Nå kan du høre podkasten "Om hus og folk"

I sommer la kunsthistoriker Mathilde Sprovin i Fortidsminneforeningen og journalist Anette Ramstad i Bygg og Bevar ut på tur i en varebil for å ta pulsen på bygningsvernet: På veien har de vært innom en rekke kjente og ukjente steder og snakket med ildsjeler, eiere og håndverkere som brenner for å ta vare på gamle hus og bygninger. I podkasten blir vi med til alle disse stedene, fra stavkirker og laftede gårdstun til naust og gjenreisingsarkitektur.

Turens mest minnerike sted?

Mathilde: Det er ikke lett å trekke fram ett sted, for det er så store variasjoner. Det slår meg at når en beveger seg utenfor Østlandsområdet så er det interessant å se hvor tett kulturminnene er knyttet til det livet det har vært mulig å leve på stedet. En positiv overraskelse for meg var Mosjøen, der man har et stort trehusmiljø mye takket være en tidlig bevaringsregulering allerede på 1970-tallet.

Anette: Finnmark var veldig spesielt, både det åpne landskapet og den særegne byggeskikken, alle gjenreisingshusene som vitnet om nedbrenningen under andre verdenskrig. Det var sterkt. Hamningberg er noe av det mest eksotiske jeg har opplevd. Røst var en god nummer to. Oldefaren min kom derfra og jeg fikk hjelp av historielaget til å finne fram til de to husene han satte opp der.

Et møte som gjorde spesielt inntrykk?

Anette: Det var så mange fine møter med flotte folk med hjerte for gamle hus, men jeg velger å trekke fram det aller første, med Helge Skinnes på Sunne Nedre i Kongsberg. Han restaurerer dette slektstedet, og det fascinerte meg at han gjør det primært for å redde det, ikke nødvendigvis for å bo der. Det forteller noe om verdien han legger i bygningsarv.

Mathilde: Møtet med etterkrigsbebyggelsen i Nord-Norge. Dette er nye kulturminner, resultat av innsatsen til nyutdannede arkitekter som dro nordover for å bidra til gjenoppbyggingen rett etter krigen. Samtidig er dette pragmatisk arkitektur, ikke prangende og «flott», men den får en verdi når man skjønner sammenhengen den ble skapt i. Jeg må også trekke fram besøket vårt på Nordigard Blessom i Vågå. Dette var et av de få stoppene som ikke var planlagt. Å komme inn på kjøkkenet med den store klebersteinpeisen og bli servert frokost av Ingrid som er odelsjente på en gård med historie tilbake til før Svartedauden! Det var utrolig fint å møte eiere som har vokst opp med at det hviler et ansvar på dem, et ansvar for å føre dette videre.

Hva har dere lært av turen?

Anette: Masse. Jeg har ikke kulturminnefaglig bakgrunn, jeg er journalist og økonom, så jeg har jo lært noe alle stedene vi har vært. Besøket på det sjøsamiske gårdsbruket Elvebakken i Troms og i Polmak i Finnmark ga meg innblikk i samisk kultur og samisk bygningsvern, dette er noe jeg har hatt lyst til å lære mer om siden jeg jobbet hos Riksantikvaren.

Mathilde: Jeg fikk en aha-opplevelse på Røst, der vi møtte Kari-Anne som er sauebonde. Det var nytt for meg hvor viktig dyrehold er for kulturlandskapet også langs kysten, hvor viktig det er for hele økosystemet.