjel Bø 1710 Tavle 2. Hentet fra Vossaboki. Bumerket er ringet inn.
Bumerket til Brynjulv Liland 1712 Tavle 9. Hentet fra Vossaboki. Bumerket er ringet inn.
Brynjulv Liland holdt til på gården Liland. Vossaboki har en side som omhandler gården. Om gården står det bl.a:
“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommisjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 pund 6 mark, at der var ein brukar og vedaskog og fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt at der var ein liten humlagard, skog til brensel og husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.”
Bloggen er laget av handverkerne ved Stiftelsen Bryggen. Den omhandler arbeidet med restaureringen av Bryggen. Hensikten er å formidle deler av handverkeren sin dokumentasjon og å vise mangfoldet i restaureringsarbeidet.
Gården drev med salg av skog. Den ligger i enden av Vangsvatnet og sentral for handelen av tømmer. Videre kan vi lese hvordan handelen av tømmeret foregikk:
“Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste umkring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesummen. Seljaren sytte so for, når vårflaumen korn, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, korn seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flattimber.”
Dette er bumerket vi fant nærmest fronten rotert 180 grader. Merkingen er gjort med fokus på detaljer. Foto: Bryggehandverk.
Det er kjent at tømmeret kom fra distriktene rundt Bergen. Bumerket sammen med teksten over bekrefter at tømmeret i dette tilfellet har blitt flatøksa før det ble sendt til Bergen.
Gitt at bumerket tilhører Liland kan dette være et eksempel på hvordan tømmeret har reist fra Voss til Bryggen. En tysk kjøpmann hyret tymborstridla fra Osterøy til å bygge handelstuen sin. Strilen reiser til Voss for å tinge tømmer av Brynjulv Liland. I slutten av juni drar de til Lilandsosen for å fløte tømmeret til Bergen. I Bergen setter de opp bygningen som i dag heter Bredsgården 1-2a.