Arkitektur, håndverk og sirkulær økonomi

Arkitekten, redaktøren og kommentatoren Gaute Brochmann lar blikket gli utover et vinterlig tåkelandskap på Lillehammer.

– Arkitektur, sier han, – er i motsetning til industriproduksjon i prinsippet unikt. Men i dag er prefabrikasjon, altså prefabrikerte bygningselementer, blitt en måte å bygge på. Da forsvinner både det håndverksmessige, og det som kan gjøre disse bygningene til spennende arkitektur med et individuelt preg. Jo flere prefabrikerte bygninger, jo kjedeligere bygningsmiljøer får vi. Men samtidig ser vi at bevisstheten rundt eldre bygningsmasse øker. Det er mer status i det å bevare, ikke minst i det å se kvaliteten disse byggene representerer.

Bevaring gjennom ombruk og transformasjon

– Kan du nevne noen prosjekter som du synes er gode eksempler på sirkulærøkonomisk tankegang? 

– Jeg vil trekke frem Sentralen i Oslo. Det er gjenbruk av et tidligere bankbygg som nå er tilrettelagt for kulturformål. Så vil jeg trekke frem Powerhouse Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo. Det er kontorbygg fra 1980-tallet som gjennom rehabilitering ble Norges første energipositive bygg. Det vil si at de produserer mer fornybar energi enn de forbruker. Men nøkkelen til suksess er at det finnes en oppdragsgiver som vil satse og arkitekter som kan løse oppgaven. Ved Kjørbo var Entra Eiendom oppdragsgiver og Snøhetta utførende arkitekter.

– Du har skrevet om et annet Entra-prosjekt i Morgenbladet, Kristian Augusts gate 13 i Oslo, KA13. Selv skriver arkitektfirmaet MAD at det «flytter grenser for gjenbruk og ombruk, og at det innleder en ny tidsregning i byggebransjen når det gjelder sirkulærøkonomi.

– Ja, det må vel være Norges mest sirkulære bygg og MAD-arkitekter var både pådrivere og premissleverandører i denne prosessen. Men nøkkelen til det hele var at Entra faktisk ønsket et slikt prosjekt i eiendomsporteføljen sin. Vi ser den samme tendensen i Obos sitt engasjement på Fornebu. Sirkulærøkonomi er et satsningsområde, men det ser ut til at det er forretningsbyggene som går foran. Selvfølgelig finnes boligprosjekter, slik som på Svartlamon i Trondheim. Men de er vel på mange måter pilotprosjekter som utmerker seg ved sin dristighet.

Se hele intervjuet med Gaute Brochmann 

Hvem driver utviklingen fremover?

– En kunne jo ønsket seg at det var politikerne som gikk først, ikke minst når en ser hvordan de har vært pådrivere for elektriske biler. Men jeg tror nok vi heller må trekke frem eiendomsselskaper som før nevnte Entra Eiendom, Aspelin-Ramm, men også LPO-arkitekter, Grønn byggallianse, Futurebuilt, Miljøstiftelsen Zero, for å nevne eksempler.

Potensialet i byggebransjen er stort, men skal det virkelig monne må det offentlige ta en helt annen rolle enn i dag. Målsetting i kommuneplanene er én ting, men praksis gjerne en helt annen. Det er altfor lett å rive, fremfor å rehabilitere

– Betyr ombruk at vi på sikt vil få en helt ny arkitektur?

- Et interessant spørsmål. Jeg vet ikke. Jeg er avventende.